• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Sjøoverlevelse hos laks. Forslag til nasjonalt overvåkingssystem

Fiske, Peder; Kvingedal, Eli; Jensen, Arne Johan; Finstad, Bengt
Research report
Thumbnail
View/Open
1026.pdf (6.058Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2379898
Date
2014-03
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [2043]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1835]
Original version
Fiske, P., Kvingedal, E., Jensen, A.J. & Finstad, B. 2014. Sjøoverlevelse hos laks. Forslag til nasjonalt overvåkingssystem. - NINA Rapport 1026. 115 s.  
Abstract
Prosjektets formål har vært å undersøke hvilke laksebestander som kan være egnet for overvåking

av sjøoverlevelse og foreslå lokaliteter for et nasjonalt overvåkingssystem. Forslaget

som er utarbeidet omfatter både lokaliteter og metoder. Vurderingene er basert på allerede tilgjengelig

informasjon.

I forslaget skilles det mellom intensiv overvåking på få lokaliteter og ekstensiv overvåking på

mange lokaliteter. I intensiv overvåking benyttes metoder som gir et absolutt estimat på sjø-

overlevelse. Ideelt sett bør et stort utvalg av smolten registreres på vei ut i sjøen og all voksen

laks registreres på vei opp i vassdraget. Ved ekstensiv overvåking benyttes variasjon i bestandsparametere

fra år til år som indikatorer for utviklingen i sjøoverlevelse. Aktuelle bestandsparametere

her er f.eks. antall gytefisk bestemt ved drivtelling eller tetthet av ungfisk

funnet ved elektrofiske. Denne definisjonen av begrepene intensiv og ekstensiv overvåking reflekterer

ikke nødvendigvis arbeidsmengden eller kostnadsnivå.

I denne rapporten gir vi først en presentasjon av overvåkingsmetoder som benyttes i Norge i

dag, og ser på metodiske utfordringer knyttet til ekstensiv og intensiv overvåking. Deretter gjør

vi en vurdering av relevante egenskaper ved alle landets laksebestander av en viss størrelse

og med beregnet gytebestandsmål, totalt 226 bestander.

Egenskapene som er vurdert for hver elv er: smoltproduksjon, potensialet for å merke en tilstrekkelig

mengde smolt (eller presmolt), potensialet for å registrere merket smolt under nedvandring

og voksenfisk under oppvandring, og posisjon på en eventuell teller i elva. Dette er

egenskaper som vi anser relevante ved intensiv overvåking. Videre ble følgende egenskaper

vurdert: oppnåelse av forvaltningsmål, kvalitet fangststatistikk, egnethet for gytefisktellinger og

ungfiskundersøkelser og om det finnes historiske tidsserier av dette. Sammen med momentet

om teller i elva, gir dette relevant informasjon for vurdering av egnethet for ekstensiv overvå-

king.

Intensiv overvåking

I den intensive overvåkingen anbefaler vi å benytte metoder basert på merking av smolt (eller

presmolt) og registrering av merket fisk som vandrer tilbake. For å få tilfredsstillende estimater

på sjøoverlevelse, bør ca. 3000 smolt merkes og all oppvandrende voksen laks registreres.

Merking av presmolt forutsetter at det er mulig å registrere de som vandrer ut, mens merking

av smolt som er under utvandring ikke stiller samme krav til registrering etter merking.

Vi foreslår å gjennomføre en slik overvåking i totalt 15 vassdrag:

 Region Nord-Norge: Repparfjordelva, Kongsfjordelva og Roksdalselva

 Region Midt-Norge: Fustavassdraget, Varpa, Steinsdalselva, Vigda og Eira.

 Region Vest-Norge: Gaula i Sunnfjord, Etne- og Daleelva i Vaksdal.

 Region Sør-Norge: Imsa, Vegårdsvassdraget, Songdalselva (Søgneelva) og Figgjo.

I Region Midt-Norge foreslår vi at Bondalselva kan erstatte Eira, hvis det ikke kan etableres et

effektivt gjenfangstsystem der.

Ekstensiv overvåking

Innledende beregninger viser at antall tilbakevandrende laks kan være en god indikator på sjø-

overlevelsen. Selv om ungfiskbestanden kan bidra med viktig tilleggsinformasjon, så fokuserer

vi på bruk av tall på tilbakevandrende laks som indirekte mål på sjøoverlevelse ved ekstensiv

overvåking. Siden bestanden av voksen fisk kan estimeres ved ulike metoder, gir vi en rangering av egnethet ut fra om vassdraget anses som godt egnet for 1) overvåking ved gytefisktellinger

(40 lokaliteter), 2) overvåking av voksen fisk med tellere (11 lokaliteter), eller 3) egnet for

en kombinasjon av gytefisktellinger og tellere (10 lokaliteter). Det gjøres ikke noen videre rangering

av disse, men vi anbefaler at flest mulig inngår i et nasjonalt overvåkingsprogram.
Publisher
Norsk institutt for naturforskning
Series
NINA Rapport;1026

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit