Bunndyrovervåking i mindre vassdrag i Trondheim kommune. Undersøkelser i 2020

Abstract

Bergan, M.A. 2021. Bunndyrovervåking i mindre vassdrag i Trondheim kommune. Undersøkelser i 2020. NINA Rapport 1988. Norsk institutt for naturforskning. På oppdrag fra Trondheim kommune har NINA foretatt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i bekker og mindre elver i kommunen. 32 bunndyrprøver er innsamlet i løpet av oktober i 2020, fra stasjoner i vassdrag av typen bekker eller små elver i kommunen. Hensikten var å vurdere vannforekomstenes vann- og miljøkvalitet, og klassifisere økologisk tilstand med bunndyr som kvalitetselement. Økologisk tilstand ble klassifisert ved bruk av interkalibrerte klassegrenser knyttet til forurensningsindeksen ASPT, samtidig som EPT-indeks, BMWP-indeks og ekspert-vurdering også er anvendt ved miljøbedømmingen av bunndyrfaunaen. Undersøkelsene er en del av Trondheim kommunes årlige overvåking av vannkilder. En oppsummering av resultatene finnes også i kommunens egen årlige rapportserie fra vannovervåkingen. Av totalt 32 undersøkte stasjoner oppnådde tre stasjoner «Svært god» økologisk tilstand ved bruk av ASPT-indeks som klassifiseringsmetode. Videre oppnådde 14 stasjoner miljømålet om «God» økologisk tilstand. Ni stasjoner hadde noe avvik fra miljømålet, og ble klassifisert til «Mo-derat» økologisk tilstand. Seks stasjoner ble klassifisert å ha betydelige avvik fra forventet mil-jømål, med store vannkjemiske og hydromorfologiske utfordringer, og ble klassifisert til enten «Dårlig» eller «Svært dårlig» økologisk tilstand. Det er relativt store årlige variasjoner i antall bunndyr og mangfold i bunndyrsamfunnet i kom-munens bekker, og den økologiske tilstanden varierer mellom år for mange vassdrag i Trond-heim. Noe av årsaken til negative effekter og variasjoner kan være kjente eller ukjente utslipp, lekkasjer av miljøfarlig stoff og uregelmessig tilførsel av kloakk/sanitært avløpsvann til vassdra-gene. Et underdimensjonert og utdatert avløpsnett nær mange bekker gir mye kloakktilførsel, spesielt knyttet til overløp ved store nedbørsmengder. Med de klimaendringer vi står overfor kan dette gi en forverring av miljøtilstanden i det mest utsatte bekkene i kommunen. Andre variasjo-ner styres av mer eller mindre naturlige variasjoner i klimatiske forhold. Positive trender over flere år kan skyldes at tiltak for å bedre vannkvaliteten er gjennomført. Flere av bekkene i kom-munen befinner seg i intensivt drevet landbrukslandskap. Dette gjelder spesielt bekker som dre-nerer til fjorden på Byneset og i Gaulosen, men også enkeltbekker øst for Trondheim (Ranheims-området). Høstpløying ser ut til å være normalt forekommende i de landbrukspregede områdene i kommunen, og kantvegetasjonen er ofte borte, mangelfull eller aktivt holdt nede. Dette gir økt partikkelforurensning og avrenning av næringssalter over store deler av året til bekkene. Spesielt synlig er dette i bunndyrsamfunnet hos den nyrestaurerte sjøørretbekken Søra ved Klett. Nega-tive vannøkologiske effekter som kontinuerlig nedslamming og begroing gir varig redusert vann-miljøtilstand og dårlige vannøkologiske livsbetingelser. Dette påvirker både biologisk mangfold av bunndyr, gir dårligere gytemuligheter for sjøørret/ørret og lavere forekomst av ungfisk. Med økt innslag av ekstremnedbør, styrtregn og mildere vintre i klimaprognosene, blir landbrukstiltak mot avrenning og utbedring av vann/avløpssystemet for boligområder to viktige satsningsområ-der for bedre vannkvalitet i vann og vassdrag i Trondheim. I vassdrag som har blitt utsatt for rotenonholdig vann i 2016 har bunndyrfaunaen vist kraftig negativ respons til og med 2018. I 2020 er utviklingen svært positiv for mange av de rotenoneks-ponerte vassdragene, både når det gjelder reetablering av et fullstendig biologisk mangfold og gjenregistrering av nøkkelarter som var til stede før rotenonbehandlingen ble gjennomført. Vass-drag/vassdragstrekninger som hadde dårlig vann- og miljøkvalitet før rotenonbehandlingen har ikke like positiv utvikling som mindre berørte vassdrag. Rotenonbehandlede bekker i bymarka, med tilfredsstillende vannkvalitet, få eller ingen hydromorfolgiske påvirkninger og rikelig med grunnvannstilførsler, ser i 2020 ut til å ha reetablert en tallrik, mangfoldig bunndyrfauna som er tilnærmet lik forventingen til naturtilstand og/eller målt før-tilstand.