• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Kartlegging av ferskvannsfauna, naturtyper og artsmangfold i forbindelse med flomsikringstiltak i Kvam, Nord-Fron kommune. Effekter av planlagte tiltak på biologisk mangfold

Aarrestad, Per Arild; Bongard, Terje; Johnsen, Stein Ivar; Myklebost, Heidi Elin; Often, Anders; Olstad, Kjetil; Reitan, Ole
Research report
Thumbnail
View/Open
995.pdf (6.155Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2382055
Date
2013-11
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [2044]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1846]
Original version
Aarrestad, P.A., Bongard, T., Johnsen, S.I., Myklebost, H., Often, A., Olstad, K. & Reitan, O. 2013. Kartlegging av ferskvannsfauna, naturtyper og artsmangfold i forbindelse med flomsikringstiltak i Kvam, Nord-Fron kommune. Effekter av planlagte tiltak på biologisk mangfold. - NINA Rapport 995. 40 s + vedlegg.  
Abstract
Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) skal iverksette flomsikringstiltak langs elva Veikleåa/

Storåa som renner ut i Gudbrandsdalslågen ved Kvam. I den forbindelse har NINA kartlagt

ferskvannsfauna (bunndyr og fisk), naturtyper og artsmangfold i influensområdet og vurdert

konsekvenser av inngrepene på biologisk mangfold. Avbøtende tiltak er vurdert. Arbeidet

er utført ved en sammenstilling av eksisterende kunnskap og ny feltkartlegging i de berørte

områdene. I etterkant av feltarbeidet er det vurdert mulige effekter på fugl med bakgrunn i kjent

kunnskap dokumentert i Artsdatabankens databaser.

Flomsikringstiltakene vil berøre områder langs Veikleåa/Storåa, vatnet Nedsttjønna og elvesletten

Jorda. Langs elva skal det bygges flom- og erosjonssikringer, terskler og massefangdammer.

Massefangdammene bygges med slisseåpninger, slik at normal vannføring vil renne

gjennom som før. Dammene vil holde tilbake masse i elva og skal tømmes regelmessig for

oppsamlede sedimenter. I Veikledalen skal fylkesveg FV 419 legges om på to strekninger. Ved

Nedsttjønna og Jorda skal det bygges to dammer som fungerer som fordrøyningsbassenger,

slik at flomtoppen i Veikleåa nede i Kvam reduseres. Ved normal vannføring vil vannet renne

gjennom disse dammene som før. Under flomvannføring vil vannstanden bak dammene nå

ulike høydenivå, alt etter flommens størrelse.

Bunndyr

De øvre områdene i vassdraget er ikke tidligere undersøkt, og det tas derfor forbehold om at

det kan finnes rødlistede arter av ferskvannsorganismer i de berørte områdene. Inngrepet vurderes

som ubetydelig og uten forventede skadevirkninger. Det skal ikke fraføres vann fra noen

av de berørte områdene. Tørrlegging er det viktigste kriteriet for negativ påvirkning av ferskvannsorganismer.

Vannstandsendringer som følge av tiltaket vil følge en naturlig rytme, selv

under flomsituasjoner. Selv om fordrøyningsbassengene vil tømmes innen noen timer, er likevel

dette innenfor naturlig svingningshastighet. Elva gjennom Jorda er det området som kan

påvirkes mest med hensyn til biotopendringer. Påvirkningene vil imidlertid være kortvarige, og

vurderes som lite negative for ferskvannsorganismene i elveløpet i Jorda. I selve Veikleåa kan

tiltaket forventes å gi stabilisering av substratet, mindre utspyling og økning av bunndyrproduksjon.

Fisk

Befaring og elektrofiske i de øvre 250 meterne av utløpselva og hele innløpselva til Nedsttjønna

viste lave til moderate tettheter av ørret på hele strekningen. I tillegg til ungfisk, ble det påvist

større gytefisk og gyteplasser i både utløpselva og innløpselva. Nedsttjønna er kraftig

gjengrodd og er lite egnet som lokalitet for ørretfiske. Den kraftige gjengroingen medfører også

svært liten utveksling av ørret mellom den sørlige og nordlige delen av innsjøen. Ørreten i den

sørlige delen av innsjøen bruker trolig utløpselva til gyting, oppvekst og overvintring. Selv om

antallet gytegroper i utløpsosen (oppstrøms planlagt dam) var lite, anbefales det å konstruere

dammen med best mulig passasjemuligheter for ørret. Hvis dette gjøres, ansees konsekvensene

av tiltaket som liten for ørret i dette området. Ørreten i innløpselva til Nedsttjønna vil kunne

påvirkes ved at varierende deler av elvepartiet, avhengig av flommens størrelse, vil demmes

ned. I år hvor flommen inntreffer i gytetiden (om høsten) kan enkelte mindre gyteområder

påvirkes negativt, men frekvensen av slike hendelser er trolig svært lav. Det største og viktigste

gyteområdet i innløpselva, nær Metjønna, vil ikke påvirkes da det ligger oppstrøms kote for

200-års flom. For ørretbestanden i innløpselva til Nedsttjønna ansees tiltaket å ha liten effekt,

selv om noe ørret trolig vil dø som følge av stranding i vegetasjonen når flomvannet trekker

seg tilbake.
Publisher
Norsk institutt for naturforskning
Series
NINA Rapport;995

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit