| dc.description.abstract | Solem, Ø., Havn, T.B., Olstad. K., Bøe, K., Jensås, J.G. & Ulvan, E.M. 2024. Ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Årsrapport 2023. NINA Rapport 2413. Norsk institutt for naturforskning.
Denne rapporten presenterer resultater fra ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget høsten 2023. Prosjektet gir en oversikt over status for bestandene av ungfisk av aure og laks, både oppstrøms og nedstrøms fiskesperra ved Snøvassmelan. I tillegg følges Gyrodactylus salaris-infeksjonen ved at intensitet (antall parasitter per infiserte fisk) og prevalens (andelen fisk som er infisert) av parasitten blir undersøkt på all fanget ungfisk av laks og artshybrider mellom laks og aure. Undersøkelsene er også viktige for å få kunnskap om hvordan fiskesperra som ble konstruert for å begrense utbredelsen av G. salaris og for å redusere strekningen som behandles mot G. salaris påvirker bestandene av laks og aure i vassdraget.
Høsten 2023 ble det gjennomført ungfiskundersøkelser ved strandnært elektrisk fiske (elfiske) på 29 stasjoner i Drivavassdraget. I tillegg ble det gjennomført elfiske i 13 sidevassdrag, samt på seks strekninger i hovedelva. De 29 stasjonene som ble undersøkt i 2023 hadde et samlet areal på 2908 m2 og det ble til sammen fanget 830 aure og 79 laks. Gjennomsnittlig tetthet av aure årsyngel og aure parr i vassdraget sett var henholdsvis 26,6 og 18,4 individer per 100 m2, mens gjennomsnittlig tetthet av laks årsyngel og laks parr var henholdsvis 2,2 og 2,5 individer per 100 m2.
Ungfiskundersøkelser oppstrøms fiskesperra
Av de 29 undersøkte stasjonene i Drivavassdraget i 2023 var 15 stasjoner lokalisert oppstrøms fiskesperra. Det ble fanget total 294 ungfisk av aure på 1505 m2 på disse 15 stasjonene. Tetthet av årsyngel var også i 2023 lav oppstrøms fiskesperra, og gjennomsnittlig tetthet av årsyngel av aure og aureparr var henholdsvis 19,5 og 12,2 individer per 100 m2. De seks stasjonene som lå nærmest fiskesperra oppstrøms var lokalisert i Sunndal kommune, mens de ni som lå lengst opp i vassdraget var i Oppdal kommune. På de seks stasjonene oppstrøms fiskesperra i Sunndal kommune var tetthetene av årsyngel av aure høyere (40,1 individer per 100 m2) enn på de ni stasjonene (5,8 individer per 100 m2) i Oppdal. Høyest tetthet oppstrøms fiskesperra ble funnet på de tre stasjonene nærmest fiskesperra, med tettheter på 64,4, 64,4 og 51,6 individer per 100 m2. Det var dermed betydelig forskjell i tetthet av årsyngel av aure i ulike elvepartier oppstrøms fiskesperra. En av årsakene til dette er trolig at de aller flest aurene som slippes over fiskesperra settes ut i nærheten av stasjonene med de høyeste tetthetene, og få settes ut lengre opp i vassdraget. Tetthet av aureparr fordelt på kommunene Oppdal og Sunndal viser for 2023 omtrent samme nivå som 2021 og 2022 med henholdsvis 13,2 og 10,7 individer per 100 m2. Samlet sett har tetthetene av aureparr ovenfor fiskesperra hatt en liten økning de siste tre årene (2021: 4,0 ind./ 100 m2, 2022: 8,5 ind./ 100 m2 og 2023: 12.2 ind./ 100 m2), men er fortsatt lave. At det totalt sett er lave tettheter av både årsyngel og parr av aure oppstrøms sperra skyldes nok i stor grad at det i perioden 2017-2020 årlig kun er sluppet opp mellom 150 og 350 gytefisk av sjøaure forbi fiskesperra. For 2021 og 2022 økte imidlertid antallet til 487-590. Historisk sett er de årlig antallene fra 2017-2022 veldige lave.
