Sjøoverlevelse hos laks. Forslag til nasjonalt overvåkingssystem

Abstract

Prosjektets formål har vært å undersøke hvilke laksebestander som kan være egnet for overvåking av sjøoverlevelse og foreslå lokaliteter for et nasjonalt overvåkingssystem. Forslaget som er utarbeidet omfatter både lokaliteter og metoder. Vurderingene er basert på allerede tilgjengelig informasjon. I forslaget skilles det mellom intensiv overvåking på få lokaliteter og ekstensiv overvåking på mange lokaliteter. I intensiv overvåking benyttes metoder som gir et absolutt estimat på sjø- overlevelse. Ideelt sett bør et stort utvalg av smolten registreres på vei ut i sjøen og all voksen laks registreres på vei opp i vassdraget. Ved ekstensiv overvåking benyttes variasjon i bestandsparametere fra år til år som indikatorer for utviklingen i sjøoverlevelse. Aktuelle bestandsparametere her er f.eks. antall gytefisk bestemt ved drivtelling eller tetthet av ungfisk funnet ved elektrofiske. Denne definisjonen av begrepene intensiv og ekstensiv overvåking reflekterer ikke nødvendigvis arbeidsmengden eller kostnadsnivå. I denne rapporten gir vi først en presentasjon av overvåkingsmetoder som benyttes i Norge i dag, og ser på metodiske utfordringer knyttet til ekstensiv og intensiv overvåking. Deretter gjør vi en vurdering av relevante egenskaper ved alle landets laksebestander av en viss størrelse og med beregnet gytebestandsmål, totalt 226 bestander. Egenskapene som er vurdert for hver elv er: smoltproduksjon, potensialet for å merke en tilstrekkelig mengde smolt (eller presmolt), potensialet for å registrere merket smolt under nedvandring og voksenfisk under oppvandring, og posisjon på en eventuell teller i elva. Dette er egenskaper som vi anser relevante ved intensiv overvåking. Videre ble følgende egenskaper vurdert: oppnåelse av forvaltningsmål, kvalitet fangststatistikk, egnethet for gytefisktellinger og ungfiskundersøkelser og om det finnes historiske tidsserier av dette. Sammen med momentet om teller i elva, gir dette relevant informasjon for vurdering av egnethet for ekstensiv overvå- king. Intensiv overvåking I den intensive overvåkingen anbefaler vi å benytte metoder basert på merking av smolt (eller presmolt) og registrering av merket fisk som vandrer tilbake. For å få tilfredsstillende estimater på sjøoverlevelse, bør ca. 3000 smolt merkes og all oppvandrende voksen laks registreres. Merking av presmolt forutsetter at det er mulig å registrere de som vandrer ut, mens merking av smolt som er under utvandring ikke stiller samme krav til registrering etter merking. Vi foreslår å gjennomføre en slik overvåking i totalt 15 vassdrag:  Region Nord-Norge: Repparfjordelva, Kongsfjordelva og Roksdalselva  Region Midt-Norge: Fustavassdraget, Varpa, Steinsdalselva, Vigda og Eira.  Region Vest-Norge: Gaula i Sunnfjord, Etne- og Daleelva i Vaksdal.  Region Sør-Norge: Imsa, Vegårdsvassdraget, Songdalselva (Søgneelva) og Figgjo. I Region Midt-Norge foreslår vi at Bondalselva kan erstatte Eira, hvis det ikke kan etableres et effektivt gjenfangstsystem der. Ekstensiv overvåking Innledende beregninger viser at antall tilbakevandrende laks kan være en god indikator på sjø- overlevelsen. Selv om ungfiskbestanden kan bidra med viktig tilleggsinformasjon, så fokuserer vi på bruk av tall på tilbakevandrende laks som indirekte mål på sjøoverlevelse ved ekstensiv overvåking. Siden bestanden av voksen fisk kan estimeres ved ulike metoder, gir vi en rangering av egnethet ut fra om vassdraget anses som godt egnet for 1) overvåking ved gytefisktellinger (40 lokaliteter), 2) overvåking av voksen fisk med tellere (11 lokaliteter), eller 3) egnet for en kombinasjon av gytefisktellinger og tellere (10 lokaliteter). Det gjøres ikke noen videre rangering av disse, men vi anbefaler at flest mulig inngår i et nasjonalt overvåkingsprogram.