• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • NINA Rapport/NINA Report
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • NINA Rapport/NINA Report
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Signalkreps (Pacifastacus leniusculus) i Norge - Historikk, utbredelse og bestandsstatus

Johnsen, Stein I.; Strand, David A.; Vrålstad, Trude; Kollerud, Elin; Bergerud, Johan; Sandem, Kjetil; Sandodden, Roar; Wivestad, Terje
Research report
Thumbnail
View/Open
Rapport (2.670Mb)
URI
https://hdl.handle.net/11250/2775442
Date
2021
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [2044]
Abstract
Johnsen, S.I., Strand, D.A., Vrålstad, T., Kollerud, E., Bergerud, J., Sandem, K., Sandodden, R. & Wivestad, T. 2021. Signalkreps (Pacifastacus leniusculus) i Norge - Historikk, utbredelse og bestandsstatus. NINA Rapport 1991. Norsk institutt for naturforskning.

Signalkreps (Pacifastacus leniusculus) ble oppdaget for første gang i Norge i 2006. Siden da har den blitt funnet flere steder i landet, og den har også etablert seg i store vassdrag som Halden-vassdraget. Trolig vil den også etablere seg i nedre deler av Glomma, der den ble oppdaget ved Askim i 2020. Gjennom innsamling av miljø-DNA, ble signalkreps innlemmet i overvåkingsprogrammet for edelkreps fra og med 2018. Større undersøkelser i lokaliteter med signalkreps har imidlertid blitt rapportert enkeltvis. I denne rapporten gir vi en oversikt over historikk og utbredelse av signalkreps i Norge.

Signalkreps er nå etablert i fire vassdrag, og den er også mulig etablert i Kvesjøen (Ångermanälven). Signalkreps er utryddet fra to mindre vannsystemer, Dammane i Telemark og på Ostøya i Bærum (anlagte golfbanedammer). Relativ bestandstetthet synes å variere både som følge av når signalkreps ble satt ut (bestandsalder) og som følge av biotiske og abiotiske forhold.

Alle signalkrepsbestander som er undersøkt i Norge har vært infisert med Aphanomysis astaci (som forårsaker krepsepest hos edelkreps), men andel infiserte individer (prevalens) og agens-nivå varierer mellom bestandene. I Skittenholsvatnet og Oppsalvatnet (Fjelnavassdraget) var kun 27 % av individene infisert, og agensnivåene var relativt lave. I Øymarksjøen, hvor det ble analysert 44 kreps var hele 86 % av individene infiserte og agensnivåene generelt høyere.

I Glomma mellom Braskereidfoss og Vormsund, Vrangselva, Billa, Mossevassdraget og i Buåa har krepsepestutbrudd i vassdraget eller, på burgående edelkreps ført til mistanke om ulovlig utsetting av signalkreps. Søk etter miljø-DNA og kartlegging med teiner har imidlertid ikke påvist signalkreps i disse områdene.

Alle funn av signalkreps i Norge har bakgrunn i ulovlige utsettinger. I tillegg til egenspredning viser en større kartlegging i både Haldenvassdraget og Store Le i 2020 at det også har funnet sted flere ulovlige utsettinger innad i disse vassdragene. I Haldenvassdraget er nå signalkreps etablert fra Rødnessjøen og helt ned til Femsjøen, stedvis med høye tettheter. I tillegg kan det forventes at bestandstettheten vil øke i store deler av vassdraget. Sammen med en ekspanderende bestand i Store Le og en mulig etablering og spredning i de nedre delene av Glomma utgjør disse bestandene en stor risiko for videre spredning.
Publisher
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Series
NINA Rapport;1991

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit