Kartlegging av ferskvannsfauna, naturtyper og artsmangfold i forbindelse med flomsikringstiltak i Kvam, Nord-Fron kommune. Effekter av planlagte tiltak på biologisk mangfold

Abstract

Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) skal iverksette flomsikringstiltak langs elva Veikleåa/ Storåa som renner ut i Gudbrandsdalslågen ved Kvam. I den forbindelse har NINA kartlagt ferskvannsfauna (bunndyr og fisk), naturtyper og artsmangfold i influensområdet og vurdert konsekvenser av inngrepene på biologisk mangfold. Avbøtende tiltak er vurdert. Arbeidet er utført ved en sammenstilling av eksisterende kunnskap og ny feltkartlegging i de berørte områdene. I etterkant av feltarbeidet er det vurdert mulige effekter på fugl med bakgrunn i kjent kunnskap dokumentert i Artsdatabankens databaser. Flomsikringstiltakene vil berøre områder langs Veikleåa/Storåa, vatnet Nedsttjønna og elvesletten Jorda. Langs elva skal det bygges flom- og erosjonssikringer, terskler og massefangdammer. Massefangdammene bygges med slisseåpninger, slik at normal vannføring vil renne gjennom som før. Dammene vil holde tilbake masse i elva og skal tømmes regelmessig for oppsamlede sedimenter. I Veikledalen skal fylkesveg FV 419 legges om på to strekninger. Ved Nedsttjønna og Jorda skal det bygges to dammer som fungerer som fordrøyningsbassenger, slik at flomtoppen i Veikleåa nede i Kvam reduseres. Ved normal vannføring vil vannet renne gjennom disse dammene som før. Under flomvannføring vil vannstanden bak dammene nå ulike høydenivå, alt etter flommens størrelse. Bunndyr De øvre områdene i vassdraget er ikke tidligere undersøkt, og det tas derfor forbehold om at det kan finnes rødlistede arter av ferskvannsorganismer i de berørte områdene. Inngrepet vurderes som ubetydelig og uten forventede skadevirkninger. Det skal ikke fraføres vann fra noen av de berørte områdene. Tørrlegging er det viktigste kriteriet for negativ påvirkning av ferskvannsorganismer. Vannstandsendringer som følge av tiltaket vil følge en naturlig rytme, selv under flomsituasjoner. Selv om fordrøyningsbassengene vil tømmes innen noen timer, er likevel dette innenfor naturlig svingningshastighet. Elva gjennom Jorda er det området som kan påvirkes mest med hensyn til biotopendringer. Påvirkningene vil imidlertid være kortvarige, og vurderes som lite negative for ferskvannsorganismene i elveløpet i Jorda. I selve Veikleåa kan tiltaket forventes å gi stabilisering av substratet, mindre utspyling og økning av bunndyrproduksjon. Fisk Befaring og elektrofiske i de øvre 250 meterne av utløpselva og hele innløpselva til Nedsttjønna viste lave til moderate tettheter av ørret på hele strekningen. I tillegg til ungfisk, ble det påvist større gytefisk og gyteplasser i både utløpselva og innløpselva. Nedsttjønna er kraftig gjengrodd og er lite egnet som lokalitet for ørretfiske. Den kraftige gjengroingen medfører også svært liten utveksling av ørret mellom den sørlige og nordlige delen av innsjøen. Ørreten i den sørlige delen av innsjøen bruker trolig utløpselva til gyting, oppvekst og overvintring. Selv om antallet gytegroper i utløpsosen (oppstrøms planlagt dam) var lite, anbefales det å konstruere dammen med best mulig passasjemuligheter for ørret. Hvis dette gjøres, ansees konsekvensene av tiltaket som liten for ørret i dette området. Ørreten i innløpselva til Nedsttjønna vil kunne påvirkes ved at varierende deler av elvepartiet, avhengig av flommens størrelse, vil demmes ned. I år hvor flommen inntreffer i gytetiden (om høsten) kan enkelte mindre gyteområder påvirkes negativt, men frekvensen av slike hendelser er trolig svært lav. Det største og viktigste gyteområdet i innløpselva, nær Metjønna, vil ikke påvirkes da det ligger oppstrøms kote for 200-års flom. For ørretbestanden i innløpselva til Nedsttjønna ansees tiltaket å ha liten effekt, selv om noe ørret trolig vil dø som følge av stranding i vegetasjonen når flomvannet trekker seg tilbake.