Kartlegging av ferskvannsfauna, naturtyper og artsmangfold i forbindelse med flomsikringstiltak i Kvam, Nord-Fron kommune. Effekter av planlagte tiltak på biologisk mangfold
Aarrestad, Per Arild; Bongard, Terje; Johnsen, Stein Ivar; Myklebost, Heidi Elin; Often, Anders; Olstad, Kjetil; Reitan, Ole
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2382055Utgivelsesdato
2013-11Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2411]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2443]
Originalversjon
Aarrestad, P.A., Bongard, T., Johnsen, S.I., Myklebost, H., Often, A., Olstad, K. & Reitan, O. 2013. Kartlegging av ferskvannsfauna, naturtyper og artsmangfold i forbindelse med flomsikringstiltak i Kvam, Nord-Fron kommune. Effekter av planlagte tiltak på biologisk mangfold. - NINA Rapport 995. 40 s + vedlegg.Sammendrag
Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) skal iverksette flomsikringstiltak langs elva Veikleåa/
Storåa som renner ut i Gudbrandsdalslågen ved Kvam. I den forbindelse har NINA kartlagt
ferskvannsfauna (bunndyr og fisk), naturtyper og artsmangfold i influensområdet og vurdert
konsekvenser av inngrepene på biologisk mangfold. Avbøtende tiltak er vurdert. Arbeidet
er utført ved en sammenstilling av eksisterende kunnskap og ny feltkartlegging i de berørte
områdene. I etterkant av feltarbeidet er det vurdert mulige effekter på fugl med bakgrunn i kjent
kunnskap dokumentert i Artsdatabankens databaser.
Flomsikringstiltakene vil berøre områder langs Veikleåa/Storåa, vatnet Nedsttjønna og elvesletten
Jorda. Langs elva skal det bygges flom- og erosjonssikringer, terskler og massefangdammer.
Massefangdammene bygges med slisseåpninger, slik at normal vannføring vil renne
gjennom som før. Dammene vil holde tilbake masse i elva og skal tømmes regelmessig for
oppsamlede sedimenter. I Veikledalen skal fylkesveg FV 419 legges om på to strekninger. Ved
Nedsttjønna og Jorda skal det bygges to dammer som fungerer som fordrøyningsbassenger,
slik at flomtoppen i Veikleåa nede i Kvam reduseres. Ved normal vannføring vil vannet renne
gjennom disse dammene som før. Under flomvannføring vil vannstanden bak dammene nå
ulike høydenivå, alt etter flommens størrelse.
Bunndyr
De øvre områdene i vassdraget er ikke tidligere undersøkt, og det tas derfor forbehold om at
det kan finnes rødlistede arter av ferskvannsorganismer i de berørte områdene. Inngrepet vurderes
som ubetydelig og uten forventede skadevirkninger. Det skal ikke fraføres vann fra noen
av de berørte områdene. Tørrlegging er det viktigste kriteriet for negativ påvirkning av ferskvannsorganismer.
Vannstandsendringer som følge av tiltaket vil følge en naturlig rytme, selv
under flomsituasjoner. Selv om fordrøyningsbassengene vil tømmes innen noen timer, er likevel
dette innenfor naturlig svingningshastighet. Elva gjennom Jorda er det området som kan
påvirkes mest med hensyn til biotopendringer. Påvirkningene vil imidlertid være kortvarige, og
vurderes som lite negative for ferskvannsorganismene i elveløpet i Jorda. I selve Veikleåa kan
tiltaket forventes å gi stabilisering av substratet, mindre utspyling og økning av bunndyrproduksjon.
Fisk
Befaring og elektrofiske i de øvre 250 meterne av utløpselva og hele innløpselva til Nedsttjønna
viste lave til moderate tettheter av ørret på hele strekningen. I tillegg til ungfisk, ble det påvist
større gytefisk og gyteplasser i både utløpselva og innløpselva. Nedsttjønna er kraftig
gjengrodd og er lite egnet som lokalitet for ørretfiske. Den kraftige gjengroingen medfører også
svært liten utveksling av ørret mellom den sørlige og nordlige delen av innsjøen. Ørreten i den
sørlige delen av innsjøen bruker trolig utløpselva til gyting, oppvekst og overvintring. Selv om
antallet gytegroper i utløpsosen (oppstrøms planlagt dam) var lite, anbefales det å konstruere
dammen med best mulig passasjemuligheter for ørret. Hvis dette gjøres, ansees konsekvensene
av tiltaket som liten for ørret i dette området. Ørreten i innløpselva til Nedsttjønna vil kunne
påvirkes ved at varierende deler av elvepartiet, avhengig av flommens størrelse, vil demmes
ned. I år hvor flommen inntreffer i gytetiden (om høsten) kan enkelte mindre gyteområder
påvirkes negativt, men frekvensen av slike hendelser er trolig svært lav. Det største og viktigste
gyteområdet i innløpselva, nær Metjønna, vil ikke påvirkes da det ligger oppstrøms kote for
200-års flom. For ørretbestanden i innløpselva til Nedsttjønna ansees tiltaket å ha liten effekt,
selv om noe ørret trolig vil dø som følge av stranding i vegetasjonen når flomvannet trekker
seg tilbake.