Eutrofieringsindeks for småkreps: Crustacean Index of Trophic State (CIT). En trofi-indeks for klassifisering av økologisk tilstand i innsjøer og dammer.
Research report
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3127052Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2374]
Sammendrag
Jensen, T.C., Pilotto, F., Schartau, A.K. & Walseng, B. 2024. Eutrofieringsindeks for småkreps: Crustacean Index of Trophic State (CIT). En trofi-indeks for klassifisering av økologisk tilstand i innsjøer og dammer. NINA Rapport 2436. Norsk institutt for naturforskning.
Småkreps (vannlopper og hoppekreps) er velegnet som miljøindikator og har lenge blitt brukt for vurdering av vannkvalitet i Norge og flere andre land. Småkrepsenes egenhet skyldes at de er følsomme for ulike typer påvirkning, de er vidt utbredt og kan samles inn med enkelt utstyr til en lav kostnad. Småkreps har lenge vært brukt for å vurdere forsuringspåvirkningen av innsjøer, men det er også blitt utviklet flere indekser for bedømmelse av vannkvalitet mht. eutrofiering i utlandet. De fleste andre biologiske kvalitetselementer som er brukt i vurdering av innsjøers eut-rofieringstilstand i Norge reflekterer forholdene i den pelagiske delen av innsjøene. Småkreps vil derfor kunne være et godt supplement fordi gruppen har hovedvekt av litorale arter med en mindre andel pelagiske arter. Gruppen vil derfor samlet sett gi et mer fullstendig bilde av trofitil-standen i en innsjø. Dette prosjektet har hatt som mål å utvikle en eutrofieringsindeks basert på småkreps for tilstandsklassifisering av økologisk tilstand og vurdering av eutrofiering for norske innsjøer og dammer. Arbeidet har bestått i å sammenstille eksisterende data fra innsjøer og dammer langs en eutrofieringsgradient, identifisere referanselokaliteter, klassifisere arters tole-ranse for eutrofiering, etablere og utteste småkrepsbaserte indekser samt å fastsette referanse-tilstand og klassegrenser for den best egnede indeksen. Prøver fra 318 innsjøer og dammer spredt over det meste av landet, men med en hovedvekt fra Øst- og Sørlandet utgjør datagrunn-laget. Datasettet spenner over en total fosfor gradient fra 1 til 2725 μg P l-1 hvorav 131 lokaliteter er regnet som referanselokaliteter. Flere indekser ble testet og tilnærmingen «leave one out cross validation» er brukt for å undersøke sammenhengen mellom de ulike indeksene og total fosfor. Den best egnede indeksen ((følsomme arter – tolerant arter)/total antall arter)+1), baserer seg på artenes følsomhet overfor eutrofiering; kategorisert som følsomme, tolerante eller indif-ferente. Av 103 arter ble 48 kategorisert som følsomme, 17 som tolerante og 29 som indifferente. Indeksverdien avtar med økende næringssaltbelastning. Basert på sammenligning på tvers av kalsium og TOC-klasser foreslår vi totalt fire typer med separate referanseverdier og klassegren-ser for CIT: 1) Klar/humøs/svært humøs, moderat kalkrik og kalkrik; 2) Klar/humøs/svært humøs, kalkfattig og svært kalkfattig; 3) Svært klar, moderat kalkrik og kalkrik; 4) Svært klar, kalkfattig og svært kalkfattig.