• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Overvåking av palsmyr. Første gjenanalyse i Leirpullan, Dovrefjell i Sør-Trøndelag. Endringer fra 2007 til 2012

Hofgaard, Annika; Myklebost, Heidi Elin
Research report
Thumbnail
View/Open
958.pdf (6.041Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2385313
Date
2013
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [2043]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1835]
Original version
Hofgaard, A. & Myklebost, H.E. 2013. Overvåking av palsmyr. Første gjenanalyse i Leirpullan, Dovrefjell i Sør-Trøndelag. Endringer fra 2007 til 2012. - NINA Rapport 958. 46 s.  
Abstract
Overvåking av palsmyr er et nasjonalt overvåkingsprogram initiert av Direktoratet for naturforvaltning,

med oppstart i 2004. Programmet omfatter i alt seks utvalgte overvåkingsområder fra

Finnmark i nord til Dovre i sør. I denne rapporten presenteres resultater fra første gjenanalyse,

og fem år etter førstegangsundersøkelsen i Leirpullan, Dovrefjell i Sør-Trøndelag. Rapporten

gir også en kortfattet bakgrunn for behovet for overvåking av palsmyr, relevante klimadata for

Leirpullan og benyttede overvåkingsmetoder (analyser av palsformasjoner, markslagsfordeling,

teledybde og vegetasjonsfordeling). I et vedlegg gis detaljer for klimatiske forutsetninger og

endringer av palsmyrer i tid og rom. Leirpullan er et ca. 0,1 km2 stort bekkedelta med mineralpalsformasjoner

i store deler av deltaet. Hele området er brukt i overvåkingsstudiet. Palsformasjoner,

dammer og erosjonsområder ble analysert i 2007 og 2012 med hensyn til størrelse, teledybde

og posisjon ved bruk av analyser langs ni permanente analyselinjer. Registreringene

er grunnlaget for analyser av forandringer over tid, sammen med fotodokumentasjon langs linjene

og utvalgte palsformasjoner. Resultatene fra linjeanalysene er presentert i tabeller og figurer

som visualiserer småskalafordelingen av markslag (6 variabler), bunnsjikt (7 variabler), feltsjikt

(7 variabler), busksjikt (1 variabel), teledybde og palshøyde.

Antallet og størrelsen av eldre palser er redusert i perioden 2007 til 2012, samtidig som en ny

pals ble dannet og telens utbredelse økte. Dette medførte at den samlede utbredelsen av permafrost

var større i 2012 enn i 2007. Tilbakegang av palsene i Leirpullan er et resultat av en

prosess som har pågått over lang tid og er i tråd med endringer mot et allerede varmere og

fuktigere klima. Siden midten av 1980-talet har årsmiddeltemperaturen økt med ca. 1,5 °C,

men selv om den fortsatt ligger et godt stykke under null grader, er denne temperaturutviklingen

ugunstig for palsenes vekst og overlevelse. Den registrerte økningen i permafrostutbredelsen

skyldes først og fremst ulike værforhold mellom analyseårene. I de årene teledybden ble

målt, var årsmiddeltemperaturen ca. 0,7 °C kaldere og sommeren 1,5 °C kaldere i 2012 enn i

2007. I tillegg var årsnedbøren noe lavere i 2012. Værforskjeller mellom år er avgjørende for

hastigheten og trenden i den langsiktige utviklingen. De sentrale delene av Leirpullan som domineres

av fragmenterte palser, er de mest sårbare. I de deler av Leirpullan som domineres av

store palser der tilfeldig økning av permafrost motvirker den generelle tilbakegangen, vil palsmyrbiotopen

sannsynligvis finnes i mange tiår fremover. Denne vurderingen tar imidlertid ikke

hensyn til en eventuell generell endring av telenivå og vegetasjon på palsene, noe som vil

kunne endre hastigheten til prosessen betraktelig. Feltsjiksdominerte områder har minket noe

på palsene fra 2007 til 2012, samtidig som lavdekket nesten har vært uendret. Dette er forhold

som er gunstige for langsiktig overlevelse av eldre palser da lavvokst og lysreflekterende vegetasjon

har positiv påvirkning på telenivået. Neste analyse av området er planlagt i 2017.
 
The monitoring of palsa peatlands is a national monitoring project which was started in 2004 by

the Norwegian Directorate for Nature Management. The entire project includes six selected

monitoring areas from Finnmark in the north of Norway to the Dovre region in the south. This

report presents the results from the first reanalyses five years after the initial investigations at

Leirpullan in the Dovre region, Sør-Trøndelag County. The report presents a short background

to the need for palsa peatland monitoring, climate data relevant to the Leirpullan area and

monitoring methods (analyses of palsa formations, distribution of land cover types, ground frost

and vegetation). Details for climatic requirements and spatiotemporal changes of palsa peatlands

are given in an appendix. Leirpullan is a ca. 0.1 km2

stream delta area with mineral palsas

over large parts of the area. Palsa formations, thermokarst ponds and erosion areas were

analysed in 2007 and 2012 regarding size, thaw depth and location, by the use of analyses

along nine permanent sampling lines. The line-recordings form together with photos along the

lines and of selected palsa formations, the basis for analyses of temporal and spatial changes.

Results from the line-analyses are presented in tables and figures visualising small scale distribution

of land cover types (6 variables), bottom layer (7 variables), field layer (7 variables),

shrub layer (1 variable), thaw depth, and palsa height above surrounding water.

The number and size of old palsas decreased in the period 2007 to 2012 at the same time as

one new palsa was formed, the permafrost distribution increased and the thaw depth decreased.

In total, the permafrost distribution thus increased from 2007 to 2012. The reduction

of palsas in Leirpullan is the result of a process that has been ongoing for a long time and is in

line with changes to an already warmer and wetter climate. Since the mid-1980s, the annual

mean temperature has increased by approximately 1.5 °C, but although it is still well below zero

degrees, the temperature trend is unfavorable to palsa growth and survival. The recorded

increase in permafrost distribution is primarily due to different weather conditions between the

analysed years. In the years when thaw depth was measured, both the annual temperature

and the summer temperature was colder (0.7 °C and 1.5 °C, respectively) in 2012 than in

2007. In addition, annual precipitation was slightly lower in 2012. Weather differences between

years are vital to the rate and trend in the long-term development. The central parts of Leirpullan,

dominated by fragmented palsas, are most vulnerable. In other parts of Leirpullan, dominated

by large palsas and where occasional increase of permafrost counteract the dominating

recession process, the palsa biotope will most likely remain for many decades. This reckoning

does not, however, take possible general changes of thaw depth and vegetation structure into

account which could speed up the recession process considerably. Field layer dominated areas

on the palsas have decreased somewhat during the 2007-2012 period along with nearly unaltered

lichen cover. This vegetation change is favourable for long-term survival of old palsas

through its positive impact on ground frost formation and role as co-driving force on thaw

depth. The next analysis of the area is scheduled to 2017.
 
Publisher
Norsk institutt for naturforskning
Series
NINA Rapport;958

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit