Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov for forvaltning av rovvilt i Norge

Abstract

Miljødirektoratet har bestilt denne rapporten for å identifisere kunnskapshull vedrørende rovvilt (gaupe, brunbjørn, ulv, jerv og kongeørn) i Skandinavia, med særlig fokus på situasjonen i Norge. Over 20 forskere fra ulike institusjoner i Norge og Sverige har bidratt til prosessen. Arbeidet har primært fokusert på naturvitenskapelige problemstillinger. De siste 30 årene har det vært gjennomført en omfattende forskning på store rovdyr i Skandinavia. Særlig har det vært gjennomført mange feltbaserte studier som har samlet inn demografiske data og atferdsdata gjennom bruk av telemetribaserte metoder. Parallelt har det vært en stor innsats på bestandsovervåking både ved bruk av tradisjonelle overvåkingsmetoder og genetiske analyser. I tillegg har det vært en betydelig forskningsinnsats på rovvilt innen andre disipliner. Forskningen har bidratt til et stort antall vitenskapelige publikasjoner – over 650 publikasjoner har kommet ut siden 1987, og det utgis nå rundt 50 publikasjoner i året. Den generelle biologien til disse artene er nå godt kjent og det finnes en god del kvantitative data for mange demografiske parametre, atferd og predator-byttedyrsammenhenger. Følgelig er de gjenstående kunnskapshullene fragmentert, spredt og varierer mellom artene. Kunnskap om demografi og områdebruk kommer fra et begrenset antall studieområder over begrensede tidsrom. Det er derfor til dels ukjent hvordan disse variablene varierer med endringer i bestandsstørrelse, klimatiske forhold og landskap. Et annet spørsmål er hvilke effekter den store avskytingen av rovdyr i Skandinavia har på atferdsmessige og demografiske parametre. Mesteparten av eksisterende kunnskap er knyttet til voksne individer. Vi har identifisert en rekke kunnskapshull knyttet til atferd og overlevelse hos juvenile – fra fødsel, gjennom spredningsfasen og fram til uavhengighet. Det er videre et behov for å forstå hvordan forskjellen i forvaltningsregime mellom Norge og Sverige påvirker våre felles rovviltbestander. Generelle trekk ved predasjonen på byttedyr er godt beskrevet. Det er imidlertid mange ubesvarte spørsmål knyttet til betydningen av romlig variasjon og byttedyrenes bevegelse (spredning og migrasjon) på predator-byttedyrdynamikken. Tilsvarende er det en del ubesvarte spørsmål knyttet til interaksjoner (f. eks. åtselspising / kleptoparasittisme) mellom store rovdyr, og hvordan disse påvirker byttedyrene. Alle feltstudiene har vært gjennomført i flerbrukslandskap som utnyttes både til skogbruk, jakt, friluftsliv og husdyrbeite. Den menneskelige aktiviteten kan ha stor innvirkning på store rovdyrs økologi og bør undersøkes. Eksempler på dette er effekten av skogsdrift på bjørn og betydningen av et stadig økende veinett på alle artene, inkludert interaksjonen med deres byttedyr. Innen temaene dyrehelse er det mange kunnskapshull å tette. Økt fokus på dyrevelferd, og klimaendringer som forventes å påvirke utbredelsen av parasitter og sykdommer, understreker behovet for å undersøke disse forholdene. Det er stor variasjon i kunnskapen om hvordan de ulike rovviltartene påvirker saue- og reindriftsnæringen. Det finnes relativt mye kunnskap om gaupas predasjon på sau og rein, og om jervens predasjon på rein. For de andre rovviltartene er kunnskapen mer begrenset. Studiene som er gjennomført så langt har bare i begrenset grad evaluert sumeffekten av ulike tapsårsaker. I hvilken grad predasjon er påvirket av driftsforhold, klimatiske forhold, og tilgang til alternative byttedyr, er derfor bare delvis forstått. Framtidige studier bør designes spesifikt for å besvare disse forholdene. Framtidige studier må også sikre at effekten av variasjon i demografiske og klimatiske forhold kan håndteres når tap av beitedyr skal beregnes. En god forståelse av hvilke forhold som påvirker andre tapsårsaker og variasjon i normaltap mellom besetninger er essensielt. Studier som kan gi en bedre forståelse av tap på grunn av andre forhold enn rovvilt er avgjørende for håndtering av konflikter i forvaltningen av rovvilt og beitedyr. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt er sentralt for den norske rovviltforvaltningen. Framtidige studier bør bidra med kunnskap som gjør at denne bestandsovervåkingen effektivt også kan utnyttes til å beregne rovvilttap i saue- og reindriftsnæringen. Det er kunnskapshull knyttet til effekten av ulike forvaltningsstrategier, som arealdifferensiert forvaltning og endret beitebruk. Her bør det utvikles driftsformer som både beskytter husdyr mot store rovdyr og som ivaretar hensynet til kulturbetinget biologisk mangfold. De sosioøkonomiske konsekvenser av endret beitesystem for den enkelte bonde og for samfunnet, og hvilke endringer i erstatningssystem og tilskuddssystem som er nødvendig for at sauehold bak rovviltavvisende gjerder blir lønnsomt, bør utredes. Sammenlignet med annet rovvilt i Norge, er det forsket lite på kongeørn. Aktiviteten har riktignok økt de siste årene, men fortsatt er det mangelfull kunnskap om kongeørnas romlige fordeling, populasjonsstørrelse, demografi og effekt på beitedyr. Det er følgelig et stort behov for forskningsaktivitet på alle aspekter av kongeørnas økologi. Mange av de identifiserte kunnskapshullene kan fylles ved videre analyser av allerede innsamlede data, ved bruk av data samlet inn gjennom de nasjonale overvåkingsprogrammene og ved å gjennomføre noen spesifikt designede feltstudier. Innsamling av lange tidsserier med individbaserte demografiske data vil kreve en fortsettelse av pågående feltprosjekter. Gitt den store forskjellen i forvaltningsregime mellom Norge og Sverige, er det trolig mest effektivt å gjennomføre disse studiene i Sverige. Selv om de identifiserte kunnskapshullene er diverse og fragmenterte, er det essensielt at forskningen organiseres i større arbeidspakker som sikrer effektiv datainnsamling, opprettholdelse av nødvendig kompetanse til gjennomføring av feltaktivitet og analyser av innsamlet materiale og potensielle synergier mellom ulike finansieringskilder. Avslutningsvis ønsker vi å peke på at kunnskapsmengden innen dette feltet har blitt så omfattende at det er behov for en strukturert prosess for å sikre overføringen av forskningsresultatene til alle brukere av kunnskapen.