Det ble under elfiske hverken fanget laksunger eller artshybrider oppstrøms fiskesperra i 2023, og dermed heller ikke påvist G. salaris. Selv om det ikke ble fanget ungfisk av laks eller artshybrider under elfisket oppstrøms fiskesperra, kan man ikke konkludere med at det ikke lengre finnes laks eller artshybrider der. Til orientering ble det ved elektrisk båtfiske oppstrøms fiskesperra fanget én laks og to artshybrider i et annet NINA-prosjekt. Laksen var infisert med G. salaris (se nærmere beskrivelse i diskusjonskapittelet).
I tillegg til elfiske på de 15 stasjonene i hovedelva ble det gjort undersøkelser i åtte sidevassdrag oppstrøms fiskesperra. Til sammen ble om lag 4100 meter elv undersøkt i disse åtte sidevassdragene. Det ble ikke funnet ungfisk av laks eller artshybrider i noe av vassdragene og bestanden av aure var lav i alle de undersøkte vassdragene. Det ble også gjennomført elektrisk fiske på seks lengre strekninger i hovedelva i Oppdal kommune. Fem av områdene lå oppstrøms Oppdal sentrum, mens det siste lå nedstrøms Oppdal sentrum. Det ble heller ikke funnet ungfisk av laks eller artshybrider på disse.
Ungfiskundersøkelser nedstrøms fiskesperra
Av de 29 undersøkte stasjonene i Drivavassdraget i 2023 var 14 stasjoner lokalisert nedstrøms fiskesperra. De hadde et samlet areal på 1403 m2, og det ble fanget total 536 ungfisk av aure og 79 ungfisk av laks på disse 14 stasjonene.
Gjennomsnittlig tetthet av aureunger nedstrøms fiskesperra var 34,2 og 25,0 individer per 100 m2 for henholdsvis årsyngel og parr. Årsyngeltetthetene i 2023 var de laveste som har blitt registrert på denne strekningen siden 2011, og spesielt stor er nedgangen fra 2022 til 2023 (65 %). En mulig årsak er en noe mindre gytebestand av sjøaure nedstrøms fiskesperra i 2022 sammenlignet med i 2021 i kombinasjon med at flere sjøaurer ble flyttet opp over fiskesperra i 2022 enn i 2021. Dette kan forklare noe av nedgangen i tetthet, men trolig ikke alt. En annen årsak kan være hurtige vannstandsendringer nedstrøms utløpet av Driva kraftverk. Selv om det totalt sett de siste årene og fram til og med 2022 har vært en øking i både årsyngel av aure og aureparr nedstrøms sperra, har det i flere år vært påtakelig lave tettheter av årsyngel på strekningen mellom utløpet av Driva kraftverk og Falebrua (om lag tre km nedstrøms kraftverksutløpet), både for laks og aure. Vannstandsmåleren om lag 11 km nedstrøms Driva kraftverk viser at elva i perioder senkes enten tett opp til eller langt mer enn de maksimale 13 cm per time som er anbefalt. Trolig er senkningshastigheten enda større nært kraftverksutløpet, slik at virkningen på ungfisk, sannsynligvis er høyere på strekningen mellom kraftverksutløpet og Falebrua. Dette vil ha størst effekt på årsyngel, da de er mindre mobile enn parr. Det kan derfor ikke utelukkes at effektkjøring er en del av forklaringen på nedgangen i tetthet av årsyngel nedstrøms sperra og at den forventede økningen i aureparr fra 2022 til 2023 på denne strekningen uteble. Undersøkelsene viser at det er god grunn til å undersøke om effektkjøringen i Driva kraftverk påvirker ungfiskbestandene nedstrøms kraftverksutløpet negativt. Dette prosjektet hadde imidlertid ikke til hensikt å undersøke effekten av reguleringen på ungfiskbestanden i Drivavassdraget. Det anbefales derfor å følge opp dette med mer omfattende undersøkelser av vannføring, vanndekt areal, vanntemperatur og ungfisktettheter for å se på eventuelle reguleringseffekter og vurdere hvilke tiltak som kan gjøres for å motvirke disse.
Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel og parr av laks nedstrøms sperra var betydelig lavere enn for aure med en gjennomsnittlig tetthet på 4,5 og 5,2 individer per 100 m2. De lave tetthetene av laksunger nedstrøms fiskesperra i Driva i 2023 tyder på at det ikke har skjedd noen vesentlig endring i vert-parasittforholdet mellom laks og G. salaris etter at parasitten ble introdusert til vassdraget på slutten av 1970-tallet. I tillegg har frie kvoter på laks i fiskesesongen sammen med uttak av laks ved fiskesperra trolig vært med på å holde gytebestanden av laks nede.
I tillegg til stasjonsfisket på de 14 stasjonene i hovedelva ble det gjort undersøkelser i fem sidevassdrag nedstrøms fiskesperra. Til sammen ble omtrent 3750 meter elv undersøkt i disse fem sidevassdragene. Det ble funnet fem årsyngel av laks og 27 lakseparr, totalt 32 laksunger. Fangstene av laks i sidevassdragene nedstrøms fisksesperra var lavere i 2023 enn i 2022 (sju årsyngel og 55 lakseparr).
Tilleggsundersøkelser i forbindelse med bekjempelse av Gyrodactylus salaris
For å utrydde G. salaris på strekningen nedstrøms fiskesperra ble det i august 2022 og 2023 gjennomført en fullskala behandling av Drivavassdraget ved bruk av klor (kloramin). I tillegg ble det i september 2023 gjennomført en behandling med kloramin oppstrøms fiskesperra. For å undersøke effekten av kloraminbehandlingen på fisk og på G. salaris ble det i 2023 (som i 2022) gjennomført elfiske på syv tilleggsstasjoner nedstrøms fiskesperra før og etter behandlingen.
Før behandlingen i 2023 ble det fanget 199 laksunger for undersøkelse av parasittsituasjonen. I et utvalg av disse ble det funnet at 3,4 % av laksungene var infisert med G. salaris. Det er ikke kjent hvorvidt disse parasittene har overlevd tidligere behandlinger eller om de kan ha kommet fra oppstrøms fiskesperra, tatt i betraktning at det ble påvist G. salaris på laks fra områder oppstrøms i august 2023. Videre ble det også før behandlingen påvist et stort antall av den ikke dødelige parasitten Gyrodactylus derjavinoides. Etter behandlingen ble det totalt undersøkt 187 laks i hovedelva og 32 laks fra et utvalg sidebekker. Det ble ikke funnet verken G. salaris eller andre arter av Gyrodactylus på disse laksene.
Viktigheten av langtidsserien i Drivavassdraget Ungfiskundersøkelsene som er gjennomført i perioden 2010-2023 utgjør en sammenhengende tidsserie. Dataserier som strekker seg over flere år er avgjørende for å kunne oppdage og årsaksforklare endringer i naturen over tid. For å følge bestandsutviklingen av aure og laks i Drivavassdraget er det viktig å ha en kontinuerlig og langsiktig overvåking av samme stasjonsnett. Slike undersøkelser vil gi verdifulle data med tanke på videre forvaltning av bestandene i vassdraget. Etableringen av fiskesperra i vassdraget i 2017 øker viktigheten av å videreføre undersøkelsene i årene som kommer. Det er spesielt viktig å følge utviklingen av fiskebestandene i øvre halvdel av vassdraget som nå har svært lav produksjon av aure, hvor effekten av oppslipp av aure forbi fiskesperra vil være en sentral del. Den betydelige reduksjonen i tettheten av årsyngel av aure som ble registret nedstrøms sperra fra 2022-2023 tilsier også fortsatt overvåking. Dataserien vil også danne et verdifullt sammenlikningsgrunnlag for fremtidig evaluering av laksebestandens reetablering og sjøaurebestandens utvikling etter endt kjemisk behandling av elva. | en_US |
