Genetisk overvåkning av anleggsprodusert elvemusling – infestasjoner 2021

Abstract

Wacker, S., Magerøy, J.H. & Karlsson, S. 2024. Genetisk overvåkning av anleggsprodusert elvemusling - infestasjoner 2021. NINA Rapport 2400. Norsk institutt for naturforskning. Elvemusling er oppført som «sårbar» på Norsk Rødliste og en betydelig andel av bestandene mangler rekruttering i nyere tid. For å sikre disse bestandene mot utryddelse ble det etablert et kultiveringsanlegg for elvemusling i Austevoll (Vestland). I denne rapporten har vi undersøkt genetisk variasjon og genetisk integritet i anleggsprodusert elvemusling fra infestasjon i 2021. Vi vurderte genetisk variasjon og genetisk integritet for anleggsprodusert elvemusling fra fire bestander. Fra tre av disse bestandene (Flotåna, Hagneselva og Lomma), ble det innsamlet stammuslinger i en periode da muslingene er antatt å være gravide etter befruktning i elva. Denne metoden er foretrukket fordi det forventes bidrag fra et stort antall fedre ved befruktning i elva og dermed redusert tap av genetisk variasjon hos småmuslingene sammenlignet med befruktning i anlegg med et begrenset antall stammuslinger. For Haukåselva ble småmuslingene produsert ved befruktning i anlegget. Genetisk tilstand til anleggsprodusert elvemusling klassifiseres ved et trafikklyssystem med grenseverdier for tap av genetisk variasjon og genetisk integritet. Vi bruker grenseverdier foreslått av Miljødirektoratet for klassifisering av anleggsprodusert elvemusling, men vi foreslår at disse grenseverdiene kan justeres etter hvert som flere produksjonsår blir vurdert og det foreligger et større og bedre datagrunnlag. Genetisk integritet ble ivaretatt for alle bestandene, målt som genetiske distanse (FST) mellom stammuslinger og avkom (FST < 0,05) og ingen enkeltindivider viste genetisk avvik fra opphavet. Graden av innavl var ikke høyere i småmuslingene sammenliknet med stammuslingene, eller andre prøver av voksenmuslinger fra bestandene. Produksjon av avkom fra antatt gravide muslinger, ble klassifisert som rødt for bestandene i Flotåna og Hagneselva og som grønn for bestanden i Lomma. Resultatene fra foreldretilordning tyder på at stammuslingene fra Hagneselva kan ha blitt innsamlet for tidlig og at befruktningen skjedde i anlegget. Dette er den mest sannsynlige forklaringen på at det effektive antallet stam-muslinger ikke var høyere enn 16 og at avkommet hadde 25 % lavere genetisk variasjon målt som allelrikdom sammenliknet med den voksne bestanden. Bestanden i Flotåna er en ørretmusling med lav genetisk variasjon. For Flotåna ble avkommet målt med 21 % lavere genetisk variasjon sammenliknet med bestanden og produksjonen ble klassifisert som rødt. Tap av genetisk variasjon for Flotåna kan skyldes et lavt antall mødre som bidro til småmuslingene og/eller få fedre som befruktet eggene til hver mor. Dette kan skyldes at bestanden er i dårlig tilstand. Bidrag til stammuslingene kunne ikke undersøkes videre, fordi den genetiske variasjonen i bestanden er for lav. Tap av genetisk variasjon fra bestanden til småmuslingene var < 10 % for Lomma og produksjonen ble klassifisert som grønn. Småmuslinger for Haukåselva ble produsert ved befruktning i anlegget og med de samme stam-muslingene som for infestering i 2020. Produksjonen ble klassifisert som rødt fordi 29 % av den genetiske variasjonen målt som allelrikdom ble tapt fra bestanden til småmuslingene. Videre viste slektskapsanalysen at bare 13 foreldre hadde bidratt til de undersøkte småmuslingene og at bidraget var skeivt fordelt mellom foreldrene. Det effektive antallet stammuslinger ble estimert til seks, som var lavere enn i forårets produksjon (19), og som forklarer det betydelige tapet av genetisk variasjon.