Elvemusling i Aurskog-Høland og Nes kommuner. Lokalitetsfastsetting med miljø-DNA og oppfølgende vadesøk i Mangbekken, Haretonelva og Rabillfløyta
Magerøy, Jon Hamner; Bækkelie, Knut Andreas Eikland; Mo, Tor Atle; Brandsegg, Hege; SIvertsgård, Rolf; Fossøy, Frode
Research report
Published version
View/ Open
Date
2021Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2351]
Abstract
Magerøy, J.H., Bækkelie, K.A.E., Mo, T.A., Brandsegg, H., Sivertsgård, R. & Fossøy, F. 2021. Elvemusling i Aurskog-Høland og Nes kommuner. Lokalitetsfastsetting med miljø-DNA og oppfølgende vadesøk i Mangbekken, Haretonelva og Rabillfløyta. NINA Rapport 1707. Norsk institutt for naturforskning.
I 2018 ble det analysert miljø-DNA-prøver fra 10 lokaliteter i Halden- og Mangenvassdraget i Aurskog-Høland og Nes kommuner i Akershus landskap i Viken fylke. Analysene gav en positiv indikasjon på at det finnes elvemusling i Mangbekken ved Søndre Mangen i Aurskog-Høland. De gav også en indikasjon på at det kan finnes elvemusling i Haretonelva ved Aurskog i Aurskog-Høland og Rabillfløyta ved Nedre Rakeie i Nes.
I 2019 ble det gjennomført nye miljø-DNA-analyser i de tre vassdragene, for nærmere å identifisere de områdene som burde bli gjennomsøkt ved vadesøk. Analysene gav en indikasjon på at det finnes musling i midtre til øvre del av Mangbekken. De gav ingen bekreftelse på at det finnes musling i Haretonelva eller Rabillfløyta.
I Mangbekken (med sidebekker) ble det ikke funnet elvemusling ved vadesøk i 2019 og 2020. De positive signalene for miljø-DNA fra elvemusling i både 2018 og 2019 tyder likevel på at det finnes musling i bekken. At det finnes musling i vassdraget, ble bekreftet av Ole Petter Mikkelrud i oktober 2021. På slutten av 1970-tallet flyttet han muslinger til en dam i Molidalsbekken, som er en av sidebekkene til Mangbekken. Han samlet inn muslingene mens han ferierte sør i Valdres og er 90 % sikker på at han samlet dem inn i Begna. For ca. 10 år siden observerte han at minst én av muslingene levde, i forbindelse med at dammen ble tappet ned pga. en lekkasje i demningen ved utløpet. Mangelen på funn av musling i andre deler av Mangbekken tyder på at muslingene ikke har etablert en rekrutterende bestand i vassdraget. Vannkjemianalyser tilsier at Mangbekken og sidebekken Fagerlitjernbekken har henholdsvis god og moderat økologisk tilstand. Forsuringen er i grenseland problematisk, mens eutrofieringen er problematisk, gitt elvemuslingens miljøkrav.
I Haretonelva ble det ikke funnet elvemusling ved vadesøk i 2020. Gitt positivt signal for miljø-DNA fra elvemusling i 2018, er det likevel mulig at det finnes musling i elven. Ikke hele elvestrengen ble undersøkt, og det er mulig at vi har oversett enkeltindivider innenfor det undersøkte området, eller muslingene kan stå i dypområder som ikke er tilgjengelige ved vadesøk. Vannkjemianalyser tilsier at Haretonelva har moderat økologisk tilstand. Nivåene av forsuring og eutrofiering er i grenseland til problematiske, gitt elvemuslingens miljøkrav.
I Rabillfløyta ble det funnet én 30-40 år gammel elvemusling ved vadesøk, rett nedenfor Rabillen. Genetiske undersøkelser viser at muslingbestanden i bekken, høyst sannsynlig, er et resultat av utsetting av ørret infestert med elvemuslinglarver fra OFAs anlegg ved Sørkedalselva. Utsettingene av fisken fant sted fra slutten av 1980-tallet til midten av 1990-tallet. Vannkjemianalyser tilsier at Rabillfløyta har moderat økologisk tilstand. Nivåene av forsuring er problematiske, mens nivåene av eutrofiering/partikkeltilførsel er tilfredsstillende, gitt elvemuslings miljøkrav.
Resultatene våre illustrerer at miljø-DNA kan være et godt verktøy for å påvise elvemusling, men at det fremdeles er en del utfordringer på dette området. Utfordringene gjelder nok spesielt tynne bestander av musling og sannsynligheten for å påvise en bestand påvirkes også av mange forskjellige miljøfaktorer. Dette er det viktig å ta hensyn til når man tolker resultatene av analysene. Magerøy, J.H., Bækkelie, K.A.E., Mo, T.A., Brandsegg, H., Sivertsgård, R. & Fossøy, F. 2021. The freshwater pearl mussel in Aurskog-Høland and Nes Municipalities. Identifying populations using eDNA and subsequent field verification surveys in the Mangbekken Stream, Haretonelva River and Rabillfløyta Stream. NINA Report 1707. Norwegian Institute for Nature Research.
