Overvåking av palsmyr. Første gjenanalyse i Leirpullan, Dovrefjell i Sør-Trøndelag. Endringer fra 2007 til 2012

Abstract

Overvåking av palsmyr er et nasjonalt overvåkingsprogram initiert av Direktoratet for naturforvaltning, med oppstart i 2004. Programmet omfatter i alt seks utvalgte overvåkingsområder fra Finnmark i nord til Dovre i sør. I denne rapporten presenteres resultater fra første gjenanalyse, og fem år etter førstegangsundersøkelsen i Leirpullan, Dovrefjell i Sør-Trøndelag. Rapporten gir også en kortfattet bakgrunn for behovet for overvåking av palsmyr, relevante klimadata for Leirpullan og benyttede overvåkingsmetoder (analyser av palsformasjoner, markslagsfordeling, teledybde og vegetasjonsfordeling). I et vedlegg gis detaljer for klimatiske forutsetninger og endringer av palsmyrer i tid og rom. Leirpullan er et ca. 0,1 km2 stort bekkedelta med mineralpalsformasjoner i store deler av deltaet. Hele området er brukt i overvåkingsstudiet. Palsformasjoner, dammer og erosjonsområder ble analysert i 2007 og 2012 med hensyn til størrelse, teledybde og posisjon ved bruk av analyser langs ni permanente analyselinjer. Registreringene er grunnlaget for analyser av forandringer over tid, sammen med fotodokumentasjon langs linjene og utvalgte palsformasjoner. Resultatene fra linjeanalysene er presentert i tabeller og figurer som visualiserer småskalafordelingen av markslag (6 variabler), bunnsjikt (7 variabler), feltsjikt (7 variabler), busksjikt (1 variabel), teledybde og palshøyde. Antallet og størrelsen av eldre palser er redusert i perioden 2007 til 2012, samtidig som en ny pals ble dannet og telens utbredelse økte. Dette medførte at den samlede utbredelsen av permafrost var større i 2012 enn i 2007. Tilbakegang av palsene i Leirpullan er et resultat av en prosess som har pågått over lang tid og er i tråd med endringer mot et allerede varmere og fuktigere klima. Siden midten av 1980-talet har årsmiddeltemperaturen økt med ca. 1,5 °C, men selv om den fortsatt ligger et godt stykke under null grader, er denne temperaturutviklingen ugunstig for palsenes vekst og overlevelse. Den registrerte økningen i permafrostutbredelsen skyldes først og fremst ulike værforhold mellom analyseårene. I de årene teledybden ble målt, var årsmiddeltemperaturen ca. 0,7 °C kaldere og sommeren 1,5 °C kaldere i 2012 enn i 2007. I tillegg var årsnedbøren noe lavere i 2012. Værforskjeller mellom år er avgjørende for hastigheten og trenden i den langsiktige utviklingen. De sentrale delene av Leirpullan som domineres av fragmenterte palser, er de mest sårbare. I de deler av Leirpullan som domineres av store palser der tilfeldig økning av permafrost motvirker den generelle tilbakegangen, vil palsmyrbiotopen sannsynligvis finnes i mange tiår fremover. Denne vurderingen tar imidlertid ikke hensyn til en eventuell generell endring av telenivå og vegetasjon på palsene, noe som vil kunne endre hastigheten til prosessen betraktelig. Feltsjiksdominerte områder har minket noe på palsene fra 2007 til 2012, samtidig som lavdekket nesten har vært uendret. Dette er forhold som er gunstige for langsiktig overlevelse av eldre palser da lavvokst og lysreflekterende vegetasjon har positiv påvirkning på telenivået. Neste analyse av området er planlagt i 2017.

The monitoring of palsa peatlands is a national monitoring project which was started in 2004 by the Norwegian Directorate for Nature Management. The entire project includes six selected monitoring areas from Finnmark in the north of Norway to the Dovre region in the south. This report presents the results from the first reanalyses five years after the initial investigations at Leirpullan in the Dovre region, Sør-Trøndelag County. The report presents a short background to the need for palsa peatland monitoring, climate data relevant to the Leirpullan area and monitoring methods (analyses of palsa formations, distribution of land cover types, ground frost and vegetation). Details for climatic requirements and spatiotemporal changes of palsa peatlands are given in an appendix. Leirpullan is a ca. 0.1 km2 stream delta area with mineral palsas over large parts of the area. Palsa formations, thermokarst ponds and erosion areas were analysed in 2007 and 2012 regarding size, thaw depth and location, by the use of analyses along nine permanent sampling lines. The line-recordings form together with photos along the lines and of selected palsa formations, the basis for analyses of temporal and spatial changes. Results from the line-analyses are presented in tables and figures visualising small scale distribution of land cover types (6 variables), bottom layer (7 variables), field layer (7 variables), shrub layer (1 variable), thaw depth, and palsa height above surrounding water. The number and size of old palsas decreased in the period 2007 to 2012 at the same time as one new palsa was formed, the permafrost distribution increased and the thaw depth decreased. In total, the permafrost distribution thus increased from 2007 to 2012. The reduction of palsas in Leirpullan is the result of a process that has been ongoing for a long time and is in line with changes to an already warmer and wetter climate. Since the mid-1980s, the annual mean temperature has increased by approximately 1.5 °C, but although it is still well below zero degrees, the temperature trend is unfavorable to palsa growth and survival. The recorded increase in permafrost distribution is primarily due to different weather conditions between the analysed years. In the years when thaw depth was measured, both the annual temperature and the summer temperature was colder (0.7 °C and 1.5 °C, respectively) in 2012 than in 2007. In addition, annual precipitation was slightly lower in 2012. Weather differences between years are vital to the rate and trend in the long-term development. The central parts of Leirpullan, dominated by fragmented palsas, are most vulnerable. In other parts of Leirpullan, dominated by large palsas and where occasional increase of permafrost counteract the dominating recession process, the palsa biotope will most likely remain for many decades. This reckoning does not, however, take possible general changes of thaw depth and vegetation structure into account which could speed up the recession process considerably. Field layer dominated areas on the palsas have decreased somewhat during the 2007-2012 period along with nearly unaltered lichen cover. This vegetation change is favourable for long-term survival of old palsas through its positive impact on ground frost formation and role as co-driving force on thaw depth. The next analysis of the area is scheduled to 2017.