Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMagerøy, Jon Hamner
dc.coverage.spatialOslo , Asker , Nittedal, Enebakk , Aurskog-Høland , Akershusnb_NO
dc.date.accessioned2019-10-22T14:52:26Z
dc.date.available2019-10-22T14:52:26Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-3447-4
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2623794
dc.description.abstractMagerøy, J.H. 2020. Evaluering av habitatkvalitet for juvenil elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Oslo og Akershus fra 2017 til 2019. Redoksmålinger i Askerelva, Movassbekken, Nitelva, Raudsjøbekken, Sognsvannsbekken og Tunnsjøbekken. NINA Rapport 1697. Norsk institutt for naturforskning. De største truslene mot elvemusling (Margaritifera margaritifera) er endringer i miljøet som fører til reduksjon/tap av juvenile muslinger. En av hovedgrunnene til manglende rekruttering er økt eutrofiering og tilslamming av substratet, med påfølgende reduksjon i oksygennivået. Siden juvenile muslinger lever nedgravd i substratet, fører dette til økt eller total dødelighet i muslingenes første leveår. I Oslo og Akershus (nå en del av Viken) sliter mange av bestandene med lav eller ingen rekruttering. Derfor er det gjennomført flere tiltak for å forbedre statusen til disse bestandene, inkludert produksjon av småmuslinger for utsetting (kultiveringsprogrammet). På tross av den dårlige tilstanden til mange av bestandene vet man relativt lite om årsakene til den reduserte overlevelsen av juvenile muslinger. For å forstå hvorfor rekrutteringen svikter og hvilke tiltak som er nødvendige for å øke denne, ble det gjennomført målinger av redokspotensial i både Askerelva og Sognsvannsbekken fra 2017 til 2019. Movassbekken ble undersøkt i 2017 og 2018. Raudsjøbekken ble undersøkt i 2017, Nitelva i 2018 og Tunnsjøbekken i 2019. Disse målingene gir et bilde på oksygennivået i substratet og habitatkvaliteten for juvenile muslinger. I Askerelva var habitatkvaliteten dårlig-moderat. I det nåværende utbredelsesområdet til elvemuslingen var ingen av lokalitetene egnet for juvenile muslinger, men habitatkvaliteten var bedre i nedre del av elven og flere av lokalitetene kan være egnet for utsetting av muslinger fra kultiveringsprogrammet. Den dårlige habitatkvaliteten i elven kan sannsynligvis forklares med høy nærings- og partikkeltilførsel, fra jordbruksaktivitet og punktkilder i den omliggende bebyggelsen. I Movassbekken var den generelle habitatkvaliteten moderat, men funnene viser at kvaliteten ved enkelte lokaliteter var moderat-god eller god. Dermed kan disse lokalitetene være egnet både for juvenil elvemusling og for utsetting av muslinger fra kultiveringsprogrammet. Det finnes ingen åpenbare årsaker til den moderate habitatkvaliteten, men kanalisering kan ha bidratt til økt siltering i bekken. I Nitelva var den generelle habitatkvaliteten moderat, men funnene viser at kvaliteten ved flere av lokalitetene var moderat-god eller god. Dermed kan disse lokalitetene være egnet både for juvenil elvemusling og for utsetting av muslinger fra kultiveringsprogrammet. En årsak til den moderate habitatkvaliteten i vassdraget er sannsynligvis nærings- og partikkeltilførsel til elven fra jordbruksaktivitet. I tillegg er det redusert vannføring på grunn av overføringer fra sidevassdrag til Maridalsvassdraget og endret vannføringsdynamikk i vassdraget pga. demninger, inkludert flere kraftverk i hovedelven. Dette vil påvirke sedimenteringsdynamikken i elven og det er sannsynlig at tilgangen på muslinghabitat av god kvalitet er redusert som et resultat. I Raudsjøbekken var habitatkvaliteten dårlig. Funnene viser at ingen av lokalitetene er egnet for juvenil elvemusling. Siden det har vært rekruttering i bekken nylig, tyder funnene på at habitatkvaliteten har forverret seg. Hovedårsaken til den svært dårlige habitatkvaliteten er økt beveraktivitet som fører til økt siltering av substratet. Hvis man ønsker å bevare muslingbestanden i bekken, vil det være nødvendig å redusere påvirkningen fra beveren. I Sognsvannsbekken var den generelle habitatkvaliteten dårlig, men funnene tyder på at enkelte lokaliteter kan være egnet for utsetting av elvemusling fra kultiveringsprogrammet. Hovedårsaken til den dårlige habitatkvaliteten i bekken er sannsynligvis næringstilførsel fra bebyggelsen i nedbørsfeltet. I Tunnsjøbekken var den generelle habitatkvaliteten dårlig, men funnene tyder på at enkelte lokaliteter er egnet for juvenile muslinger. Den dårlige habitatkvaliteten er overraskende siden bekken hadde god rekruttering i 2016. Årsakene til den dårlige habitatkvaliteten i bekken er usikre, da det er lite bebyggelse, lite jordbruk og få tegn til hogst i senere tid i nedbørsfeltet Gjentatte undersøkelser i flere av vassdragene viser at habitatkvaliteten var dårligere i 2018 enn i 2017, men noe bedre i 2019 enn i 2018. Årsaken til dette er at sommeren 2017 var relativt våt, sommeren 2018 var en av de tørreste somrene noensinne og sommeren 2019 var et ‘normalår’.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1697
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectElvemusling (Margaritifera margaritifera)nb_NO
dc.subjectjuvenile muslingernb_NO
dc.subjecthabitatkvalitetnb_NO
dc.subjectredokspotensialnb_NO
dc.subjectbevaringstiltaknb_NO
dc.subjectOslo kommunenb_NO
dc.subjectMovassbekkennb_NO
dc.subjectSognsvannsbekkennb_NO
dc.subjectAsker kommunenb_NO
dc.subjectAskerelvanb_NO
dc.subjectNittedal kommunenb_NO
dc.subjectNitelvanb_NO
dc.subjectEnebakk kommunenb_NO
dc.subjectRaudsjøbekkkennb_NO
dc.subjectAurskog-Høland kommunenb_NO
dc.subjectAkershusnb_NO
dc.subjectFreshwater pearl mussel (Margaritifera margaritifera)nb_NO
dc.subjectjuvenile musselsnb_NO
dc.subjecthabitat qualitynb_NO
dc.subjectredox potentialnb_NO
dc.subjectconservation measuresnb_NO
dc.titleEvaluering av habitatkvalitet for juvenil elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Oslo og Akershus fra 2017 til 2019. Redoksmålinger i Askerelva, Movassbekken, Nitelva, Raudsjøbekken, Sognsvannsbekken og Tunnsjøbekkennb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480nb_NO
dc.source.pagenumber104nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2309]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel