Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna. Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/284540Utgivelsesdato
2015Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2350]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Originalversjon
NINA rapport. 63 p. Norsk institutt for naturforskning, 2015Sammendrag
Elvemusling finnes i Begna innenfor Vannområde Valdres på strekningen fra Bagn til innløpet i Sperillen; en strekning på 40-45 km. På grunn av lav rekruttering kan ikke bestanden karakteriseres som levedyktig, og tiltak for å styrke rekrutteringen er nødvendig hvis man ønsker å opprettholde en levedyktig bestand i Begna. Det er ikke påvist elvemusling i noen av sidebekkene til Begna på denne strek-ningen, men elvemusling finnes i den delen av Begna som ligger i Buskerud fylke (Ådalselva).
Aktivitetene i nedbørfeltet til Begna har endret seg over tid, og tømmerfløting som tidligere endret både elveløp og vannkvalitet forekommer ikke lenger. I moderne tid har vannkraftreguleringene i vassdraget gitt de største endringene med hensyn til hydrologisk regime og endring i miljøbetingel-sene for vannlevende organismer. Det kan likevel være vanskelig å identifisere hvilken enkelt-faktor som har hatt størst negativ betydning for elvemuslingbestanden i Begna, men faktorer som vi antar har virket negativt har vært:
- Forandringer i hydrologisk regime på grunn av vassdragsregulering
- Fysiske inngrep i og langs elveløpet (forbygninger)
- Ødelagt habitat i deler av vassdraget (elvekraftverk)
- Eutrofiering; noe høye verdier av nitrogen og fosfor
- Lav tetthet av ørretunger (som vertsfisk for muslinglarvene)
- Innføring av fremmede arter (gjedde)
- Tømmerfløting (fram til 1968)
Mer usikkert er effekten av stedvis manglende eller svakt utviklet kantsone og lokal (?) forurensning (periodevis høye verdier av kobber).
I handlingsplanen for elvemusling i Norge er målet for arbeidet med forvaltning av elvemusling i et langsiktig perspektiv at den skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende naturlige populasjoner skal opprettholdes eller forbedres. For Begna vil det bety at forholdene må forbedres slik at rekrutteringen styrkes for at bestanden kan øke i antall på lang sikt.
Tiltak som kan være aktuelle for å gjenskape gode oppvekstsvilkår for elvemusling kan være:
- Arbeide videre med å redusere næringstilførselen. Mengde total fosfor og nitrogen ligger periodevis over det som man tror er grenseverdien for god rekruttering hos elvemusling
- Kartlegge årsaken til periodevis høye verdier av kobber
- Opprettholde en god minstevannføring
- Styrke ørretbestanden i hele vassdraget, men spesielt nedenfor Eidsfoss
- Forsterke muslingbestanden ved kunstig infeksjon av ørretunger og/eller oppdrett og utsetting av unge muslinger fra kultiveringsanlegg
- Flytting av muslinger innad i vassdraget
- Etablering av kantsoner som gir bedre skygge og filtrerer jord- og leirpartikler og næringssalter fra overflateavrenning
- Ta større hensyn til elvemusling, og sette krav til konsekvensutredninger i alle saker som berører de delene av Begna som har elvemusling
- Informasjon - god formidlingsstrategi og kommunikasjon med sentrale brukergrupper
- Oppfølging og tiltaksovervåking
En bestand av elvemusling som opprettholder naturlig rekruttering i Begna vil være det synlige beviset på god vannkvalitet og god økologisk status.
elvemusling, tiltaksplan, Begna, freshwater pearl mussel, management plan, River Begna