Fiskebiologiske undersøkelser i de to regulerte innsjøene Lille og Store Kvernevatn i Mandalsvassdraget høsten 2018
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2595458Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2384]
Sammendrag
Hesthagen, T. 2019. Fiskebiologiske undersøkelser i de to regulerte innsjøene Lille og Store Kvernevatn i Mandalsvassdraget høsten 2018. NINA Rapport 1612. Norsk institutt for naturforskning.
Rapporten omhandler vannkvalitet og bestandsforholdene hos ørreten i Store og Lille Kverne-vatn i øvre deler av Mandalsvassdraget. Store Kvernevatn har en reguleringshøyde på 25,8 m, mens Lille Kvernevatn er påvirket av reguleringen ved tilførsel av vatn fra Store Kvernevatn. Begge innsjøene ble prøvefisketmed nordisk oversiktsgarn i september 2018. Utbyttet blir uttrykt som fangst pr. 100 m2 garnareal pr. natt (Cpue). Garna ble satt på standard dyp; 0-3, 3-6 og 6-12 m. Fiskebestanden og vannkvaliteten i Store Kvernevatn ble også undersøkt i 2003, 2009 og 2014. Lille Kvernevatn ble undersøkt i 2014. Utsettingene i Store Kvernevatn kom i gang i 2006 med 3000 énsomrig individ. I 2010 og 2015 ble de årlige utsettingene redusert til henholdsvis 2000 og 1000 individ. I Lille Kvernevatn startet utsettingene i 2011 og siden har det vært satt ut 200-250 individ hvert år.
Innsjøene i øvre deler av Mandalsvassdraget er fremdeles påvirket av forsuring. I perioden 2003-2018 har imidlertid vannkvaliteten i Store Kvernevatn blitt betydelig bedre. I tre tilløpsbekker og i selve magasinet varierte pH i 2003 og 2018 mellom henholdsvis 4,91-5,16 og 5,57-5,63. Inn-holdet av giftig labilt aluminium (Ali) var henholdsvis 53-72 μg/L og <10-25 μg/L. I 2003 var sy-renøytraliserende kapasitet (ANC) negativ med -3 til -8 μekv/L. I 2018 viste alle prøvene positive verdier med +4 til +11 μekv/L. Lille Kvernevatn (utløpet) hadde i 2014 pH 5,27, mot 5,52 i 2018. Innholdet av Ali og ANC i de to årene var henholdsvis 29 vs. 16 μg/L og -6 vs. -2 μekv/L.
Store Kvernevatn var i 2003 nærmest fisketom, idet prøvefisket ga et utbytte på bare ett individ. I 2009 og etter tre år med utsettinger ble det fanget 93 individ (Cpue=12,9). I 2014 og 2018 var utbyttet noe mindre med Cpue på henholdsvis 7,2 og 8,5 individ. I 2009 bestod ørretbestanden i hovedsak av utsatt fisk (97,9 %). I 2014 og 2018 var denne andelen henholdsvis 69,2 og 77,1 %. Nedgangen i fangstutbyttet fra 2009 og fram til 2014/2018 skyldes med stor sannsynlighet de reduserte utsettingene i seinere år. Produksjonsgrunnlaget er kraftig redusert pga. reguleringen på 25,8 m og en fortsatt noe marginal vannkvalitet. Og fiskens tilvekst og størrelse tilsier at næ-ringsgrunnlaget er relativt dårlig. Fisket i Store Kvernevatn er ubetydelig. Fordi den naturlige rekrutteringen fortsatt er svært begrenset, anbefaler vi å opprettholde en årlig utsetting på 1000 individ. Det er ukjent om villfisken som ble fanget under prøvefiske stammer fra én eller flere av tilløpsbekkene, innsjøgyting eller om den har vandret ned fra ovenforliggende lokaliteter. Vann-kvaliteten i tilløpsbekkene antas nå å være tilfredsstillende mht. reproduksjon hos ørret. De fy-siske forholdene blir imidlertid vurderte som marginale for gyting.
I Lille Kvernevatn var fangstutbyttet noe høyere enn i Store Kvernevatn, både i 2014 (Cpue=12,2) og 2018 (Cpue=13,9). Det tilsier en middels tett ørretbestand, med en andel settefisk på hen-holdsvis 45,5 og 76,0 %. Fisken er småvokst og har relativt dårlig vekst. Det blir drevet noe sportsfiske blant hytteeierne i området. En bør tilstrebe å ha en bestand med så storvokst fisk som mulig. Høsten 2018 ble det påvist yngel, eldre ungfisk og gytefisk både på inn- og utløpet av Lille Kvernevatn. Det antas at den naturlige rekrutteringen vil øke ytterligere i årene framover. Vi anbefaler derfor at utsettingene avsluttes for en periode på fire år.