Show simple item record

dc.contributor.authorEikland, Knut Andreas
dc.contributor.authorGjelland, Karl Øystein
dc.contributor.authorSolberg, Ingrid
dc.contributor.authorLie, Erik Friele
dc.contributor.authorDokk, John Gunnar
dc.contributor.authorHolter, Tobias
dc.date.accessioned2023-09-14T13:28:00Z
dc.date.available2023-09-14T13:28:00Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.isbn978-82-426-4941-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3089532
dc.description.abstractEikland, K. A., Gjelland, K. Ø., Solberg, I., Lie, E. F., Dokk, J. G. & Holter, T. 2023. Overvåking av fisk i store innsjøer 2020. NINA Rapport 2149. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten presenterer resultatene fra fiskeundersøkelsene i syv innsjøer som inngikk i Miljødirektoratets Økosystemovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) -program i 2020. Undersøkelsene ble gjennomført i et eget FoU-prosjekt «Fisk i store innsjøer». De syv innsjøene Røssvatnet, Limingen, Salvatnet, Snåsavatnet, Selbusjøen, Femunden og Mjøsa ble undersøkt høsten 2020. Samtlige innsjøer ble undersøkt med ekkolodd. Snåsavatnet, Femunden og Mjøsa var de eneste innsjøene som ble prøvefiska med pelagisk partrål. Snåsavatnet og Femunden ble prøvefiska med bunngarn. Snåsavatnet ble i 2021 klassifisert til moderat tilstand som følge av den store tilbakegang i røyebestanden siden 1980-tallet. Dersom det vært gjennomført undersøkelser i litoralsonen i Limingen i 2020, og det hadde gitt samme resultat som ved undersøkelsene i 2016 ville fiskesamfunnet i Limingen vært klassifisert til dårlig tilstand på grunn av en sterk tilbakegang fra før reguleringen. Limingen ble likevel klassifisert til god tilstand, ettersom det i ØKOSTOR-programmet frem til 2020 kun beregnes tilstand basert på undersøkelser i det enkelte undersøkelsesår. Røssvatnet, Snåsavatnet og Limingen har bestander av fremmede fiskearter og er derfor nedklassifisert til maksimalt god tilstand. Femunden, Mjøsa og Salvatnet ble klassifisert til svært god tilstand som ved tidligere undersøkelser, til tross for endringer i tetthet av fisk og biomasse i flere innsjøer. Noen endringer kan tilskrives en justering av formelen for ekkostyrke og lengde på fisk, mens store endringer i forholdet mellom krøkle og sik i Mjøsa tyder på dynamiske fiskesamfunn som bør undersøkes nærmere for å øke kunnskapsnivået om bestandene og bidra til en sikrere tilstandsklassifisering.en_US
dc.description.sponsorshipMiljødirektoratet: M-2586|2023en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2149
dc.subjectbasisovervåkingen_US
dc.subjectstore innsjøeren_US
dc.subjectvannforskriftenen_US
dc.subjectfiskeundersøkelseren_US
dc.subjectekkolodden_US
dc.subjectprøvefiskeen_US
dc.subjectpelagisk trålen_US
dc.subjectFISTen_US
dc.subjectØKOSTORen_US
dc.subjectsurveillance monitoringen_US
dc.subjectlarge lakesen_US
dc.subjectEU Water Framework Directiveen_US
dc.subjecthydroacoustic monitoringen_US
dc.subjectpelagic trawlen_US
dc.titleOvervåking av fisk i store innsjøer 2020en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber70en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2275]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record