Brukerundersøkelse i Sølen landskapsvernområde sommeren 2016
Research report
View/ Open
Date
2017Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2359]
Abstract
Wold, L.C. og Selvaag, S.K. (2017). Brukerundersøkelse i Sølen landskapsvernområde sommeren 2016 - NINA Rapport 1322. 85 s.
Sommeren 2016 ble det gjennomført en brukerundersøkelse i Sølen landskapsvernområde. Gjennom kortfattede selvregistreringskort utplassert ved innfallsporter, ni ferdselstellere på utvalgte stier og en oppfølgende, web-basert spørreundersøkelse, ble bruken i området kartlagt. Det ble samlet inn svar fra 1039 brukere i selvregistreringsundersøkelsen og fra 259 brukere i web-undersøkelsen. Representativiteten i forhold til selvregistreringsundersøkelsen var god. Det er flere innfallsporter og startsteder for turer inn i Sølen. Fra vest går det bilvei et godt stykke inn i verneområdet, i sør er det flere naturlige startsteder i nærhet til hytteområder. Flere av «innfallsportene» vi har benyttet som utgangspunkt for undersøkelsen er kanskje snarere startpunkt for turer. En del av bruken er derfor vanskeligere å kartlegge fordi det finnes flere turmål og start-steder enn det er mulig å dekke opp i undersøkelser som dette.
De besøkende er i all hovedsak nordmenn (90 %), kun 10 % er utenlandske. Mange av de besøkende eier/har tilgang til hytte i områdene rundt verneområdet, relativt få er førstegangsbesøkende og de aller fleste er på dagstur. Bruken er relativt tradisjonell. Både interessen for, og den faktiske bruken av området, er i stor grad knyttet til tur- og høstingsfriluftsliv. Natur- og villmarksopplevelse, og kontemplative verdier som å føle frihet og fred og ro, er viktige motiver for bruken av området. Mulighetene for å gå på langtur blir også oppgitt som viktig.
Kartleggingen av purismegrad (indikasjon på preferanse for ulike typer fysisk tilrettelegging og for toleranse i forhold til å møte andre brukere i et tenkt idealområde) er en viktig indikator som er kartlagt i en rekke norske nasjonalparker og naturområder. Nesten 70 % av de besøkende setter pris på høy grad av tilrettelegging, mens 10 % foretrekker minimal tilrettelegging. Utlendingene er mindre positive til tilrettelegging enn nordmenn, noe som også gjenspeiles i andre undersøkelser. De besøkende oppga at de generelt er fornøyd med tilretteleggingen for friluftsliv i Sølen, men det er samtidig mange som mente det var elementer som kunne forbedres. Bedre merking og skilting er tiltakene som ble hyppigst nevnt. En del av de besøkende oppga at de opplevde negative hendelser, for det meste var det tagging på stein/berg som ble påpekt. De fleste var enten usikre eller mente at situasjonen var uendret fra tidligere når det gjaldt støy og forsøpling, mens noe flere mente at slitasje og spesielt antall besøkende hadde økt.
Når det gjelder tilgang til informasjon er det spesielt kart, turforslag og beskrivelser av attraksjoner de besøkende etterspør. Brukerne foretrekker at informasjonen enten er tilgjengelig når de er hjemme eller ved innfallsportene. Informasjonstavler, brosjyrer i selvbetjeningsautomater ved innfallsportene og internett er foretrukne kanaler.
Ferdselstellingene indikerer at høysesongen varer fra midten av juli til midten av august. Utover høsten avtok trafikken, men helgene hadde fortsatt relativt høy trafikk. Det var også mye ferdsel i høstferie-ukene. Den romlige bruken av området synes å være varierende. Både antallet innsamlede selvregistreringskort og ferdselsregistreringene indikerer at bruken er størst i de sørlige områdene, ved innfallsportene i Gravåsen-området, ved Ørsjøvola og fra Sølenstua. De fire innfallsportene står for ca. 70 % av den registrerte ferdselen i området, men det er også de sørligste områdene som er best dekket opp med tellere.
