Show simple item record

dc.contributor.authorBergan, Morten André
dc.contributor.authorAanes, Karl Jan
dc.coverage.spatialTrøndelag, Gaula, Norge, Norwayen_US
dc.date.accessioned2024-07-05T10:45:00Z
dc.date.available2024-07-05T10:45:00Z
dc.date.issued2024
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3138518
dc.description.abstractBergan, M. A. & Aanes, K.J. 2024. Bunndyrundersøkelser og vurdering av vannkvalitet i øvre del av Gaulavassdraget. Undersøkelser rettet mot gruvepåvirkning høsten 2023. NINA Rapport 2455. Norsk institutt for naturforskning. Det er gjennomført undersøkelser av bunndyrsamfunn i øvre del av Gaula og i utvalgte side-vassdrag høsten 2023. Til sammen 13 bunndyrprøver fra Gaula (n=7) og sidevassdrag (n=6) er analysert og vurdert for antatt gruvepåvirkning. I tillegg er stikkprøver av vannkvalitet fra stasjo-ner i gruveområdene fra de siste årene, og i 2023 vurdert opp mot vannforskriften. Vannprøve-resultatene er anvendt som støtteparameter for bunndyr-resultatene. Undersøkelsene ble gjort for å få et oppdatert biologisk og vannkjemisk datamateriale rettet mot avrenning fra gamle gru-ver i øvre del av Gaula. Dagens fysisk-kjemiske og biologiske status er uoversiktlig og uklar, og bærer preg av tilfeldige eller utdaterte data som sjelden er satt i sammenheng. Undersøkelsene i 2023 er derfor å anse som et oppstartsarbeid for å skaffe en bedre oversikt over gruveavren-ningen og dens betydning for vannmiljøtilstanden i Gaula per i dag. Materialet kan danne grunn-lag for videre problemkartlegging, overvåkingsplanlegging og vurdering av tiltaksbehov i forhold til gruveproblematikken i Gaula. Bunndyr Bunndyrundersøkelsene avdekker som forventet stor påvirkning fra tidligere gruveaktivitet i to sidevassdrag som drenerer fra Kjøli- og Killingdal-gruver. Kjølibekken/Storbekken og Gruvbek-ken er tilnærmet ulevelige for bunndyr og annet akvatisk liv helt ned til samløp med Gaula. Disse to gruveutslippene tilfører Gaula ukjente mengder tungmetaller og betydelig med gruveslam gjennom hele året. I blandsoner etter samløp med Gaula kan det i perioder oppstå metallutfelling som kan være giftige for akvatiske organismer selv ved moderate metallkonsentrasjoner. Øvrige sidevassdrag som ble undersøkt i 2023 viser ingen tegn til gruvepåvirkning, og har en tilfredstil-lende bunndyrproduksjon og ett forventet normalt biologisk mangfold, med stor andel rentvanns-krevende, tungmetallsensitive bunndyr. I hovedelva Gaula viser bunndyrundersøkelsen tegn til gruverelatert belastning på stasjoner ned-strøms de to nevnte sidevassdragene. Sammenlignet med referansestasjoner i hovedelva og sidevassdrag i samme område, viser samlet bunndyrproduksjon og biologisk mangfold en nega-tiv utvikling nedover hovedelva allerede fra stasjoner nedstrøms Kjølibekken/Storbekken. Størst negative effekt observeres på to stasjoner nedstrøms Gruvbekken. Dominansforhold og arts-mangfold i bunndyrsamfunnet endres noe, men er først og fremst synlig hos utvalgte enkeltarter og/eller bunndyrgrupper som er antatt følsomme for gruvepåvirkning. Hvorvidt effektene er epi-sodiske og knyttet til vannkjemi (giftige tungmetaller og/eller pH-forstyrrelser), eller skyldes fy-sisk/mekanisk nedslamming av gruveslam, alternativt begge deler i et samvirke, kan undersø-kelsen ikke besvare. Ved vurdering av noen utvalgte nøkkelarters forekomst i bunndyrfaunaen, avdekkes en potensiell negativ biologisk effekt av gruveutslipp ned til om lag 1,7 kilometer ned-strøms samløp med Gruvbekken. I Gaula ved Ålen sentrum, om lag 15 kilometer fra samløp med Gruvbekken, observeres det få eller ingen slike negative effekter som kan knyttes til gruvepå-virkning. Her er bunndyrfaunaen tallrik og mangfoldig, med alle forventede bunndyrgrupper og arter tilstede. Bunndyrfaunaen domineres generelt sett av rentvannskrevende bunndyr, som også er antatt sensitive for tungmetallpåvirkning. Det er likevel spørsmål knyttet til forekomsten av bunndyrgruppen fjærmygg i øvre del av Gaula. Etter samlet belastning fra både Kjøli- og Killingdal-gruver, reduseres antallet av fjærmygg per prøve vesentlig i takt med antatt økt samlet gruveavrenning. Antallet fjærmygg er heller ikke på tilsvarende nivå ved Ålen sentrum i Gaula sammenlignet med referanseområdet. Dette er ikke i tråd med en forventet resipientvurdering av Gaula, hvor en forventer økt tallrikhet av denne bunndyrgruppen, etter hvert som nærings-salttilførsler fra landbruk og bosetting øker nedover vassdraget. Hvorvidt dette skyldes effekter av gruveavrenning eller har andre årsaker kan ikke undersøkelsene besvare. Resipientforholdene i øvre Gaula de siste to årene har hatt et klima med mye nedbør og stor avrenning fra nedbørfeltet som ikke har gruvepåvirkning. Dette kan ha hatt en uttynnende effekt på gruveavrenningens effekt i Gaula. Mye vann bidrar til stor avrenning og stor drift (spredning) av bunndyr fra et «rent» nedbørfelt. Dette