Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBergan, Morten André
dc.coverage.spatialTrøndelagen_US
dc.date.accessioned2021-04-16T13:06:17Z
dc.date.available2021-04-16T13:06:17Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-426-4767-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2738174
dc.description.abstractBergan, M.A. 2021. Bunndyrovervåking i mindre vassdrag i Trondheim kommune. Undersøkelser i 2020. NINA Rapport 1988. Norsk institutt for naturforskning. På oppdrag fra Trondheim kommune har NINA foretatt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i bekker og mindre elver i kommunen. 32 bunndyrprøver er innsamlet i løpet av oktober i 2020, fra stasjoner i vassdrag av typen bekker eller små elver i kommunen. Hensikten var å vurdere vannforekomstenes vann- og miljøkvalitet, og klassifisere økologisk tilstand med bunndyr som kvalitetselement. Økologisk tilstand ble klassifisert ved bruk av interkalibrerte klassegrenser knyttet til forurensningsindeksen ASPT, samtidig som EPT-indeks, BMWP-indeks og ekspert-vurdering også er anvendt ved miljøbedømmingen av bunndyrfaunaen. Undersøkelsene er en del av Trondheim kommunes årlige overvåking av vannkilder. En oppsummering av resultatene finnes også i kommunens egen årlige rapportserie fra vannovervåkingen. Av totalt 32 undersøkte stasjoner oppnådde tre stasjoner «Svært god» økologisk tilstand ved bruk av ASPT-indeks som klassifiseringsmetode. Videre oppnådde 14 stasjoner miljømålet om «God» økologisk tilstand. Ni stasjoner hadde noe avvik fra miljømålet, og ble klassifisert til «Mo-derat» økologisk tilstand. Seks stasjoner ble klassifisert å ha betydelige avvik fra forventet mil-jømål, med store vannkjemiske og hydromorfologiske utfordringer, og ble klassifisert til enten «Dårlig» eller «Svært dårlig» økologisk tilstand. Det er relativt store årlige variasjoner i antall bunndyr og mangfold i bunndyrsamfunnet i kom-munens bekker, og den økologiske tilstanden varierer mellom år for mange vassdrag i Trond-heim. Noe av årsaken til negative effekter og variasjoner kan være kjente eller ukjente utslipp, lekkasjer av miljøfarlig stoff og uregelmessig tilførsel av kloakk/sanitært avløpsvann til vassdra-gene. Et underdimensjonert og utdatert avløpsnett nær mange bekker gir mye kloakktilførsel, spesielt knyttet til overløp ved store nedbørsmengder. Med de klimaendringer vi står overfor kan dette gi en forverring av miljøtilstanden i det mest utsatte bekkene i kommunen. Andre variasjo-ner styres av mer eller mindre naturlige variasjoner i klimatiske forhold. Positive trender over flere år kan skyldes at tiltak for å bedre vannkvaliteten er gjennomført. Flere av bekkene i kom-munen befinner seg i intensivt drevet landbrukslandskap. Dette gjelder spesielt bekker som dre-nerer til fjorden på Byneset og i Gaulosen, men også enkeltbekker øst for Trondheim (Ranheims-området). Høstpløying ser ut til å være normalt forekommende i de landbrukspregede områdene i kommunen, og kantvegetasjonen er ofte borte, mangelfull eller aktivt holdt nede. Dette gir økt partikkelforurensning og avrenning av næringssalter over store deler av året til bekkene. Spesielt synlig er dette i bunndyrsamfunnet hos den nyrestaurerte sjøørretbekken Søra ved Klett. Nega-tive vannøkologiske effekter som kontinuerlig nedslamming og begroing gir varig redusert vann-miljøtilstand og dårlige vannøkologiske livsbetingelser. Dette påvirker både biologisk mangfold av bunndyr, gir dårligere gytemuligheter for sjøørret/ørret og lavere forekomst av ungfisk. Med økt innslag av ekstremnedbør, styrtregn og mildere vintre i klimaprognosene, blir landbrukstiltak mot avrenning og utbedring av vann/avløpssystemet for boligområder to viktige satsningsområ-der for bedre vannkvalitet i vann og vassdrag i Trondheim. I vassdrag som har blitt utsatt for rotenonholdig vann i 2016 har bunndyrfaunaen vist kraftig negativ respons til og med 2018. I 2020 er utviklingen svært positiv for mange av de rotenoneks-ponerte vassdragene, både når det gjelder reetablering av et fullstendig biologisk mangfold og gjenregistrering av nøkkelarter som var til stede før rotenonbehandlingen ble gjennomført. Vass-drag/vassdragstrekninger som hadde dårlig vann- og miljøkvalitet før rotenonbehandlingen har ikke like positiv utvikling som mindre berørte vassdrag. Rotenonbehandlede bekker i bymarka, med tilfredsstillende vannkvalitet, få eller ingen hydromorfolgiske påvirkninger og rikelig med grunnvannstilførsler, ser i 2020 ut til å ha reetablert en tallrik, mangfoldig bunndyrfauna som er tilnærmet lik forventingen til naturtilstand og/eller målt før-tilstand.
