Friluftsliv som hverdagsliv. Innvandrerkvinners bruk av utendørsområder i Groruddalen

Abstract

Figari, H., Haaland, H. & Krange, O. 2009. Friluftsliv som hverdagsliv. En studie av innvandrerkvinners bruk av utendørsområder i Groruddalen. NINA Rapport 479, 56 s. Ikke-vestlige innvandrere utgjør om lag 30 prosent av befolkningen i Groruddalen. I denne rapporten fokuserer vi på innvandrergruppenes bruk av natur og grønne arealer, og hvilket meningsinnhold ulike grupper tillegger naturmiljøet. Videre identifiserer vi mulig motivasjon for og barrierer mot å ta slike områder i bruk. Rapporten er primært basert på kvalitative intervjuer med innvandrerkvinner i Groruddalen, men vi har også til dels benyttet oss av observasjon og deltakelse som metoder i bestemte faser av arbeidet. Så godt som alle innvandrerkvinnene vi har snakket med holder fram turgåing som et viktig element i hverdagen. Faktisk peker turgåing seg ut som den viktigste aktiviteten de har utenom hjemlige og andre plikter. Kvinnene oppgir at de bruker turen som en måte å treffe og være sammen med andre på, det være seg venninner eller familie, samtidig som mange av dem også går på turer alene. Turgåingen foregår mest i nærmiljøet. Informantene bruker helst turveier, og holder seg gjerne til bebygde miljøer og tilrettelagte grøntstrukturer i området der de bor. De som legger ut på lengre turer går helst til andre sentra eller boligområder i Groruddalen. IKEA peker seg i denne sammenhengen ut som det viktigste turmålet. Til tross for at Alna bydel grenser mot Østmarka, er skogen i seg selv et lite populært turmål blant informantene. Våre informanter har varierende motivasjon for å gå på tur. Dels dreier det seg om å være sosial; om å omgås andre i andre omgivelser enn inne og hjemme. Dels er turgåingen motivert av et ønske om mosjon, god helse og frisk luft. De av kvinnene med mest omfattende familiære forpliktelser ser i tillegg turen som en anledning til å få være for seg selv, til å tenke og til å hente seg inn mentalt. Det er likevel én motivasjonsfaktor som skiller seg ut som spesielt karakteristisk for innvandrerkvinnene: Gjennomgående handler det å gå på tur om å komme seg vekk fra en stillesittende, ensom innetilværelse. Målet er å komme seg ut. Å gå på tur fremstår i denne sammenhengen som den lettest tilgjengelige aktiviteten i området der de bor. Dessuten er det gratis.