Planlagt utbyggingsareal i Norge. Identifisering av mulig framtidig utbyggingsareal i kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven

Abstract

Simensen, T., A’Campo, W., Atakan, A., Heggdal, J. E., Aune-Lundberg, L., Vagnildhaug, A., Kristensen, Ø. og Lindaas, G. O. 2023. Planlagt utbyggingsareal i Norge. Identifisering av mulig framtidig utbyggingsareal i kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven. NINA Rapport 2310. Norsk institutt for natuforskning. NINA har i samarbeid med Nordfjord EDB, NIBIO og Agder Fylkeskommune undersøkt hvor store arealer som er avsatt til framtidig utbygging i gjeldende arealplaner etter plan- og bygningsloven, men som ikke enda er bygget ut. Disse områdene kaller vi arealreserver for utbygging. Arealreserven omfatter både hele planområder som ennå ikke er bygd ut, og ledige byggearealer i områder som allerede er delvis bebygd. Vi har brukt oppdaterte, offisielle og offentlig tilgjengelige data for kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven for å estimere arealreserver for utbygging i Norge. Resultatet er et geografisk datasett som indikerer planlagte, men ikke utbygde, utbyggingsområder i kommunene. Datasettet inneholder resultater fra planlegging på flere detaljnivåer fra detaljerte reguleringsplaner til oversiktsplaner (kommuneplanens arealdel). Digitale plandata på kommuneplannivå var tilgjengelig for 314 av 356 kommuner (88%), mens reguleringsplandata for deler av kommunens areal var tilgjengelig for 354 av 356 kommuner (99%). For områder med plandata estimerer vi planlagt utbygd areal i Norge for bolig, fritidsbolig og næringsformål til å være 2 166 km², eller 2 166 000 dekar. Samlet arealreserve for disse formålene utgjør dermed 0,7% av Norges fastlandsareal (323 808 km²). Til sammenligning er eksisterende bebygd areal i Norge i dag 5 694 km² (1,8% av landarealet). Resultat av analysen viste at 987 km² landareal er satt av til byggeområder for fritidsbolig, 453 km2 er satt av til byggeområde for bolig, mens 726 km² er satt av til ulike former for næringsareal. Av den totale arealreserven for bolig, fritidsbolig og næring ligger 68,4% i områder avsatt til byggeområde i kommuneplaner og kommunedelplaner. 31,6% av arealreserven omfattes av reguleringsplan. Omfanget av eventuelle utbygginger innen arealreserven er avhengig av hvor tett områdene eventuelt bygges ut. Vi vurderte hvor arealreserven er lokalisert i forhold til utvalgte miljø- og samfunnstema. For bolig-, fritidsbolig- og næringsområder fant vi følgende hovedfunn: • Dominerende arealtype i arealreserven er skog med 1 364 km² og 63% av arealreserve for bolig, fritidsbolig og næring. • 354 km² av arealreserven er lokalisert i leveområder for villreinen. • Samlet planlagt utbygging på myr er 164 km². • Arealreserve på jordbruksareal summerer seg til 139,5 kvadratkilometer, som tilsvarer 139 500 dekar dyrket mark. Til sammenligning har 69 745 dekar jordbruksmark blitt bygd ned i perioden 2010–2022, mens årlig omdisponering fra jordbruksareal til andre arealtyper har ligget mellom 3 584 dekar og 7 140 dekar. Regjeringens mål for omdisponering av dyrka mark til andre arealformål er satt til maksimalt 2 000 dekar pr år, og målet skal nås innen 2030. • 85 km² av de planlagte utbyggingsarealene er lokalisert i potensielt tilgjengelige deler av 100-metersbeltet i strandsonen langs sjø. • 67 km² av det planlagt utbygde arealet ligger i landskapsområder over skoggrensen. • 37 km² av det planlagte utbyggingsarealet er lokalisert i områder som er viktige for å bevare store bestander av ville fuglearter såkalte «Important Bird Areas». • 4 km² av det planlagt utbygde arealet ligger i områder med fare for snøskred, sørpeskred, steinsprang, jordskred og flomskred. • 1,6 km² av det planlagt utbygde arealet ligger i områder med flomsoner for tiårsflom langs vann og vassdrag. For mange planlagte områder indikerer resultatene fra analysen dermed konflikt med flere av målsettingene fra gjeldende arealpolitikk, uttrykt gjennom nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging. Det er stor variasjon mellom kommunene i alder og kvalitet på plandata. En tredjedel av arealreserven stammer fra planer som trådte i kraft i forrige århundre (dvs. eldre enn år 2000). Mange arealplaner mangler i offentlige databaser, men vi vet ikke hvor mange planer dette gjelder. Videre er det etterslep på oppdatering av både plandata og bygningsdata i offentlige databaser, noe som påvirker anslaget av planlagt versus utbygd areal. Tallene i rapporten må derfor ansees som usikre anslag, som kan forbedres med bedre og oppdaterte data fra kommunene.