Bestandsovervåking av ulv vinteren 2023-2024
Wabakken, Petter; Svensson, Linn; Maartmann, Erling; Nordli, Kristoffer; Flagstad, Øystein; Danielsson, A.; Cardoso Palacios, C.; Åkesson, Mikael
Abstract
Monitoring goals and methods:
Wolves in Sweden and Norway form a joint cross-boundary Scandinavian wolf population. In both countries, the wolf population is being monitored each winter. The Swedish Environmental Protection Agency and the Norwegian Environment Agency have joint Scandinavian guidelines and instructions for monitoring of wolves; these guidelines have been used since winter 2014-2015.
Numbers, distribution and trends in the wolf population in Scandinavia are primarily determined through a survey of family groups, scent-marking pairs and reproductions during 1 October - 31 March. The survey of wolves is done mainly through snow-tracking and collection of scats, urine and hair for DNA-analyses. Information from camera-traps, GPS-collars, other research data and dead wolves are used when available. The County Administrative Boards in Sweden and the Norwegian Nature Inspectorate (SNO) together with Inland Norway University of Applied Sciences are responsible for collecting field data. They also confirm reports of tracks and other observations by the public. For the wolf monitoring, contributions from the public are very important.
Number of family groups and scent-marking pairs:
During winter 2023-2024, 46 family groups were documented in Scandinavia; 38 within Sweden, three across the Norwegian-Swedish border and five within Norway. 30 territorial pairs were confirmed; 26 within Sweden, three across the border and one within Norway.
Population size:
Using the same method as last winter and based on the number of reproductions (the number of reproductions is multiplied by 10), Scandinavian wolf numbers were estimated to 440 (95% CI = 348-572). The Swedish sub-population was estimated to 375 wolves (95% CI = 296-487), including half of the cross-boundary wolves. The calculations include both alive and dead wolves during the monitoring period. In the smaller Norwegian sub-population, 58-60 wolves were counted in the field, including half of the 32 cross-boundary wolves and 42-44 wolves confirmed only in Norway.
Genetics:
One previously known Finnish-Russian immigrant male wolf was still resident within the population’s breeding range, as a breeder in a Norwegian pack. During the winter 2023-2024, also five new Finnish-Russian immigrant wolves were confirmed in northern parts of Scandinavia. Moreover, five new F1 offspring were confirmed in the immigrant male pack in Norway. In addition, 13 older F1 offspring were documented in the population, all born before 2023 and raised by three known Finnish-Russian immigrants. Among these 13 F1, 10 were territorial resident as scent-marking wolves in Swedish family groups or pairs.
The estimated average inbreeding coefficient in family groups was 0.23 (0.10 SD) this winter, a slight decrease compared to last years monitoring season (0.24 ± 0.10 SD).
- - - - - - - - - - Mål og metoder:
Ulvestammen i Sverige og Norge er en felles skandinavisk bestand med utbredelse på tvers av riksgrensen. Årlige registreringer gjennomføres vinterstid i begge land. Miljødirektoratet og Naturvårdsverket har felles skandinaviske retningslinjer for bestandsovervåking av ulv, og disse retningslinjene er brukt fra og med vinteren 2014-2015. Bestandsstørrelse, utbredelse og bestandsutvikling for ulvestammen i Skandinavia dokumenteres hovedsakelig ved å kartlegge antall ulverevir med familiegrupper, revirmarkerende par og antall valpekull i registreringsperioden fra 1. oktober til 31. mars. Antall ulver i Skandinavia vinteren 2023-2024 ble beregnet på samme måte som foregående vinter med en omregningsfaktor fra antall registrerte valpekull til antall individer (antall ynglinger multipliseres med 10).
Bestandskartlegging gjennomføres i hovedsak ved sporing på snø, med påfølgende identifisering ved DNA-analyser av innsamlede ekskrementer, urin og hår. Informasjon fra viltkameraer, radiotelemetri, døde ulver og andre forskningsdata brukes også når slik informasjon er tilgjengelig. Länsstyrelsene i Sverige og Høgskolen i Innlandet, Evenstad i samarbeid med Statens Naturoppsyn (SNO) i Norge er ansvarlige for gjennomføring av feltarbeidet. De kontrollerer også i felt de mange rapportene om spor og andre observasjoner av ulv som blir meldt fra allmennheten.
Antall familiegrupper og revirmarkerende par:
I registreringsperioden 2023-2024 (1. oktober-31. mars) ble totalt 46 familiegrupper av ulv dokumentert i Skandinavia, hvorav 38 i Sverige, fem i Norge og tre med tilhold på begge sider av riksgrensen. Totalt 30 revirmarkerende par ble påvist, hvorav 26 ble funnet i Sverige, ett i Norge og tre på tvers av riksgrensen. Etter fordeling av de totalt seks grenserevirene med halvparten til hvert land ble det påvist i alt 39,5 familiegrupper og 27,5 revirmarkerende par i Sverige, mens Norge hadde totalt 6,5 familiegrupper og 2,5 revirmarkerende par av ulv.
Antall ynglinger
For 2023 ble det konkludert med 44 ynglinger av ulv i Skandinavia i registreringsperioden (1. oktober-31. mars), hvorav 36 valpekull i helsvenske revir, fem i helnorske revir og tre i revir på tvers av riksgrensen mellom Sverige og Norge. En av de fem helnorske ynglingene var noe usikker (Mangen).
