| dc.description.abstract | Holthe, E., Kanstad-Hanssen, Ø., Jensås, J. G., Bjørnå, T., Lo, H., Berg, M. Tønder. T.S. 2024. Fiskebiologiske undersøkelser i Vefsna. Samlerapport 2019-2023. NINA Rapport 2441. Norsk institutt for naturforskning.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet (VI) har i perioden 2019-2023 hatt ansvaret for å gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser i Vefsna for å evaluere reetableringsarbeidet av laks- og sjøørretbestandene oppstrøms Laksforsen etter fjerning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdraget. Dette er sluttrapporten for arbeidet som er gjennomført siden 2019.
Fra 2019 har det blitt gjennomført kvantitativt elektrisk fiske av ungfisk på tre referansestasjoner nedstrøms Laksfors. Av de 15 stasjonene som skulle undersøkes oppstrøms, er det bare i årene 2019, 2021 og 2022 at alle 15 har blitt undersøkt. I 2020 ble det gjennomført elektrisk fiske på tolv stasjoner, mens det i 2023 ble gjennomført elektrisk fiske på 14 stasjoner. Tettheten av årsyngel av laks har i prosjektperioden ikke vært ulik de tetthetene en fant på 1970-tallet både oppstrøms og nedstrøms Laksfors, mens tettheten av eldre naturlig produserte laksunger har vært betraktelig lavere enn tetthetene som ble funnet på 1970-tallet. Også for ørretunger har tetthetene nedstrøms Laksfors vært lavere enn på 1970-tallet. Oppstrøms Laksfors har tetthetene av årsyngel av ørret vært høyere enn på 1970-tallet, mens tettheten av eldre ørretunger oppstrøms Laksfors har vært noe lavere enn på 1970-tallet.
Lengde ved alder hos laksunger oppstrøms Laksfors er høyere enn den var på 1970-tallet, og lengden har økt i undersøkelsesperioden. For årsyngel er gjennomsnittlig lengde på 38 mm, mens den på 1970-tallet var på 34 mm. Også for årsyngel av ørret er lengden i perioden 2019-2023 større enn før lakseparasitten kom til vassdraget. Større lengde ved alder kan ha sammenheng med at vanntemperaturen i Vefsna har økt siden 1970-tallet, men også at tetthetene er lave, og konkurranseforholdene dermed er lavere nå enn tidligere.
All utsatt fisk fra genbanken er merket med et fargestoff som øyerogn. Dette gjør det mulig å spore utsatt fisk på senere livsstadium ved analyser av otolitter. I tillegg har skjellprøver blitt benyttet for å avdekke om voksen laks stammer fra utsettinger i vassdraget. I perioden 2019-2023 er det i alt analysert otolitter fra 803 ungfisk samlet inn oppstrøms Laksfors. Utsattandelen hos laksunger oppstrøms Laksfors har vært forholdsvis stabil på om lag 40 %. For årsyngel har merkeandelen i snitt vært på 23 %, det vil si at 77 % av de innsamlede årsynglene av laks har vært naturlig produserte. Hos eldre laksunger har utsattandelen i gjennomsnitt vært på 55 %. Det er overraskende at andelen av eldre laksunger ikke har gått ned i undersøkelsesperioden. I Austervefsna og Svenningdalselva er det funnet få naturlig produserte laksunger i siden 2019. Dette tyder på at laksen har problemer med å forsere de ulike vandringshindrene i dette vassdragsavsnittet. I Svenningdalselva har lav oppgang i Storforsen vært begrensende for produksjonen av laks oppstrøms. Andelen voksen laks som stammer fra utsettinger har falt fra over 60 % i 2019 til bare ti prosent i 2023. Dette er i tråd med forventningene, da det stadig skal vende tilbake ett større antall naturlig produsert laks til vassdraget. Det er sannsynliggjort at det er voksen laks med opphav fra genbanken på Bjerka, eller etterkommere av disse som har dominert i vassdraget fra 2015-2023.
Hos voksen laks fanget i Vefsna har tilveksten første år i sjø, vært bedre for naturlig produsert laks enn utsatt laks. Samtidig har veksten første år i sjø hos naturlig produsert laks vært økende siden reetableringsprosjektet startet, men er i prosjektperioden 2019-2023, fem prosent lavere enn den var på 1970-tallet. I perioden 2014-2018 var tilveksten første år i sjø 18 prosent lavere enn på 1970-tallet.
Gytefisktellingene som er gjennomført nedstrøms Laksfors, og videotellinger i fisketrappa i Laksforsen viser at gytebestandsmålet for laks i vassdraget med stor sannsynlighet ikke har vært oppnådd i noen av undersøkelsesårene. Mengden voksen laks som returnerer til vassdraget følger estimatene for bestandsutviklingen som ble beregnet ved oppstarten av reetableringsprosjektet. Ut fra en økning i oppgang av fisk i fisketrappa i Laksfors i prosjektperioden kan det se ut som om bestanden av både laks og sjøørret er økende i prosjektperioden. | en_US |
