Hornmurerbien (Osmia bicornis) i frukthager. Testing av potensiale for økt pollineringseffektivitet fra ville pollinatorer
Dahle, Sondre; Øverland, John Ingar; Haugan, Helena Müller; Chipperfield, Joseph; Rusch, Graciela M.
Abstract
Dahle, S., Øverland, J.-I., Müller Haugan, H., Chipperfield, J. & Rusch, G. M. 2024. Murerbien (Osmia bicornis) i frukthager. Testing av potensiale for økt pollineringseffektivitet fra ville pollinatorer. NINA Rapport 2466. Norsk institutt for naturforskning.
Enkelte avlinger er avhengig av pollinering og pollinering er en forutsetning for høg og stabil produksjon. I dag er det meste av pollineringen avhengig av én art, - honningbien (Apis mellifera). Imidlertid har produksjonen av honningbier blitt mer utfordrende, blant annet på grunn av sykdommer. Nedgang i produksjonen av honningbier, og dermed potensialet for pollinering, gir en økt risiko for redusert produksjon og kvalitet på avlingene. Samtidig har man i økende grad blitt klar over hvor viktig ville pollinatorarter er for pollinering av avlinger. Dette studiet har undersøkt mulighetene for å øke forekomsten av en vill pollinator for å kompensere for en eventuell redusert forekomst av honningbier.
Blant de ville bieartene er humler (slekten Bombus) og murerbier (slekten Osmia) de mest brukte artene for å øke pollineringsgraden i avlinger både i Europa og i USA. Hornmurerbien (Osmia bicornis) er en art som er kjent i Norge siden 1880, men den har hatt en relativt begrenset utbredelse. Frem til 2013 var funn konsentrert rundt Oslofjorden og Sørlandskysten. Nyere kart med funn til og med 2024 viser at arten nå er funnet en rekke steder på Vestlandet samt i Trøndelag.
Hornmurerbier har en dokumentert høy pollineringseffekt og kan være spesielt egnet for bruk i frukthager hvor deres største aktivitetsperiode i større grad sammenfaller med blomstring av frukttrær enn aktivitetsperiodene til andre biearter. Men artens formeringskapasitet virker å være begrenset av tilgangen til egnede bolplasser. Å øke antall bolplasser i frukthager vil trolig øke bienes formeringsrate og dermed øke fruktproduksjon gjennom økt pollinering. Samtidig er det foreløpig lite kunnskap om artens økologiske krav og adferd i Norge. Det er behov for bedre kunnskap om hvordan man eventuelt kan legge til rette for å øke hornmurerbiebestander og dermed utvide artens overordnete pollineringskapasitet i forbindelse med norsk fruktproduksjon.
I denne rapporten oppsummerer vi resultatene av ulike tester og observasjoner som har til hen-sikt å øke vår forståelse av artens økologiske krav og krav til bolplasser. Vi presenterer anbefalinger om hva slags materiale og størrelser som er best egnet til å bygge bolplasser, såkalte biehus. Vi foreslår videre hvilke steder i frukthagen som er best egnet for plassering av biehusene med tanke på murerbienes flyveavstand til avlingene og følsomhet for vind. Selv om det ikke ble systematisk undersøkt, ser det ut til at sprøyting med plantevernmidler kan ha en negativ innvirkning på formeringen av murerbier. Dahle, S., Øverland, J.-I., Müller, H., Chipperfield, J. & Rusch, G. M. 2024. Red mason bee (Osmia bicornis) in apple orchards. Testing the potential for increased pollination effectiveness by wild pollinators. NINA Report 2466. Norwegian Institute for Nature Research.
Pollination of pollinator-dependent crops is a prerequisite for high and stable yields. Today, most of the crop pollination is dependent on one species, the honeybee (Apis mellifera). However, recent developments in honeybee production, including diseases and the decline in commercial bee breeding, mean increased risk of yield and quality failure. At the same time, the importance of supporting crop pollination by wild pollinator species is increasingly recognized.
Among the wild bee species, bumblebees (Bombus spp.) and mason bees (Osmia spp.) are the most used species to increase pollination rates of crops in both Europe and the USA. The red mason bee (Osmia bicornis) is a species that has been known in Norway since 1880, but it has had a relatively limited distribution. Until 2013, observations were concentrated around the Oslofjord and the southern coast. The map with observations up to and including 2024 shows that the species has been found in a number of places in Western Norway and in Mid Norway (Trøndelag).
Red mason bees are particularly used in fruit orchards because their main period of activity coincides with the flowering of fruit trees and high pollination efficiency has been documented. The species' reproductive capacity seems to be limited by suitable nesting sites, as providing nesting sites increases the species’ reproduction rates. Beyond this, little is known in Norway about the species' ecological requirements and behavioural characteristics.
In this report, we summarise the results of various tests and observations aimed at increasing our understanding of the species' ecological and reproductive requirements. We present recom-mendations on what kind of materials and sizes are best suited for building bee houses. We also suggest which locations in the orchard are best suited for setting up bee houses when considering flight distance and the species sensitivity to exposure to weather conditions. Although it was not systematically investigated, it appears that pesticide spraying can have a negative impact on mason bee reproduction.