Bruken og brukernes preferanser er for en stor del forenlig med forvaltningsmål og tiltak skissert i utkast til forvaltningsplanen for området. Kunnskapen som nå er innhentet gir, sammen med kunnskap om for eksempel sårbarhet, kulturminner, vegetasjon og Rendalsrenens bruk av området, gode bakgrunnsdata for å kunne etablere en besøksstrategi for området. I tillegg vil resultatene fra undersøkelsen kunne fungere som et viktig referansegrunnlag for området i framtiden. Wold, L.C. and Selvaag, S.K. (2017). Visitor survey in Sølen Landscape Protection Area summer 2016 - NINA Report 1322. 85 pp.
In summer 2016, we conducted a visitor survey in the Sølen landscape protection area in Hedmark, Norway. A brief questionnaire deployed in self-registration boxes at entrance points, people counters along nine different hiking trails and an extensive, web-based questionnaire were used to map the use in the area. In total, 1039 respondents answered the self-registration questionnaire and 259 the web-based questionnaire. The latter was representative to the self-registration sample in regards to the comparative variables. In the Sølen landscape protection area; there are numerous entrance points and natural starting points for hikes and other outdoor recreation activities. The area’s characteristics, with many starting points for hikes, especially along a roadway that cuts into the area, makes it challenging to map the total use of the area.
The visitors were mainly Norwegians, only 10 % were foreign visitors. A high proportion of the visitors own/have access to a second home nearby the protection area, only a few visited the area for the first time and 85 % were on a day trip. Both the interest in, and the actual use of the area, was mainly related to traditional outdoor recreation activities, which means either hiking or gathering/hunting/fishing. Having a nature and wilderness experience, together with contemplative values, such as tranquility, peace and the feeling of freedom were the most important motives for visiting the area. The possibility for long distance walking was also highly valued.
The mapping of purism (an indication of preferences for different kinds of physical facilitation and tolerance for meeting other outdoor recreationists in an imagined ideal area) is an important indicator, which has been used to describe visitors in many other Norwegian national parks and nature areas. Almost 70 % of the visitors to Sølen appreciate a high degree of facilitation (low-purists); only 10 % prefers minimal degree of facilitation. Foreign visitors are less positive than Norwegians, a finding also described in other areas. Visitors were mainly satisfied with the facilitation for outdoor recreation in Sølen, however still many pointed out elements to be improved. Signposts and trail marking were most commonly mentioned. Some visitors stated they had some sort of negative experience, for the most part this was related to rocks along some of the trails being tagged on (with spray can). Most visitors were either unsure or claimed the situation to be unchanged from previous visits when it comes to noise and garbage, but a somewhat larger proportion believed that erosion and crowding had increased.
Maps, hiking suggestions and descriptions of special attractions/sights are information topics requested by the visitors. Visitors prefer obtaining such information either when being home, or at the entrance points. Information boards, brochures in self-service machines (at entrance points) and internet are preferred channels for information.
The visitor counting data indicates that the peak season lasts from mid-July to mid-August. Throughout fall, the traffic decreased, with the exceptions of weekends. During the two weeks of fall vacation, the visitor numbers again increased. The spatial use of the area seem to be quite varied. Both the number of collected self-registration cards and counting data indicates that the southern parts are the most highly visited areas. The four entrance points in this area had more than 70 % of all registered counting.
The use in the area and the visitors preferences seem highly compatible with the management goals and prioritized efforts described in the area’s management plan (draft per April 2016). The knowledge gathered through the visitor survey will together with knowledge on other topics such as vulnerability and vegetation, cultural heritage and the local reindeer population’s use of the area, provide a solid knowledge base to be used in establishing a visitor strategy for the area. In addition, these results could function as a reference base in the future.