Bunndyrundersøkelser og vurdering av vannkvalitet i øvre del av Gaulavassdraget. Undersøkelser rettet mot gruvepåvirkning høsten 2023

Abstract

Bergan, M. A. & Aanes, K.J. 2024. Bunndyrundersøkelser og vurdering av vannkvalitet i øvre del av Gaulavassdraget. Undersøkelser rettet mot gruvepåvirkning høsten 2023. NINA Rapport 2455. Norsk institutt for naturforskning. Det er gjennomført undersøkelser av bunndyrsamfunn i øvre del av Gaula og i utvalgte sidevassdrag høsten 2023. Til sammen 13 bunndyrprøver fra Gaula (n=7) og sidevassdrag (n=6) er analysert og vurdert for antatt gruvepåvirkning. I tillegg er stikkprøver av vannkvalitet fra stasjoner i gruveområdene fra de siste årene, og i 2023 vurdert opp mot vannforskriften. Vannprøve-resultatene er anvendt som støtteparameter for bunndyr-resultatene. Undersøkelsene ble gjort for å få et oppdatert biologisk og vannkjemisk datamateriale rettet mot avrenning fra gamle gruver i øvre del av Gaula. Dagens fysisk-kjemiske og biologiske status er uoversiktlig og uklar, og bærer preg av tilfeldige eller utdaterte data som sjelden er satt i sammenheng. Undersøkelsene i 2023 er derfor å anse som et oppstartsarbeid for å skaffe en bedre oversikt over gruveavrenningen og dens betydning for vannmiljøtilstanden i Gaula per i dag. Materialet kan danne grunnlag for videre problemkartlegging, overvåkingsplanlegging og vurdering av tiltaksbehov i forhold til gruveproblematikken i Gaula. Bunndyr Bunndyrundersøkelsene avdekker som forventet stor påvirkning fra tidligere gruveaktivitet i to sidevassdrag som drenerer fra Kjøli- og Killingdal-gruver. Kjølibekken/Storbekken og Gruvbekken er tilnærmet ulevelige for bunndyr og annet akvatisk liv helt ned til samløp med Gaula. Disse to gruveutslippene tilfører Gaula ukjente mengder tungmetaller og betydelig med gruveslam gjennom hele året. I blandsoner etter samløp med Gaula kan det i perioder oppstå metallutfelling som kan være giftige for akvatiske organismer selv ved moderate metallkonsentrasjoner. Øvrige sidevassdrag som ble undersøkt i 2023 viser ingen tegn til gruvepåvirkning, og har en tilfredstillende bunndyrproduksjon og ett forventet normalt biologisk mangfold, med stor andel rentvannskrevende, tungmetallsensitive bunndyr. I hovedelva Gaula viser bunndyrundersøkelsen tegn til gruverelatert belastning på stasjoner nedstrøms de to nevnte sidevassdragene. Sammenlignet med referansestasjoner i hovedelva og sidevassdrag i samme område, viser samlet bunndyrproduksjon og biologisk mangfold en negativ utvikling nedover hovedelva allerede fra stasjoner nedstrøms Kjølibekken/Storbekken. Størst negative effekt observeres på to stasjoner nedstrøms Gruvbekken. Dominansforhold og artsmangfold i bunndyrsamfunnet endres noe, men er først og fremst synlig hos utvalgte enkeltarter og/eller bunndyrgrupper som er antatt følsomme for gruvepåvirkning. Hvorvidt effektene er episodiske og knyttet til vannkjemi (giftige tungmetaller og/eller pH-forstyrrelser), eller skyldes fysisk/mekanisk nedslamming av gruveslam, alternativt begge deler i et samvirke, kan undersøkelsen ikke besvare. Ved vurdering av noen utvalgte nøkkelarters forekomst i bunndyrfaunaen, avdekkes en potensiell negativ biologisk effekt av gruveutslipp ned til om lag 1,7 kilometer nedstrøms samløp med Gruvbekken. I Gaula ved Ålen sentrum, om lag 15 kilometer fra samløp med Gruvbekken, observeres det få eller ingen slike negative effekter som kan knyttes til gruvepåvirkning. Her er bunndyrfaunaen tallrik og mangfoldig, med alle forventede bunndyrgrupper og arter tilstede. Bunndyrfaunaen domineres generelt sett av rentvannskrevende bunndyr, som også er antatt sensitive for tungmetallpåvirkning. Det er likevel spørsmål knyttet til forekomsten av bunndyrgruppen fjærmygg i øvre del av Gaula. Etter samlet belastning fra både Kjøli- og Killingdal-gruver, reduseres antallet av fjærmygg per prøve vesentlig i takt med antatt økt samlet gruveavrenning. Antallet fjærmygg er heller ikke på tilsvarende nivå ved Ålen sentrum i Gaula sammenlignet med referanseområdet. Dette er ikke i tråd med en forventet resipientvurdering av Gaula, hvor en forventer økt tallrikhet av denne bunndyrgruppen, etter hvert som nærings-salttilførsler