kan kamuflere gruveeffekter i de øvre delene av Gaula. Det mangler tilsvarende data fra en omvendt situasjon, (etter lengre perioder med lite nedbør og lav vannføring), for å kunne si noe om miljøstatusen under slike forhold, og for å kunne verifisere en slik resipientvurdering. Bruk av standard forurensningsindekser, inkludert gjeldende indeks for klassifisering av økolo-gisk tilstand etter vannforskriften, kan gi et feil bilde av gruvpåvirkningen i øvre Gaula med side-vassdrag. Årsaken skyldes i første rekke at indeksen er utarbeidet for å klassifisere påvirkning fra organisk materiale og næringssalter, og tar heller ikke hensyn til mengde bunndyr og antall individer per taksa. Naturlig drift og nedstrøms spredning av bunndyr kan føre til feilklassifise-ringer. Likevel anvendes indeksen relativt ukritisk på mange påvirkninger, inkludert gruvefor-urensning, i overvåkingssammenheng i norske vassdrag. Bunndyrdataene fra høsten 2023 kan ikke si noe sikkert om gruveavrenningen har endret seg sammenlignet med forrige undersøkelse i 2016. Datagrunnlaget er for lite, og det mangler data fra flere år (tidsserier) og perioder gjennom året. Videre bidrar ulike årsaker som variasjon i klima og nedbør mellom de ulike undersøkelsene. Samtidig er det benyttet ulike innsamlings- og ana-lysemetoder og fagmiljøer bak undersøkelsene. Vannkvalitet Resultatene fra vannprøvene som ble hentet inn i 2023 viser samlet sett et område som er sterkt preget av tidligere gruveaktivitet. Vannprøvedataene viser store negative og alvorlige effekter på de mest belastede vannforekomstene i området, noe også tidligere analyser av vannkvaliteten har dokumentert. I de siste årene har den fysisk- /kjemiske prøvetakingen i stor grad vært basert på enkeltprøver fra et stort antall mindre elver og bekker (sidevassdrag til Gaula) i området. Frekvensen og omfanget på prøvetakingen, har imidlertid vært for lavt til å kunne fastsette en sikker fysisk-kjemisk vannkvalitet, og for å kunne sammenligne de siste års prøvetakninger med tidligere overvåkningsresultater. Veien videre «Føre-var»-prinsippet er et prinsipp om at man skal unngå vesentlig skade på naturen og miljøet når man fatter beslutninger, og at manglende kunnskap ikke skal brukes som begrunnelse for å unnlate å treffe tiltak. Det vurderes å være et behov for både økt kunnskap og tiltak for å be-grense påvirkningen fra gruvene i dag. De tidligere tiltakenes virkning de siste årene, og i årene som kommer, samt graden av vannfylling i gruvesjaktene, er i tillegg uavklart. Dette er spesielt viktig med tanke på at et av våre store, nasjonale laksevassdrag Gaula, er resipient for gruvpå-virkningen. Videre vil tiltak være viktig for å hente igjen viktige natur- og miljøverdier i berørte vannforekomster og elvepartier i gruveområdene. Gjennomgangen av vannprøvedata og bunn-dyrundersøkelser i 2023 avdekker samtidig et behov for en oppdatert tilstandsbeskrivelse som inneholder strukturerte vanndata som dekker alle årstider og avrenningsforhold, og som gir opp-lysninger om mengden av metaller som transporteres ut av gruveområdet for å kunne gjøre valg av egnede forurensningsbegrensende tiltak (type og omfang). Tilsvarende er det også behov for informasjon om bunndyrfaunaen gjennom hele året, spesielt etter perioder med lite nedbør og lav vannføring, med prøvetaking av både vinter-/vår- og sommergenerasjoner i tillegg til standard høstprøver. Fiskesamfunnet (ørret) i øvre Gaula er lite undersøkt, og bør også inngå i et over-våkingsprogram som dekker b.la. ungfisktellinger og analyser av tungmetaller i fisk. Et prøveta-kingsopplegg bør foregå årlig, slik at man på tidligst mulig tidspunkt kan avdekke negative end-ringer og uheldige biologiske effekter i Gaula.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.subjectTrøndelagen_US
dc.subjectGaulaen_US
dc.subjectBunndyren_US
dc.subjectElven_US
dc.subjectForurensningen_US
dc.subjectGruvedriften_US
dc.subjectOvervåkingen_US
dc.subjectØkologisk tilstanden_US
dc.subjectVannforskriftenen_US
dc.subjectEnvironmental monitoringen_US
dc.subjectMacroinvertebratesen_US
dc.subjectPollutionen_US
dc.subjectMiningen_US
dc.subjectEcological statusen_US
dc.subjectWater Framework Directiveen_US
dc.titleBunndyrundersøkelser og vurdering av vannkvalitet i øvre del av Gaulavassdraget. Undersøkelser rettet mot gruvepåvirkning høsten 2023en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holder© 2024 Norsk institutt for naturforskningen_US
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480en_US
dc.source.pagenumber106en_US
dc.source.journalNINA Rapporen_US
dc.source.issue2455en_US
dc.relation.projectAndre: Vannvernområde Nea/Nidelva og Gaulaen_US
dc.relation.projectGaula Elveeierlagen_US
dc.relation.projectAndre: Statsforvalteren i Trøndelagen_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2340]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record