| dc.description.abstract | Bremset, G., Kvalheim, Ø. & Sagnes, P.-S. 2023. Gytefiskundersøkelser i indre deler av Salvassdraget i oktober 2023. Resultater fra lysfiske og drivtelling. NINA Rapport 2345. Norsk institutt for naturforskning.
Salvassdraget er lokalisert i nordre del av Nord-Trøndelag, og har et samlet nedbørsfelt på 433 km2. Fiskesamfunnet i nedre deler av vassdraget består av både sjøvandrende og stasjonære bestander, og omfatter aure, laks, skrubbe, sjøaure, røye, trepigget stingsild og ål. Sjøvandrende laksefisk finnes i sju vann og flere titalls elver og bekker. Nyere fiskebiologiske undersøkelser har dokumentert at det finnes to økologiske varianter av røye i Salvatnet; normalrøye som lever pelagisk og relativt grunt, samt dvergrøye som lever bentisk på dypere områder. I de lavereliggende vannene dominerer røye fiskesamfunnet, mens aure dominerer fiskesamfunnet i vann og elver i øvre deler av vassdraget.
I perioden 2014-2023 har det ved fem anledninger blitt gjennomført lysfiske i indre deler av Salvassdraget. Under lysfisket har tre-fem personer gått systematisk oppover elvestrengen, og søkt etter gytefisk ved hjelp av hodelykter og lyssterke lykter. Observerte gytefisk blir paralysert ved å konsentrere lys mot fiskens hode. Et utvalg fisk har blitt fanget i store knuteløse håver. Fiskene ble så overført til en bærebag for stor fisk hvor hode og gjeller hele tiden var dekt av vann. Fiskene ble artsbestemt, kjønnsbestemt og lengdemålt til nærmeste centimeter, og det ble tatt skjellprøver for senere analyser av opphav og livshistorie. Ut fra ytre karakterer ble det gjort en vurdering av antatt opphav, slik at eventuelle opplagte oppdrettsfisker kunne avlives. Etter prøvetaking ble fiskene satt ut på samme sted som de ble fanget.
Under gytefiskundersøkelsene i oktober 2023 ble det registrert til sammen seks lakser og 99 sjøaurer. Middels store individer av sjøaure (1-3 kg) dominerte registreringene både under lysfiske og drivtelling. I likhet med tidligere år var det et betydelig innslag av større flergangsgytere, og den største sjøauren som ble fanget under lysfiske var en hannfisk på 77 centimeter. Det ble også fanget et par større individer av laks, hvorav enn hunnlaks på 91 centimeter og en hannlaks på 95 centimeter. Observert størrelsesfordeling hos sjøaure under lysfiske i Kvernvasselva i 2019 og 2023, gjenspeiler i stor grad størrelsesfordelingen som er funnet i fangstene i sportsfiskesesongen. Ut fra fangstene i sportsfisket og resultatene fra gytefiskundersøkelsene, er det en stabil sjøaurebestand i Salvassdraget med rik representasjon i alle årsklasser.
Under drivtellingene i øvre deler av Skrøyvstadelva ble det observert i størrelsesorden 33 sjøaurer. De aller fleste av disse ble registrert i en større stim, som oppholdt seg like nedstrøms samløpet med Kvernvasselva. På grunn av relativt dårlige lysforhold og siktforhold, samt at stimen svømte under islokket ved land, var det ikke mulig å gjennomføre nøyaktige registreringer. Det er heller ikke mulig å utelukke at det kunne ha vært noen gytelakser som ikke ble registrert. En grov størrelsesinndeling av sjøaurene er at det var fem små individer, 15 mellomstore individer og 13 store individer. Flere av de observerte sjøaurene var større enn fem kilo, uten at dette kan tallfestes med noen grad av nøyaktighet.
Ut fra foreliggende kunnskap er det sannsynlig at Skrøyvstadelva med tilløpselver er viktig som gyte- og oppvekstområde for laks og sjøaure. Imidlertid er det knyttet usikkerhet til hva som er hovedperioden for gyting hos de to artene, siden det kan synes som at det er store årlige variasjoner i tidspunkt for gyting. En nærliggende forklaring til at det har vært vanskelig å gjennomføre optimalt tidspunkt for lysfiske, kan være at gytefisk oppholder seg i et relativt kort tidsrom på gyteplassene. Basert på erfaringene fra lysfiske og drivtelling kan det synes som at gytefisk oppholder seg i Skrøyvstadelva og Skrøyvstadvatnet fram mot gyting, og vandrer opp og gyter i de grunnere områdene i Kvernvasselva og Skrøyvdalselva på gunstige vannføringsforhold.
Som en del av en generell bestandsovervåkning er det de siste årene samlet inn skjellprøver av sjøaure fanget i Salvassdraget. Skjellprøver fra sjøaurer fanget under lysfiske gir et verdifullt bidrag til dette overvåkingsarbeidet. Spesielt stor verdi har skjellprøver fra gamle og storvokste individer, siden det er begrenset hvor mange slike man får under det ordinære fisket i vassdraget. Innsamlete skjellprøver analyseres fortløpende med hensyn til genetikk og livshistoriekarakterer, som en del av en langsiktig strategi for å få bedre innsikt i livshistorievariasjon hos sjøaurebe-stander i Trøndelag. I denne sammenheng er det spesielt interessant å ha gode data fra en sjøaurebestand der det er flere store innsjøer i naturlig leveområde. | en_US |
