Arealreserver for utbyggingsformål og kartlagte naturtyper av forvaltningsinteresse

Abstract

Mienna, I. M., Hansen, J. & Simensen, T. 2024. Arealreserver for utbyggingsformål og naturtyper av forvaltningsinteresse. NINA Rapport 2348. Norsk institutt for naturforskning. NINA har undersøkt hvor mye av planlagt utbygging (arealreserver) som overlapper med kartlagte naturtyper av forvaltningsinteresse i Norge. Arealreserver omfatter planområder som ennå ikke er bygget ut i tillegg til områder med fortettingspotensial som allerede er delvis bygget ut. Naturtyper av forvaltningsinteresse omfatter områder kartlagt etter Miljødirektoratets kartleggingsmetoder, og som tillegges verdi i konsekvensutredninger (KU). Prosjektet har hatt tre mål: 1. Vurdere hvordan arealreserver og deres gitte planformål fordeler seg innenfor og utenforområder kartlagt etter Miljødirektoratets instruks. 2. Beregne statistikk for hvordan kartlagte lokaliteter innenfor ulike rødlistekategorier, KU-verdier, utvalgte naturtyper og naturtyper med sentral økosystemfunksjon overlappermed arealreserver og deres planformål. 3. Lage tidslinje som viser den kumulative utviklingen per år av arealreserver med tanke påantall og areal, både på nasjonal skala og per fylke. Vi tok utgangspunkt i arealreserver for utbygging-datasettet beskrevet i NINA-rapport 2310 som indikerer hvor planlagt utbygging er lokalisert i Norge. Arealreservene er delt inn i 19 overordnede formål, hvor vi tok utgangspunkt i ti av disse: bolig eller sentrumsformål, fritidsbebyggelse, tjenesteyting, handel, turistformål, næringsvirksomhet, råstoffutvinning, kombinerte formål, forsvaret, og havner og småbåthavner. Arealreserver som befinner seg utenfor Norges kystlinje (altså, marine områder) og områder for landbruk-, natur-, friluftsliv og reindrift (LNFR) er ikke inkludert i arealreservene. Det er heller ikke områder for framtidig utbygging av samferdsel, idrettsanlegg og andre utbyggingsformål. For å vurdere overlapp mellom arealreserver og naturtyper av forvaltningsinteresse, baserte vi oss på datasettet «Naturtyper – KU-verdi» mottatt fra Miljødirektoratet oktober 2023. Dette naturverdidatasettet er en sammenstilling av fire ulike kartleggings-datasett som Miljødirektoratet forvalter. I våre analyser tok vi utgangspunkt i tre av disse: «Naturtyper – Utvalgte», «Naturtyper – Miljødirektoratets instruks» og «Naturtyper – DN-håndbok 13». For å vurdere hvordan arealreserver og deres gitte planformål overlapper med områder med utført naturtypekartlegging, gjorde vi en overlappsanalyse mellom arealreserverdatasettet og et dekningskart over kartlegging utført etter Miljødirektoratets instruks. For å vurdere hvordan arealreserver og deres gitte planformål overlapper med kartlagte naturverdier, delte vi naturverdida-tasettet i fire kategorier: rødlistede naturtyper, utvalgte naturtyper, naturtyper med sentral økosystemfunksjon og naturtyper med KU-verdi. For hver av disse naturverdidatasettene kjørte vi en overlappsanalyse med arealreserver-datasettet, og beregnet totalt areal og antall lokaliteter per naturverdikategori per planformål. For å vurdere hvordan egenskapene til de kartlagte områdene endret seg etter fjerning av de planlagte arealreservene, beregnet vi to indekser – form-indeks («shape index»; SI) og fraktaldimensjon («fractal dimension»; FD). For å evaluere hvordan arealreservene har utviklet seg over tid i antall og areal, beregnet vi summen av antall arealreserver og akkumulert areal med arealreserver per tiår nasjonalt og fylkesvis. Vi fant at rundt 17 % (334,6 km2) av arealreservene befinner seg innenfor dekningskartet til Miljødirektoratets instruks, altså innenfor områdene hvor både forekomst og fravær av naturtyper med KU-verdi er registrert. Våre analyser av hvordan de ulike arealformålene fordeler seg innenfor og utenfor dekningskartet indikerer at Miljødirektoratet ikke nødvendigvis fanger opp pressområder for mulig framtidig fritidsbebyggelse, turistformål og råstoffutvinning like godt som potensielle utbyggingsområder («pressområder») for bolig og andre former for næring. I denne sammenheng er det viktig å huske at dekningskartet til Miljødirektoratets instruks dekker 3,6 % av Norges totale areal, utenom Svalbard. For eldre naturtypedata, slik som naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13, mangler vi dekningskart. Dermed er den sanne geografiske utbredelsen av naturtyper med KU-verdi ukjent, og derfor også det faktiske overlappet mellom arealreserver og naturtyper med KU-verdi ukjent. Generelt identifiserte vi lite overlapp mellom kartlagte naturtyper med KU-verdi og arealreserver for fritidsbolig, bolig, næring og andre utbyggingsformål. Vi fant at 5,0 % av det planlagte utbyggingsarealet har naturtyper med KU-verdi. Om lag 1,5 % av det planlagte utbyggingsarealet har kartlagte rødlistede naturtyper. Om lag 1,5 % av det planlagte utbyggingsarealet har utvalgte naturtyper, mens om lag 1,6 % av det planlagte utbyggingsarealet har kartlagte naturtyper med sentral økosystemfunksjon. På grunn av mangel på dekningskart for kartlagte naturtyper, har vi ikke estimert hvor stor del av den sanne populasjonen av naturtyper som potensielt kan gå tapt eller påvirkes negativt som følge av planlagt utbygging. Det var også relativt lite endring i utforming av arealet ettersom de to indeksene SI og FD varierte lite mellom opprinnelig areal og det gjenværende arealet etter overlapp med arealreserver. Det var en markant økning i arealreservene som startet i 2010-årene, noe som trolig gjenspeiler at mange arealreserver stammer fra kommuneplanenes arealdel, og at denne i prinsippet skal oppdateres hvert fjerde år. De fleste større arealreserver vil derfor være av nyere dato. Det er viktig å merke seg at sist vedtatte plan som viser framtidige utbyggingsformål ikke nødvendigvis viser når det planlagte utbyggingsområdet ble avsatt i plan først gang. Arealreservene for framtidig utbygging har langt større arealer satt av til utbygging enn det som har vært gjennomsnittlig utbyggingstakt de siste årene. Våre analyser antyder derfor at det bør være mulig å unngå irreversible tap gjennom bruk av Miljødirektoratets tiltakshierarki i videre arealplanlegging. Dette vil bl.a. innebære en revisjon av eldre planer i konflikt med viktige naturtypelokaliteter. Videre arbeid med systematisk kartlegging av naturtyper og mer og bedre kunnskap om planlagt utbyggingsareal er en forutsetning for at mangfoldet av naturtyper kan ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Dette gjelder spesielt for områder som er avsatt til utbygging, men der naturtypekartlegging ikke er gjennomført.