Ungfiskundersøkelser i bynære vassdrag i Trondheim kommune i 2023. Overvåking, oppfølging av restaurering og problemkartlegging.

Abstract

Bergan, M. A. 2024. Ungfiskundersøkelser i bynære vassdrag i Trondheim kommune i 2023. Overvåking, oppfølging av restaurering og problemkartlegging. NINA Rapport 2420. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten presenterer resultater fra ungfiskundersøkelser i bekker og småelver i Trondheim kommune i 2023, der både problemkartlegging og oppfølging av restaureringstiltak inngår i resultatvurderingene. Arbeidet i 2023 omfattet 91 stasjoner (avgrensede bekkeområder) i 21 forskjellige vassdrag i kommunen, og inkluderer både anadrome og ferskvannstasjonære strekninger. Vassdragstrekninger utover stasjonene er også undersøkt for å avdekke inngrep og belastninger som medfører økt risiko for å ikke oppnå et godt vannmiljø og økologiske miljømål. Dette kan gi årsaksforklaringer til blant annet mangel på ungfisk av laks/ørret. De beregnede ungfisktetthetene er benyttet til å gjøre en stasjonsbasert økologisk tilstandsvurdering med laksefisk som kvalitetselement i vassdragene. Vassdrag i Trondheim har ørret som naturlig dominerende fiskeart. I vassdrag med anadrom strekning dominerer ørret/sjøørret foran laks. Unntakene er Leirelva (til Nidelva), og Vikelva (på Ranheim), som har god produksjon av både laks og sjøørret. Utover dette skal ål være naturlig forekommende i vassdrag med avrenning til fjorden eller Nidelva/Gaula, men dagens kunnskapsgrunnlag om arten er lavt. Vassdrag i tilknytning til øvre del av Nidelva har introduserte arter som gjedde og ørekyte. Dette er arter som utgjør en stor økologisk trussel for utbredelse og bestandsstørrelse for stedegne ørretbestander i Trondheimsområdet. Enkelte vassdrag og/eller bekkestrekninger er enten fisketomme eller mangler forventede aldersgrupper av ungfisk. Årsaken skyldes enten gamle eller nye inngrep og endringer i bekken eller bekkeløpet, og/eller vannkjemisk forurensning. Andre vassdrag har god ungfisktetthet av ørret eller laks, der vannkvaliteten er god nok, habitatkvaliteten tilfredstillende og de naturlige vandringsveiene for fisk i bekken er intakte. Dette kommer klart fram i vassdrag der det har blitt gjennomført vellykkede restaureringstiltak de siste årene. Her har amn fått tilbake en mer naturlig, opprinnelig produksjonsevne og ungfisktetthet i vassdraget etter de ulike tiltakene. Det er i 2023 funnet klare positive effekter av ulike rettede tiltak og restaureringer i flere vassdrag. For 2023 trekkes først og fremst Leirelva og Vikelva fram som eksempler på vassdrag med svært positiv utvikling i ungfiskbestandene, etter at tiltaksplaner ble utviklet og tiltak igangsatt for vassdragene. Flere bekker skal restaureres eller gjennomgå habitatstyrkende tiltak i tiden fremover. Det er her knyttet store forventninger til blant annet Sjøskogbekken på Ranheim de kommende årene, etter restaurering av både vandringsvei og bekkehabitat i løpet av året 2023. Samtidig understrekes viktigheten av å bevare og verne mindre påvirkede vassdragstrekninger og tilhørende nedbørfelt mot unødvendige inngrep, endringer og belastninger. Overvåkingen av vassdrag i Trondheim kommune de siste årene viser at det generelle inngreps- og forurensningsomfanget øker, og det er et større press på nedbørfelt i mange vassdrag. Særlig nedslamming av bekkehabitater som følge av landbruk og økt inngrepsomfang i nedbørfeltene utgjør i dag en stor trussel for økologisk tilstand. Den relative betydningen av nye belastninger på vassdragene i dag er mye større nå enn for 50-100 år siden, med stadig voksende utfordringer knyttet til sikringsarbeider, veibygging, nydyrking, skogsdrift, massedeponier og urbanisering. Samlet sett utgjør alle disse faktorene en betydelig risiko for uopprettelig degradering og tap av biologisk mangfold i mange vassdrag.