Analyser av miljø-DNA og strykeprøver for overvåking av soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) i Akershus

Abstract

Taugbøl, A., Dervo, B.K., Brandsegg, H. & Fossøy, F. 2019. Analyser av miljø-DNA og strykeprøver for overvåking av soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) i Akershus. NINA Rapport 1660. Norsk institutt for naturforskning. Analyser av miljø-DNA er en forholdsvis ny metode for overvåking av arter og økosystemer der innsamling av prøver ikke er avhengig av langvarig innsats eller taksonomisk ekspertise i felt. Denne metoden har vist seg å være svært effektiv med tanke på overvåking av truede arter og arter som det er vanskelig å oppdage visuelt i felt. En slik art er soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd), som parasitterer huden til amfibier og som kan gi utfall i infeksjonssykdommen chytridiomykose. Det ble for første gang påvist Bd i Norge i 2017, og patogenet ble påvist i fem av femten ulike amfibiedammer i Akershus, sør for Oslo, ved hjelp av miljø-DNA-analyser. I denne rapporten oppsummerer vi prøveinnsamling og analyser for 2018. I tillegg til miljø-DNA-prøver ble det også fange dyr og tatt strykeprøver fra huden. Det ble samlet inn vann fra de 5 kjente infiserte dammene og fem kontrolldammer ved fem ulike tidspunkt, med en forventning om økt utslag av Bd utover sesongen basert på resultater fra 2017. Resultatene fra 2018 viser derimot en motsatt effekt, med lavere konsentrasjoner av Bd inn mot de varmere sommermånedene i de to prøvene som er positive fra samme dam (Østre Støkken) og ingen positive utslag fra den siste innsamlingsrunden. Det ble påvist Bd i en ny dam med vannprøver for 2018, i Nordre Holstad, mens Garderenga ikke fikk utslag på Bd i 2018. Det ble også påvist smitte på dyr i 4 av 5 dammer da ingen av de innfangede dyrene slo positivt ut på Bd i Garderenga. Positive prøver er generelt pålitelige med metoden vi har brukt i denne analysen, og vår erfaring tilsier at falske positiver (påvisning av en art selv om det ikke finnes i lokaliteten) er svært sjeldne. Usikkerheten rundt en negativ prøve er derimot mer uviss, og det at Bd ikke ble påvist i miljø-DNA prøvene selv om strykeprøver hadde positive utslag kan skyldes flere årsaker, som for eksempel vannkvalitet i lokaliteten, temperatur, tetthet av arten, prøvevolumet som ble innsamlet samt behandling og analysering av prøven på lab. En negativ miljø-DNA-prøve bør derfor ikke sees på som et endelig bevis for arten ikke finnes i lokaliteten. Med tanke på de spesielt høye temperaturforholdene sommeren 2018 og lite kunnskap om hvordan livssyklusen til Bd opptrer i våre nordlige dammer, er det gode grunner til å tro at vi enten kan ha samlet inn fra dammene på et ugunstig tidspunkt på dagen, at en forhøyet damtemperatur kan ha ført til atferdsendringer hos vertsdyrene slik at vi ikke fanger opp sporstoffer fra huden i like stor grad som i 2017, eller at syke dyr har hatt kortere oppholdstid i dammene i 2018.