Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Beskrivelse av overvåkingsopplegg fra ARKO-prosjektet
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2394511Utgivelsesdato
2014Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Originalversjon
Brandrud, T. E., Evju, M. & Skarpaas, O. 2014. Nasjonal overvå- king av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Beskrivelse av overvåkingsopplegg fra ARKO-prosjektet. - NINA Rapport 1057. 37 s.Sammendrag
Brandrud, T. E., Evju, M. & Skarpaas, O. 2014. Nasjonal overvåking av kalklindeskog og
kalklindeskogsopper. Beskrivelse av overvåkingsopplegg fra ARKO-prosjektet. - NINA Rapport
1057. 37 s.
Et nasjonalt overvåkingsprogram for kalklindeskog (utvalgt naturtype) og kalklindeskogsopper
ble igangsatt i 2013 og er nærmere beskrevet i foreliggende rapport. Kalklindeskog defineres
som kalkskogsmark dominert av lind og hassel/eik. Naturtypen er godt kartlagt og forekommer
på et begrenset antall av ofte svært små lokaliteter i Oslofjordsdistriktet, med utposter ved Eikeren-Tyrifjorden-Mjøsa.
Internasjonalt er dette en ytterst sjelden naturtype, med tyngdepunkt i
SØ Norge. Kalklindeskog er et hotspot-habitat som huser 50 sterkt spesialiserte, truete kalklindeskogsopper
som er knyttet sterkt til denne naturtypen.
Hovedmålsettingen med overvåkingen er å registrere endringer i populasjonene av de truete
kalklindeskogsoppene (og andre rødlistesopper), dernest å registrere endringer i utbredelse og
tilstand/habitatkvaliteter i kalklindeskog som naturtype. Istedenfor å overvåke én og én truet
art, gir ansamlingen av spesialiserte arter i hotspot-habitatet kalklindeskog muligheter for å
overvåke et helt sett med truete arter innenfor et avgrenset overvåkingsunivers (definisjonsområde).
Definisjonsområdet er her hele utbredelsesområdet av kalklindeskog (innenfor kalkområdet
Oslofeltet; fra Bamble til Biri). Et representativt utvalg av lokaliteter er foretatt ved tilfeldig uttrekk
av kjente lokaliteter. I alt 30 overvåkingslokaliteter er trukket ut; herunder 10 noe større,
særlig rike lokaliteter med potensial for mange kalklindeskogsopper (trukket fra 20 kjente
store), og 20 små til fragmentariske lokaliteter (trukket fra 85 kjente). I tillegg inngår Dronningberget
(Bygdøy), som er den rikeste lokaliteten vi kjenner for kalklindeskogsopper, og hvor
soppregistreringer har blitt gjennomført i 29 år.
Valg av overvåkingsindikatorer og design for registrering av indikatorvariablene er nærmere
beskrevet i rapporten. Variablene inkluderer punktregistreringer knyttet til registrering av soppindivider,
samt variabler som registreres lokalitetsvis.
Overvåkingen av kalklindeskogsopper foregår ved fruktlegeme/individ-registering i to feltrunder
pr. sesong over tre år, med påfølgende tre års pause til neste overvåkingsomløp. Overvåkingsindikatorer
og tilhørende variabler knyttet til areal og tilstand for kalklindeskog registreres
en gang i løpet av et overvåkingsomløp. En kortversjon av overvåkingsopplegget beskrives
i egen boks i kap. 3.
De 31 overvåkingslokalitetene og deres habitat-kvaliteter samt kjente forekomster av kalklindeskogsopper
er nærmere beskrevet i Vedlegg 2. Brandrud, T. E., Evju, M. & Skarpaas, O. 2014. National monitoring of calcareous lime forests
and calcareous lime forest fungi in Norway. Description of a monitoring method developed in
the ARKO project. - NINA Report 1057. 37 pp.
A national program for monitoring of calcareous lime forests and calcareous lime forest fungi
was initiated in 2013 and is described in the present report. Calcareous lime forests are shallow-soil
limestone forests dominated by small-leaved lime (Tilia cordata) and Corylus avellana/Quercus
spp. The nature type is well-surveyed and occurs in a limited number of often very
small localities in a limited area of SE Norway (mainly the Oslofjord district).
Internationally, this is a very rare nature type, with its core area in SE Norway. Calcareous lime
forest is a hotspot-habitat housing 50 strictly specialized, threatened calcareous lime forest
fungi.
The main objective of the monitoring is to record changes in the populations of the threatened
calcareous lime forest species (and other red-listed fungi), but also to monitor changes in areal
coverage and habitat quality in calcareous lime forest as a nature type. The concentration of
strictly associated specialists in the hotspot-habitat calcareous lime forest provides opportunities
to monitor a complete set of 50 threatened fungi within a well circumscribed monitoring
universe.
The monitoring universe/definition area in this case comprises the entire distributional area of
calcareous lime forests in Norway, i.e. the Oslofjord district including outposts north to lake
Mjøsa. A representative subset of localities has been drawn randomly. Altogether 30 monitoring
localities have been selected, including 10 comparatively large, very rich sites with a potential
for many calcareous lime forest fungi (drawn randomly from 20 known large sites), and 20
small and more fragmented sites (drawn randomly from the remaining 85 known sites). In addition,
the Dronningberget locality (Bygdøy) is included, being the most species rich locality for
calcareous lime forest fungi known, and with data from 29 years of surveying.
The selection of monitoring indicators and design for scoring of indicator variables is described
in detail in the report. The variables include data from each micro-site of a fungal individual, as
well as variables representing the entire stand/locality.
The monitoring of calcareous lime forest fungi includes recording of carpophores/individuals
two times per season, and over three seasons (with three subsequent seasons without monitoring).
Indicators and variables related to area and habitat qualities of calcareous lime forest
itself will be recorded only once per three year. A short-version of the monitoring design is described
in a separate Box in chapter 3.
The 31 monitoring sites, their habitat-qualities as well as their known occurrences of calcareous
lime forest fungi are described in more detail in Appendix 2.