The Norwegian Environment Agency commissioned this report to identify gaps in our knowledge concerning large predators (Eurasian lynx, brown bear, wolves, wolverines and golden eagles) in Scandinavia, with a special focus on the Norwegian situation. More than twenty researchers from different institutions in Norway and Sweden have contributed to the process. The evaluation mainly focused on the natural sciences. The last 30 years have seen an enormous amount of research activity on the large mammalian carnivores in Scandinavia, with many field projects collecting a wide-range of demographic and behavioural data using telemetry based methods. This has been complemented by an equally massive investment in population monitoring, which has included a very large component on non-invasive genetics methods. In addition to these core activities, many additional research activities have been included to increase the number of disciplines covered. There has been a very high production of scientific publications – over 650 publications since 1987, with current rates averaging over 50 per year. The general natural history of these species is now known in detail and there is a great deal of quantitative data for many parameters related to demography, behaviour and predator-prey relationships. Accordingly, the remaining knowledge gaps are fragmented, diverse, and different for the different species. A general concern is that while we now have a general quantification of most key parameters (such as demographics and space-use), they come from a relatively few study areas and from short time periods. It is therefore not always clear to what extent they will vary with changes in population density, climate, or landscape. Another general concern is about the behavioural, demographic and evolutionary effects of the high rates of hunter harvest and lethal control that occur in Scandinavia. Most existing data comes from adult individuals, and we have identified many knowledge gaps concerning the behaviour and survival of juvenile animals, from birth through the dispersal phase to independence. There is a need to more fully understand how the divergent management practices in Norway and Sweden impact the shared populations of large carnivores. The general form of the predator prey relationships between the mammalian carnivores and their large herbivore prey have been described in detail. However, there are many remaining questions concerning the impact of spatial heterogeneity and herbivore movements (dispersal and migration) on predator-prey dynamics. Similarly, there are some remaining questions about the interactions (e.g. scavenging / kleptoparasitism) between large carnivore species, and how these effect their impact on prey. All field studies have occurred in the multi-use landscapes of Scandinavia where diverse human land-use activities like forestry, hunting, recreation, livestock grazing are conducted. These human activities can greatly influence large carnivore ecology and needs to be investigated. Key issues include the impact of changing forestry on bears and the impact of the expanding transport infrastructure on all species, including the interactions with their prey species. Studies on animal health are in their infancy in Scandinavia, and there are many knowledge gaps to fill. Increased concerns about animal welfare, and the changing climate which can change the distribution of diseases and parasites, underscore a need to invest in these topics. There is a great deal of variation in knowledge about how the different predator species influence sheep and reindeer production. There is a good deal of knowledge on lynx predation on sheep and reindeer, and on wolverine predation on reindeer. Knowledge is much more limited for the other species. The studies that have been conducted until now have generally not looked at multiple causes of mortality at the same time. The extent to which depredation is influenced by husbandry practices, climate and access to alternative prey is therefore only partly understood. This should be rectified by designing future studies to explicitly look at these issues. Future studies should focus on ensuring that the effects of variation in demographic structure and climatic conditions are taken into account when estimating losses. A good understanding of the other causes of losses, and the factors influencing these losses, is essential. The National Large Predator Monitoring Program is a key element of the Norwegian management system. Future studies should contribute knowledge that makes this program as effective as possible to help estimate predator caused losses to sheep and reindeer production systems. There are several knowledge gaps associated with the effect of different management strategies such as zoning and changes in livestock husbandry. It is highly relevant to evaluate husbandry systems that protect livestock from large carnivores together with the impact of these production systems on biodiversity within the grazing dependent cultural landscapes. The socio-economic consequences of changes in husbandry need to be explored from the point of view of the individual farmer and society as a whole. It is also necessary to explore which changes to the compensation and subsidy systems are necessary to make these new husbandry systems profitable. Golden eagles have not received much research attention in the last 30 years. Although activity has increased in recent years, their ecology is still not very well known, parameter estimates for demographic and predator-prey relationships are imprecise, and even their distribution and abundance are not fully described. There is therefore an enormous need for research activity on all aspects of this species' ecology. For the large mammalian carnivores, most of the identified knowledge needs can be filled by a combination of analysing existing field data, extracting more information from the monitoring program for large predators, and by conducting some small, fine-tuned, time-limited field studies. Obtaining long time series of individually based demographic data will however, require the continuation of existing field projects. Given the differences in management practices in Norway and Sweden, it is likely that most of these long-term data can best be obtained in Sweden. Although the identified knowledge needs are diverse and fragmented it is essential that the necessary research activity be organised into a group of larger packages that permit efficient data collection, the maintenance of the necessary field and analytical competence, and potential synergies between applied and basic funding sources. Finally, the amount of knowledge within this field has become so large that there is a need for a much more structured process to secure the transfer of knowledge from research outputs to the diversity of users who need it.