fra landbruk og bosetting øker nedover vassdraget. Hvorvidt dette skyldes effekter av gruveavrenning eller har andre årsaker kan ikke undersøkelsene besvare. Resipientforholdene i øvre Gaula de siste to årene har hatt et klima med mye nedbør og stor avrenning fra nedbørfeltet som ikke har gruvepåvirkning. Dette kan ha hatt en uttynnende effekt på gruveavrenningens effekt i Gaula. Mye vann bidrar til stor avrenning og stor drift (spredning) av bunndyr fra et «rent» nedbørfelt. Dette kan kamuflere gruveeffekter i de øvre delene av Gaula. Det mangler tilsvarende data fra en omvendt situasjon, (etter lengre perioder med lite nedbør og lav vannføring), for å kunne si noe om miljøstatusen under slike forhold, og for å kunne verifisere en slik resipientvurdering. Bruk av standard forurensningsindekser, inkludert gjeldende indeks for klassifisering av økologisk tilstand etter vannforskriften, kan gi et feil bilde av gruvpåvirkningen i øvre Gaula med side-vassdrag. Årsaken skyldes i første rekke at indeksen er utarbeidet for å klassifisere påvirkning fra organisk materiale og næringssalter, og tar heller ikke hensyn til mengde bunndyr og antall individer per taksa. Naturlig drift og nedstrøms spredning av bunndyr kan føre til feilklassifiseringer. Likevel anvendes indeksen relativt ukritisk på mange påvirkninger, inkludert gruveforurensning, i overvåkingssammenheng i norske vassdrag. Bunndyrdataene fra høsten 2023 kan ikke si noe sikkert om gruveavrenningen har endret seg sammenlignet med forrige undersøkelse i 2016. Datagrunnlaget er for lite, og det mangler data fra flere år (tidsserier) og perioder gjennom året. Videre bidrar ulike årsaker som variasjon i klima og nedbør mellom de ulike undersøkelsene. Samtidig er det benyttet ulike innsamlings- og analysemetoder og fagmiljøer bak undersøkelsene. Vannkvalitet Resultatene fra vannprøvene som ble hentet inn i 2023 viser samlet sett et område som er sterkt preget av tidligere gruveaktivitet. Vannprøvedataene viser store negative og alvorlige effekter på de mest belastede vannforekomstene i området, noe også tidligere analyser av vannkvaliteten har dokumentert. I de siste årene har den fysisk- /kjemiske prøvetakingen i stor grad vært basert på enkeltprøver fra et stort antall mindre elver og bekker (sidevassdrag til Gaula) i området. Frekvensen og omfanget på prøvetakingen, har imidlertid vært for lavt til å kunne fastsette en sikker fysisk-kjemisk vannkvalitet, og for å kunne sammenligne de siste års prøvetakninger med tidligere overvåkningsresultater. Veien videre «Føre-var»-prinsippet er et prinsipp om at man skal unngå vesentlig skade på naturen og miljøet når man fatter beslutninger, og at manglende kunnskap ikke skal brukes som begrunnelse for å unnlate å treffe tiltak. Det vurderes å være et behov for både økt kunnskap og tiltak for å begrense påvirkningen fra gruvene i dag. De tidligere tiltakenes virkning de siste årene, og i årene som kommer, samt graden av vannfylling i gruvesjaktene, er i tillegg uavklart. Dette er spesielt viktig med tanke på at et av våre store, nasjonale laksevassdrag Gaula, er resipient for gruvpåvirkningen. Videre vil tiltak være viktig for å hente igjen viktige natur- og miljøverdier i berørte vannforekomster og elvepartier i gruveområdene. Gjennomgangen av vannprøvedata og bunndyrundersøkelser i 2023 avdekker samtidig et behov for en oppdatert tilstandsbeskrivelse som inneholder strukturerte vanndata som dekker alle årstider og avrenningsforhold, og som gir opplysninger om mengden av metaller som transporteres ut av gruveområdet for å kunne gjøre valg av egnede forurensningsbegrensende tiltak (type og omfang). Tilsvarende er det også behov for informasjon om bunndyrfaunaen gjennom hele året, spesielt etter perioder med lite nedbør og lav vannføring, med prøvetaking av både vinter-/vår- og sommergenerasjoner i tillegg til standard høstprøver. Fiskesamfunnet (ørret) i øvre Gaula er lite undersøkt, og bør også inngå i et overvåkingsprogram som dekker b.la. ungfisktellinger og analyser av tungmetaller i fisk. Et prøvetakingsopplegg bør foregå årlig, slik at man på tidligst mulig tidspunkt kan avdekke negative endringer og uheldige biologiske effekter i Gaula.