| dc.description.abstract | Veiberg, V., Meisingset, E.L., Solberg, E.J. & Hansen B.B. 2023. Resultater fra kvotefri felling av hjortekalver i 75 kommuner i 2022. NINA Rapport 2360. Norsk institutt for naturforskning.
Kvotefri felling av hjortekalver (FriKalv) er et relativt nytt virkemiddel innen hjorteforvaltningen. I 2020 og 2021 ble ordningen prøvd ut i tre forsøkskommuner. I 2022 fikk hele 75 kommuner dispensasjon til å tilby denne ordningen til sine vald. I denne rapporten oppsummerer vi hvordan FriKalv-ordningen påvirket jaktuttaket av kalv på kommune og valdnivå. Vi undersøker også hvorvidt FriKalv syntes å påvirke jegernes jaktinnsats. Kommuner uten FriKalv ble brukt som kontrollkommuner.
Analysene av datamaterialet fra felte dyr ble avgrenset til kommuner som årlig felte ≥ 30 hjort i løpet av perioden 2017-2022. Datagrunnlaget omfattet 151 kommuner fordelt på 69 FriKalvkommuner og 82 kontrollkommuner. Opplysninger om jaktinnsats ble hentet fra jegernes sett hjort-data differensiert mellom utmarksjakt (N FriKalv-kommuner = 61; N kontrollkommuner = 51) og innmarksjakt (N FriKalv-kommuner = 58; N kontrollkommuner = 34).
I all hovedsak gjenspeilet utviklingen i antall felte kalver utviklingen i totalt felte hjort både på kommune og valdnivå. Vald med bestandsplan felte gjennomgående både flere hjorter og kalver enn vald uten bestandsplan. Dette er også som forventet siden vald med bestandsplan er gjennomgående større enn vald uten bestandsplan. Vald uten bestandsplan viste seg derimot å felle en signifikant (p = 0,034) høyere andel kalver enn vald med bestandsplan. Fra 2021 til 2022 var det en svak, men ikke signifikant, økning i andel kalv i uttaket. Dette gjaldt både for vald med og uten bestandsplan, og det var ingen signifikant forskjell mellom valdkategoriene.
FriKalv-ordningen førte med all tydelighet til at enkelte vald økte uttaket av kalv betraktelig. Overraskende nok var det andre vald som viste en betydelig reduksjon i antallet felte kalver. De aller fleste valdene innen FriKalv-kommuner viste derimot liten endring i uttaket av kalv i 2022 sammenlignet med gjennomsnittet fra de tre foregående årene. Samlet sett bidro derfor FriKalv til svært moderate endringer i uttaket av kalv på kommunenivå.
Andelen kalver i det totale jaktuttaket har økt gjennom mange år. Denne trenden var tydelig både innen FriKalv-kommuner og innen kontrollkommunene. FriKalv-kommunene hadde en gjennomgående høyere andel kalver i sitt jaktuttak. Årsaken til denne forskjellen er ikke nærmere undersøkt. Endringen i kalveandelen fra 2021 til 2022 var ikke signifikant høyere for FriKalv-kommuner sammenlignet med kontrollkommunene.
Både i FriKalv-kommunene og i kontrollkommunene ble det felt en signifikant høyere andel kalv i vald uten bestandsplan sammenlignet med vald med bestandsplan. De to valdkategoriene viste derimot ingen signifikant forskjell i endringen av jaktuttakets kalveandel fra 2021 til 2022.
Jaktinnsatsen, totalt antall jegerdager, i FriKalv-kommunene, var vesentlig høyere enn i kontrollkommunene. Dette var også som forventet siden FriKalv-kommunene feller gjennomgående flere hjorter per år enn kontrollkommunene. Den totale jaktinnsatsen i kontrollkommunene var svakt økende. I FriKalv-kommunene var det ingen entydig endring i løpet av perioden 2019-2022. Det var heller ingen entydig endring i jaktinnsatsen fra 2021 til 2022. Dette indikerer at jegerne ikke endret sin jaktinnsats i vesentlig grad som følge av FriKalv.
I 2023 fikk hele 84 kommuner dispensasjon til å tilby kvotefri felling av hjortekalver. Det kan derfor virke som om interessen for å ta i bruk dette virkemiddelet er økende. Samtidig noterer vi at 22 av de 75 kommunene som hadde FriKalv i 2022 ikke ønsket å videreføre ordningen. Vi håper at en oppsummering av kommunenes erfaringer med FriKalv-ordningen gjennomføres i etterkant av jaktsesongen 2023. | en_US |
