Friluftsliv som hverdagsliv. Innvandrerkvinners bruk av utendørsområder i Groruddalen
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2388975Utgivelsesdato
2009Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Originalversjon
Figari, H., Haaland, H. & Krange, O. 2009. Friluftsliv som hverdagsliv. Innvandrerkvinners bruk av utendørsområder i Groruddalen. NINA Rapport 479. 56 s.Sammendrag
Figari, H., Haaland, H. & Krange, O. 2009. Friluftsliv som hverdagsliv. En studie av innvandrerkvinners bruk av utendørsområder i Groruddalen. NINA Rapport 479, 56 s. Ikke-vestlige innvandrere utgjør om lag 30 prosent av befolkningen i Groruddalen. I
denne rapporten fokuserer vi på innvandrergruppenes bruk av natur og grønne
arealer, og hvilket meningsinnhold ulike grupper tillegger naturmiljøet. Videre identifiserer
vi mulig motivasjon for og barrierer mot å ta slike områder i bruk. Rapporten
er primært basert på kvalitative intervjuer med innvandrerkvinner i Groruddalen,
men vi har også til dels benyttet oss av observasjon og deltakelse som metoder i
bestemte faser av arbeidet.
Så godt som alle innvandrerkvinnene vi har snakket med holder fram turgåing som
et viktig element i hverdagen. Faktisk peker turgåing seg ut som den viktigste aktiviteten
de har utenom hjemlige og andre plikter. Kvinnene oppgir at de bruker turen
som en måte å treffe og være sammen med andre på, det være seg venninner eller
familie, samtidig som mange av dem også går på turer alene. Turgåingen foregår
mest i nærmiljøet. Informantene bruker helst turveier, og holder seg gjerne til
bebygde miljøer og tilrettelagte grøntstrukturer i området der de bor. De som legger
ut på lengre turer går helst til andre sentra eller boligområder i Groruddalen. IKEA
peker seg i denne sammenhengen ut som det viktigste turmålet. Til tross for at
Alna bydel grenser mot Østmarka, er skogen i seg selv et lite populært turmål blant
informantene. Våre informanter har varierende motivasjon for å gå på tur. Dels dreier det seg om
å være sosial; om å omgås andre i andre omgivelser enn inne og hjemme. Dels er
turgåingen motivert av et ønske om mosjon, god helse og frisk luft. De av kvinnene
med mest omfattende familiære forpliktelser ser i tillegg turen som en anledning til
å få være for seg selv, til å tenke og til å hente seg inn mentalt. Det er likevel én
motivasjonsfaktor som skiller seg ut som spesielt karakteristisk for innvandrerkvinnene:
Gjennomgående handler det å gå på tur om å komme seg vekk fra en stillesittende,
ensom innetilværelse. Målet er å komme seg ut. Å gå på tur fremstår i
denne sammenhengen som den lettest tilgjengelige aktiviteten i området der de
bor. Dessuten er det gratis.