Vannøkologiske resipientundersøkelser i Trongdøla i Nord-Trøndelag. Ungfiskregistreringer og økologisk tilstandsklassifisiering ved bruk av bunndyr som kvalitetselement

Abstract

Bergan, M. A. 2018. Vannøkologiske resipientundersøkelser i Trongdøla i Nord-Trøndelag. Ung-fiskregistreringer og økologisk tilstandsklassifisering ved bruk av bunndyr som kvalitetselement - NINA Rapport 1441. Norsk institutt for naturforskning Det er foretatt vannøkologiske undersøkelser i Trongdølavassdraget høsten 2017, for å få et oppdatert bilde av elvas biologiske mangfold av bunndyr og dagens økologiske tilstand ved bruk av bunndyr som kvalitetselement. Ungfiskregistreringer av elvas fiskesamfunn er gjennomført i tillegg. De biologiske undersøkelsene er knyttet til utvinning av kalk og et potensiale for avren-ning til Trongdøla fra denne virksomheten. Undersøkelsen i 2017 er en oppfølging av tilsvarende undersøkelser gjennomført i 2011. Resultatene fra bunndyrundersøkelsene høsten 2017 viser at Trongdøla har et mangfoldig bunndyrsamfunn både ovenfor og nedenfor avrenning fra virk-somheten, der økologisk tilstand avviker lite eller ingenting fra en antatt naturtilstand. Trongdøla karakteriseres å ha et til dels svært artsrikt bunndyrsamfunn, bestående av en stor andel rent-vannskrevende bunndyrformer og arter. Den økologiske tilstanden klassifiseres til «Svært god /Naturtilstand» ved alle stasjoner nedstrøms antatt påvirkning fra kalkbruddet, og det er ikke mulig å registrere negative endringer ved bunndyrsamfunnet på elvepartier nedstrøms sammen-lignet med referansestasjoner oppstrøms virksomheten. Dette gjelder så vel effekter knyttet til habitatreduksjon eller vannkvalitet / sprengstoffrester med effekter for akvatisk biologi. Dette vi-ser at Trongdølas resipientkapasitet (selvrensningsevne) foreløpig er stor nok til å håndtere da-gens vannøkologiske belastning. Undersøkelsene av fiskebestanden viser at Trongdøla har en stedegen, ferskvannstasjonær ørretbestand, der alle forventede årsklasser og eldre gytefisk re-gistreres. Nedre del har også en liten forekomst av den svartelistede, introduserte karpefisken ørekyte, samt at individer av tre-pigget stingsild forekommer i hele vassdraget. Ørretbestanden kan karakteriseres som relativt fåtallig og småvokst, men innenfor det som forventes å være normalt for denne typen vassdrag. Nedre del av Trongdøla benyttes trolig som gyteområde for en noe større, vandrende ørret fra hovedelva Inna. Trongdøla har innslag av dypere elvepartier som ikke lar seg undersøke særlig med strandnært, bærbart elektrisk fiske-apparat, slik at det må knyttes noen usikkerheter til vurderinger basert på ungfiskregistreringer fra vadbare elvepar-tier. Fiskedataene fra 2017 og inntrykket fra feltarbeidet avdekker likevel få eller ingen tegn til negative påvirkninger knyttet til avrenning fra kalkbruddet. Dette gjelder så vel effekter knyttet til reduksjon i habitatkvalitet og/eller vannkvalitet. Noe lokal fysisk/mekanisk påvirkning (nedslam-ming av kalksilt/finpartikluært materiale) i Trongdøla fra kalkbruddet ble observert høsten 2017. Omfanget må karakteriseres som relativt beskjedent, og innenfor det en bør anse som aksep-table nivåer. Avrenning av sprengstoffrester med høyt innhold av nitrogenforbindelser, kombinert med høy pH i tilførselsbekken fra kalkbruddet, er en problematikk man må være oppmerksom på som en potensiell risikofaktor for miljøtilstanden. Det er lite som tyder på at dette utgjør et problem i dag. Det er viktig at den biologiske overvåkingen av Trongdøla videreføres også i årene som kommer, for å kunne følge med utviklingen i vassdragets vannøkologi knyttet til avrenning fra virksomhe-ten. Gode overvåkingsdata gjør at man i større grad kan avdekke responser ved eventuell økning i belastningsomfang, uhellsepisoder eller lignende hendelser som kan gi risiko av for redusert miljøtilstand i vannforekomsten.