In 2018, eDNA samples from 10 locations in Aurskog-Høland and Nes Municipalities in the Akershus area of Viken County were analyzed. The analyzes indicate that there are freshwater pearl mussels in the Mangbekken Stream in Aurskog-Høland, and also indicate that there might be mussels in the Haretonelva River in Aurskog-Høland and the Rabillfløyta Stream in Nes.
In 2019, new eDNA analyzes were undertaken in the three watersheds, to identify the areas that should be surveyed using bathyscopes. The analyzes indicate that there are mussels in the middle to upper Mangbekken Stream. They gave no indication that there are mussels in the Haretonelva River or Rabillfløyta Stream.
In Mangbekken Stream, (including the tributaries) no mussels were found during the surveys in 2019 and 2020. The positive pearl mussel eDNA signal in both 2018 and 2019 still suggest that there are mussels in the stream. That there are mussels in the watercourse was confirmed by Ole Petter Mikkelrud in October 2021. In the late 1970s, he moved mussels to a pond in the Molidalsbekken Stream, which is a tributatury to the Mangbekken Stream. He collected the mussels while vacationing in the Valdres area and is 90 % certain that he collected them from the Begna River. Approximately 10 years ago, he observed that at least one of the mussels was alive, during low water levels due to a leak in the dam at the pond outlet. That no mussels were found in other reaches of the watercourse indicates that the species has not established a recruiting population. Water chemistry analyzes show that the Mangbekken Stream and the tributary Fagerlitjernbekken Stream have “good” and “moderate” ecological status, respectively. The acidification is borderline problematic and the eutrophication is problematic, given the mussel’s environmental requirements.
In the Haretonelva River, no mussels were found during the surveys in 2020. Given the positive pearl mussel eDNA signal in 2018, it is possible that there are mussels in the river. The entire river was not surveyed and we may have missed the presence of a few mussels within the survey area or they may be present in pools that we could not survey. Water chemistry analyzes show that the river has “moderate” ecological status. The acidification and particle input/eutrophication levels are borderline problematic, given the pearl mussel’s requirements.
In the Rabillfløyta Stream, one 30-40 year old pearl mussel was found during the surveys. Genetic analyzes show that it is very likely that the mussel population in the stream is a result of stocking of trout infected with mussel larvae from OFA’s facility by the Sørkedalselva River. The stocking took place from the late-1980s to the mid-1990s. Water chemistry analyzes show that the stream has “moderate” ecological status. The acidification levels are problematic, but the particle input/eutrophication levels are satisfactory, given the mussel’s requirements.
Our results illustrate that eDNA can be a good tool for identifying pearl mussel populations, but that there still are a few challenges with the method. The challenges mostly apply to sparse populations of the mussel and the likelihood of identifying a population is also affected by a number of different environmental variables. Thus, it is important to take this into consideration when interpreting the results of eDNA analyzes and subsequent verification surveys.
Publisher
Norsk institutt for naturforskning (NINA)Series
NINA Rapport;1707Copyright
© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseRelated items
Showing items related by title, author, creator and subject.
-
Downstream migration of Atlantic salmon smolt at three German hydropower stations
Økland, Finn; Teichert, Maxim A.K.; Thorstad, Eva B.; Havn, Torgeir B.; Heermann, Lisa; Sæther, Stein Are; Diserud, Ola H.; Tambets, Meelis; Hedger, Richard D.; Borcherding, Jost (NINA Rapport;1203, Research report, 2016-10-04)Økland, F., Teichert, M.A.K., Thorstad, E.B., Havn, T.B., Heermann, L., Sæther, S.A., Diserud, O.H., Tambets, M., Hedger, R.D. & Borcherding, J. 2016. Downstream migration of Atlantic salmon smolt at three German hydropower ... -
Har laksunger opphold i Drammensfjorden og i områder utenfor elvemunningene?
Mo, Tor Atle; Museth, Jon; Bremset, Gunnbjørn; Finstad, Bengt (NINA Rapport;1450, Research report, 2018)Mo, T.A., Museth, J., Bremset, G. & Finstad, B. 2018. Har laksunger opphold i Drammensfjorden og i områder utenfor elvemunningene? NINA Rapport 1450. Norsk institutt for naturforskning. For å få økt kunnskap om forekomst ... -
Tilbake til historisk smoltproduksjon i Kvina. En utredning av mulighetene
Forseth, Torbjørn; Robertsen, Grethe; Gabrielsen, Sven Erik; Sundt, Håkon; Skår, Bjørnar; Ugedal, Ola (NINA Rapport;847, Research report, 2012)På tross av at mer enn 15 år har gått siden kalking av Kvinavassdraget ble satt i gang, er ikke fiskefangstene i nærheten av de størrelsene de var på slutten av 1800-tallet. Flere faktorer kan ha bidratt til dette, men ...