Show simple item record

dc.contributor.authorJohnsen, Stein I.
dc.contributor.authorStrand, David A.
dc.contributor.authorVrålstad, Trude
dc.contributor.authorKollerud, Elin
dc.contributor.authorBergerud, Johan
dc.contributor.authorSandem, Kjetil
dc.contributor.authorSandodden, Roar
dc.contributor.authorWivestad, Terje
dc.coverage.spatialNorge, Viken, Innlandet, Trøndelagen_US
dc.coverage.spatialNorge, Viken, Innlandet, Trøndelag
dc.date.accessioned2021-09-13T11:56:59Z
dc.date.available2021-09-13T11:56:59Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-426-4770-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2775442
dc.description.abstractJohnsen, S.I., Strand, D.A., Vrålstad, T., Kollerud, E., Bergerud, J., Sandem, K., Sandodden, R. & Wivestad, T. 2021. Signalkreps (Pacifastacus leniusculus) i Norge - Historikk, utbredelse og bestandsstatus. NINA Rapport 1991. Norsk institutt for naturforskning. Signalkreps (Pacifastacus leniusculus) ble oppdaget for første gang i Norge i 2006. Siden da har den blitt funnet flere steder i landet, og den har også etablert seg i store vassdrag som Halden-vassdraget. Trolig vil den også etablere seg i nedre deler av Glomma, der den ble oppdaget ved Askim i 2020. Gjennom innsamling av miljø-DNA, ble signalkreps innlemmet i overvåkingsprogrammet for edelkreps fra og med 2018. Større undersøkelser i lokaliteter med signalkreps har imidlertid blitt rapportert enkeltvis. I denne rapporten gir vi en oversikt over historikk og utbredelse av signalkreps i Norge. Signalkreps er nå etablert i fire vassdrag, og den er også mulig etablert i Kvesjøen (Ångermanälven). Signalkreps er utryddet fra to mindre vannsystemer, Dammane i Telemark og på Ostøya i Bærum (anlagte golfbanedammer). Relativ bestandstetthet synes å variere både som følge av når signalkreps ble satt ut (bestandsalder) og som følge av biotiske og abiotiske forhold. Alle signalkrepsbestander som er undersøkt i Norge har vært infisert med Aphanomysis astaci (som forårsaker krepsepest hos edelkreps), men andel infiserte individer (prevalens) og agens-nivå varierer mellom bestandene. I Skittenholsvatnet og Oppsalvatnet (Fjelnavassdraget) var kun 27 % av individene infisert, og agensnivåene var relativt lave. I Øymarksjøen, hvor det ble analysert 44 kreps var hele 86 % av individene infiserte og agensnivåene generelt høyere. I Glomma mellom Braskereidfoss og Vormsund, Vrangselva, Billa, Mossevassdraget og i Buåa har krepsepestutbrudd i vassdraget eller, på burgående edelkreps ført til mistanke om ulovlig utsetting av signalkreps. Søk etter miljø-DNA og kartlegging med teiner har imidlertid ikke påvist signalkreps i disse områdene. Alle funn av signalkreps i Norge har bakgrunn i ulovlige utsettinger. I tillegg til egenspredning viser en større kartlegging i både Haldenvassdraget og Store Le i 2020 at det også har funnet sted flere ulovlige utsettinger innad i disse vassdragene. I Haldenvassdraget er nå signalkreps etablert fra Rødnessjøen og helt ned til Femsjøen, stedvis med høye tettheter. I tillegg kan det forventes at bestandstettheten vil øke i store deler av vassdraget. Sammen med en ekspanderende bestand i Store Le og en mulig etablering og spredning i de nedre delene av Glomma utgjør disse bestandene en stor risiko for videre spredning.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1991
dc.subjectSignalkrepsen_US
dc.subjectBestandsstatusen_US
dc.titleSignalkreps (Pacifastacus leniusculus) i Norge - Historikk, utbredelse og bestandsstatusen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.source.pagenumber35en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2317]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record