Overvåking av fisk i store innsjøer 2020
Eikland, Knut Andreas; Gjelland, Karl Øystein; Solberg, Ingrid; Lie, Erik Friele; Dokk, John Gunnar; Holter, Tobias
Research report
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3089532Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2357]
Sammendrag
Eikland, K. A., Gjelland, K. Ø., Solberg, I., Lie, E. F., Dokk, J. G. & Holter, T. 2023. Overvåking av fisk i store innsjøer 2020. NINA Rapport 2149. Norsk institutt for naturforskning.
Denne rapporten presenterer resultatene fra fiskeundersøkelsene i syv innsjøer som inngikk i Miljødirektoratets Økosystemovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) -program i 2020. Undersøkelsene ble gjennomført i et eget FoU-prosjekt «Fisk i store innsjøer».
De syv innsjøene Røssvatnet, Limingen, Salvatnet, Snåsavatnet, Selbusjøen, Femunden og Mjøsa ble undersøkt høsten 2020. Samtlige innsjøer ble undersøkt med ekkolodd. Snåsavatnet, Femunden og Mjøsa var de eneste innsjøene som ble prøvefiska med pelagisk partrål. Snåsavatnet og Femunden ble prøvefiska med bunngarn.
Snåsavatnet ble i 2021 klassifisert til moderat tilstand som følge av den store tilbakegang i røyebestanden siden 1980-tallet. Dersom det vært gjennomført undersøkelser i litoralsonen i Limingen i 2020, og det hadde gitt samme resultat som ved undersøkelsene i 2016 ville fiskesamfunnet i Limingen vært klassifisert til dårlig tilstand på grunn av en sterk tilbakegang fra før reguleringen. Limingen ble likevel klassifisert til god tilstand, ettersom det i ØKOSTOR-programmet frem til 2020 kun beregnes tilstand basert på undersøkelser i det enkelte undersøkelsesår. Røssvatnet, Snåsavatnet og Limingen har bestander av fremmede fiskearter og er derfor nedklassifisert til maksimalt god tilstand. Femunden, Mjøsa og Salvatnet ble klassifisert til svært god tilstand som ved tidligere undersøkelser, til tross for endringer i tetthet av fisk og biomasse i flere innsjøer. Noen endringer kan tilskrives en justering av formelen for ekkostyrke og lengde på fisk, mens store endringer i forholdet mellom krøkle og sik i Mjøsa tyder på dynamiske fiskesamfunn som bør undersøkes nærmere for å øke kunnskapsnivået om bestandene og bidra til en sikrere tilstandsklassifisering.