Bestandsstørrelse:
Med samme metode som ble brukt i fjor (antall ynglinger multipliseres med 10) ble det for vinteren 2023-2024 beregnet en bestand på 440 (95% CI = 348-572) ulver i Skandinavia. Delbestanden i Sverige, inklusivt halvparten av grenserevirene, ble ved samme metode beregnet til 375 (95% CI = 296-487). Beregningsmetoden er basert på antall kull med årsvalper vinterstid og inkluderer både levende og døde ulver gjennom hele registreringssesongen. For den mindre norske delbestanden, inklusivt ulver i grenserevir, er målsettingen fortsatt å registrere alle individer i felt. I norsk delbestand ble det påvist 58-60 ulver, hvorav 42-44 dyr med helnorsk tilhold og halvparten av 32 ulver som ble dokumentert med tilhold på begge sider av riksgrensen.
Genetikk:
Én tidligere innvandret finsk-russiske ulv var fortsatt stasjonær i bestandens reproduksjonsområde, en reproduserende hann i en norsk familiegruppe (Setten). Vintersesongen 2023-2024 ble det også dokumentert fem nye finsk-russiske immigranter nord i Skandinavia. Fem nye F1 avkom ble dokumentert på norsk side i immigrant-ulvens revir. Dessuten ble 13 eldre F1-avkom etter tre tidligere kjente finsk-russiske ulver også påvist, og 10 av disse som stasjonære i helsvenske revirmarkerende par eller familiegrupper.
Den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten, som reflekterer innavlsnivået i den skandinaviske ulvestammen, ble beregnet til 0,23 (± 0,10 SD) for vinterens familiegrupper, en svak reduksjon i forhold til i fjor (0,24 ± 0,10 SD).
- - - - - - - - - - Mål och metodik
Vargstammen i Sverige och Norge utgör en gemensam skandinavisk population med utbredning över riksgränsen. Årliga inventeringar ska genomföras vintertid i respektive land enligt överenskommen gemensam inventeringsmetodik. Utbredning, utveckling och storlek på vargstammen dokumenteras genom kartläggning av antal vargrevir med familjegrupper, revirmarkerande par samt föryngringar under inventeringsperioden 1 oktober – 31 mars. Antal vargindivider i Skandinavien beräknas med samma metod som föregående vinter med en omräkningsfaktor från antal bekräftade valpkullar (föryngringar) till antal individer (antal föryngringar multipliceras med 10).
Inventeringen genomförs i huvudsak genom spårning på snö samt DNA-analyser av spillning, urin och hår. Information från kamerafällor, radiotelemetri, forskningsdata samt döda vargar används när sådan information finns tillgänglig. Länsstyrelserna i Sverige och SNO (Statens Naturoppsyn) i samarbete med Høgskolen i Innlandet i Norge är ansvariga för att genomföra inventeringen i fält. De kontrollerar även i fält de rapporter om spår och andra observationer som allmänheten i stor utsträckning bidrar med under inventeringsarbetet.
Antal familjegrupper och revirmarkerande par
Under inventeringsperioden 2023-2024 dokumenterades 46 familjegrupper i Skandinavien, varav 38 i Sverige, fem i Norge och tre belägna över den svensk-norska riksgränsen. Totalt 30 revirmarkerande par dokumenterades varav 26 i Sverige, ett i Norge samt tre belägna över svensk-norska riksgränsen. Efter fördelning av de totalt sex gränsreviren med hälften av varje revir till respektive land summeras för Sverige 39,5 familjegrupper och 27,5 revirmarkerande par. För Norge blir motsvarande summa 6,5 familjegrupper och 2,5 revirmarkerande par av varg.
Antal föryngringar
Under inventeringsperioden dokumenterades 44 föryngringar (valpkullar) av varg i Skandinavien varav 36 föryngringar i helsvenska revir, fem i helnorska revir och tre i revir som var belägna på gränsen mellan Sverige och Norge. Efter fördelning av de tre gränsreviren med föryngring summeras för Sverige 37,5 föryngringar och för Norge 6,5 föryngringar.
Populationsuppskattning
Med samma metod som användes förra säsongen, (antal föryngringar multipliceras med 10), beräknas den skandinaviska populationen till 440 vargar (95% CI = 348-572). Den svenska delen av populationen, med halva gränsrevir inkluderade, beräknas med samma metod till 375 (95% CI = 296-487) vargar. Denna uppskattning av populationens storlek inkluderar levande och kända döda vargar under hela inventeringsperioden 1 oktober – 31 mars. I den norska delen av populationen påvisades 58-60 vargar varav 42-44 helnorska vargar samt hälften av de 32 vargar som dokumenterats på båda sidor riksgränsen.
Genetik
En sedan tidigare känd finsk-rysk varg var fortsatt stationär i populationens reproduktionsområde. En reproducerande hane i Norge (Setten) där även fem nya F1 avkommor dokumenterades i familjegruppen. Fem nya finsk-ryska immigranter dokumenterades varav fyra norr om reproduktionsområdet, tre tikar och en hane. En hane vandrade ned till reproduktionsområdet. Därtill påvisades 13 äldre F1 efter tre kända finsk-ryska vargar, och 10 av dem var revirhävdande i familjegrupper eller revirmarkerande par.
Den genomsnittliga inavelskoefficienten som uppskattar inavelsnivån i populationen har beräknats till 0,23 (±0,10 SD) för vinterns familjegrupper, vilket är en svag minskning jämfört med förra säsongen (0,24 ±0,10 SD).
Publisher
Rovdata, SLU Viltskadecenter og Høgskolen i InnlandetSeries
Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia;1-2024Beståndsstatus för stora rovdjur i Skandinavien;1-2024