Overvåkning og innvandring av villaks og rømt oppdrettslaks til Trondheimsfjorden. Kilenotovervåking 2015
Ulvan, Eva Marita; Aronsen, Tonje; Næsje, Tor Fredrik; Jørrestol, Arne; Fiske, Peder; Østborg, Gunnel Marie
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2389612Utgivelsesdato
2016-05-18Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
Sammendrag
Ulvan, E.M., Aronsen, T., Næsje, T.F., Jørrestol, A., Fiske, F. & G.M. Østborg. 2016. Overvåking og innvandring av villaks og rømt oppdrettslaks til Trondheimsfjorden. Kilenotovervåking 2015 - NINA Rapport 1263. 42 s.
Det ble i perioden 10. mai til 16. september 2015 fanget totalt 1451 laks i kilenøtene ved YAMO. Blant disse var 1314 villaks og 87 rømt oppdrettslaks. Andelen oppdrettslaks i kilenotfangstene var på 6,0 %, hvilket er noe lavere enn andel oppdrettslaks i kilenøtene 2012-2014 (6,5-9,5 %). Villaksen kom tidligere inn i fangstene enn oppdrettslaksen, hvilket understreker nødvendigheten for en kilenotsesong lengre enn det kommersielle fisket for å dekke innsiget av både villaks og oppdrettslaks. Andelen oppdrettslaks var høyest (21,9 %) etter den ordinære kilenotsesongen (4. august til 16. september) mot 4,6 % og 3,9 % før og under den ordinære kilenotsesongen (10. mai til 1. juli og 1. juli til 4. august).
I kilenotfangstene var det flest mellomlaks (66 – 88 cm) for både villaks og oppdrettslaks. Andelen mellomlaks var 56 % blant villaksen og 70 % blant oppdrettslaksen. Andelen smålaks i kilenotfangstene er noe lavere enn den reelle andelen smålaks i innsiget, siden en av de to nøtene som ble brukt, hadde maskevidde 58 mm som ikke fanget smålaks under 56-57 cm (Næsje 2014 a).
Kjønnsfordelingen var balansert blant villaksen med 50 % hunner og 50 % hanner. Blant villaksen var det heller ingen åpenbare forskjeller mellom hanner og hunner i samme størrelsesgruppe. Blant oppdrettslaksen var det en overvekt av hanner, med 60 % hanner mot 40 % hunner.
Det ble Lea-merket 703 villaks i 2015, av disse ble 10 % gjenfanget i sportsfisket i elvene, og 8 % ble gjenfanget i sjøen. Av det totale antallet villaks som ble gjenfanget i sportsfisket i elvene, ble flest (32 %) gjenfanget i Gaula, deretter Stjørdalselva (22 %), Orkla (14 %) og Nidelva (7 %).
Innsiget av villaks til Trondheimsfjorden ble beregnet til ca. 76 000 laks i 2015. Dette er noe lavere enn i 2014 (85 000 laks), men høyere enn i 2013 (31 000 laks) og 2012 (58 000 laks).
Over halvparten (58 %) av villaksen som ble fanget i kilenøtene ved YAMO i 2015 hadde vært to år i sjøen. Gjennomsnittslengden til villaksen økte som forventet med antall år i sjøen, men det var også en betydelig overlapp i lengdefordelingen til villaks med ulikt antall år i sjøen. Lengden til 22 % av tosjøvinter villaksen lå innenfor lengdefordelingen til ensjøvinter villaksen og lengden til 88 % av tresjøvinter villaksen lå innenfor lengdefordelingen til tosjøvinter villaksen.
Basert på skjellanalyse hadde oppdrettslaksen tilbrakt null til tre år i sjøen etter rømming. De fleste (57 %) hadde ingen vintersoner i skjellet, og har dermed rømt inneværende år. Videre hadde 51 % av oppdrettslaksen som hadde rømt i 2015 vokst mindre enn 10 cm fra rømming til fangst. Avhengig av om man bruker maksimumsestimatet eller minimumsestimatet for lengde ved rømming hadde 8 - 11 % av oppdrettslaksen rømt på et tidlig stadium, dvs. oppdrettslaks som hadde rømt før den nådde 30 cm kroppslengde.
Andelen rømt oppdrettslaks som ble klassifisert som villaks basert på utseendet var 16 % i 2015, 79 % av disse hadde tilbragt minst ett år i sjøen etter rømming. Få villaks ble klassifisert som oppdrettslaks basert på utseendet (0,3 %).