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1988
dc.subjectBekkeren_US
dc.subjectMiljøovervåkingen_US
dc.subjectBunndyren_US
dc.subjectØkologisk tilstanden_US
dc.subjectVannforskriftenen_US
dc.subjectStreamsen_US
dc.subjectEnvironmental monitoringen_US
dc.subjectMacroinvertebratesen_US
dc.subjectEcological statusen_US
dc.subjectWater Framework Directiveen_US
dc.titleBunndyrovervåking i mindre vassdrag i Trondheim kommune. Undersøkelser i 2020en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holderBergan, M.A. 2021. Bunndyrovervåking i mindre vassdrag i Trondheim kommune. Undersøkelser i 2020. NINA Rapport 1988. Norsk institutt for naturforskning. På oppdrag fra Trondheim kommune har NINA foretatt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i bekker og mindre elver i kommunen. 32 bunndyrprøver er innsamlet i løpet av oktober i 2020, fra stasjoner i vassdrag av typen bekker eller små elver i kommunen. Hensikten var å vurdere vannforekomstenes vann- og miljøkvalitet, og klassifisere økologisk tilstand med bunndyr som kvalitetselement. Økologisk tilstand ble klassifisert ved bruk av interkalibrerte klassegrenser knyttet til forurensningsindeksen ASPT, samtidig som EPT-indeks, BMWP-indeks og ekspertvurdering også er anvendt ved miljøbedømmingen av bunndyrfaunaen. Undersøkelsene er en del av Trondheim kommunes årlige overvåking av vannkilder. En oppsummering av resultatene finnes også i kommunens egen årlige rapportserie fra vannovervåkingen. Av totalt 32 undersøkte stasjoner oppnådde tre stasjoner «Svært god» økologisk tilstand ved bruk av ASPT-indeks som klassifiseringsmetode. Videre oppnådde 14 stasjoner miljømålet om «God» økologisk tilstand. Ni stasjoner hadde noe avvik fra miljømålet, og ble klassifisert til «Moderat» økologisk tilstand. Seks stasjoner ble klassifisert å ha betydelige avvik fra forventet miljømål, med store vannkjemiske og hydromorfologiske utfordringer, og ble klassifisert til enten «Dårlig» eller «Svært dårlig» økologisk tilstand. Det er relativt store årlige variasjoner i antall bunndyr og mangfold i bunndyrsamfunnet i kom-munens bekker, og den økologiske tilstanden varierer mellom år for mange vassdrag i Trondheim. Noe av årsaken til negative effekter og variasjoner kan være kjente eller ukjente utslipp, lekkasjer av miljøfarlig stoff og uregelmessig tilførsel av kloakk/sanitært avløpsvann til vassdragene. Et underdimensjonert og utdatert avløpsnett nær mange bekker gir mye kloakktilførsel, spesielt knyttet til overløp ved store nedbørsmengder. Med de klimaendringer vi står overfor kan dette gi en forverring av miljøtilstanden i det mest utsatte bekkene i kommunen. Andre variasjo-ner styres av mer eller mindre naturlige variasjoner i klimatiske forhold. Positive trender over flere år kan skyldes at tiltak for å bedre vannkvaliteten er gjennomført. Flere av bekkene i kommunen befinner seg i intensivt drevet landbrukslandskap. Dette gjelder spesielt bekker som drenerer til fjorden på Byneset og i Gaulosen, men også enkeltbekker øst for Trondheim (Ranheimsområdet). Høstpløying ser ut til å være normalt forekommende i de landbrukspregede områdene i kommunen, og kantvegetasjonen er ofte borte, mangelfull eller aktivt holdt nede. Dette gir økt partikkelforurensning og avrenning av næringssalter over store deler av året til bekkene. Spesielt synlig er dette i bunndyrsamfunnet hos den nyrestaurerte sjøørretbekken Søra ved Klett. Negative vannøkologiske effekter som kontinuerlig nedslamming og begroing gir varig redusert vann-miljøtilstand og dårlige vannøkologiske livsbetingelser. Dette påvirker både biologisk mangfold av bunndyr, gir dårligere gytemuligheter for sjøørret/ørret og lavere forekomst av ungfisk. Med økt innslag av ekstremnedbør, styrtregn og mildere vintre i klimaprognosene, blir landbrukstiltak mot avrenning og utbedring av vann/avløpssystemet for boligområder to viktige satsningsområder for bedre vannkvalitet i vann og vassdrag i Trondheim. I vassdrag som har blitt utsatt for rotenonholdig vann i 2016 har bunndyrfaunaen vist kraftig negativ respons til og med 2018. I 2020 er utviklingen svært positiv for mange av de rotenoneksponerte vassdragene, både når det gjelder reetablering av et fullstendig biologisk mangfold og gjenregistrering av nøkkelarter som var til stede før rotenonbehandlingen ble gjennomført. Vassdrag/vassdragstrekninger som hadde dårlig vann- og miljøkvalitet før rotenonbehandlingen har ikke like positiv utvikling som mindre berørte vassdrag. Rotenonbehandlede bekker i bymarka, med tilfredsstillende vannkvalitet, få eller ingen hydromorfolgiske påvirkninger og rikelig med grunnvannstilførsler, ser i 2020 ut til å ha reetablert en tallrik, mangfoldig bunndyrfauna som er tilnærmet lik forventingen til naturtilstand og/eller målt før-tilstand.en_US
dc.source.pagenumber58en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2297]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel