Towards Indigenous Leadership in Salmon Governance? Report from the 2022 Indigenous Salmon Peoples Gathering

Abstract

Brattland, C. & Rybråten, S. (eds.) 2023. Towards Indigenous Leadership in Salmon Governance? Report from the 2022 Indigenous Salmon Peoples Gathering. NINA Report 2365. Norwegian Institute for Nature Research. What characterizes Indigenous peoples’ leadership in wild salmon governance and their participation in state-led management systems? This report summarizes the presentations and discussions on key issues including Indigenous-led wild salmon governance and inclusion of Indigenous knowledge in management efforts such as conservation and restoration of wild salmon, organized by the SALCUL project for the International Gathering of Indigenous Salmon Peoples in Vancouver, 2022. Based on contributions from the project and the Gathering, the report points to the fact that the importance of Indigenous leadership in salmon governance and research is recognized and implemented for many First Nations and Indigenous peoples in Canada and the USA. Compared to salmon river systems in Fennoscandia and elsewhere, with some notable exceptions, the implementation of Indigenous and Sámi leadership and inclusion of Indigenous knowledge in governance and conservation work is still largely missing. Across the different geographical and cultural contexts, recognition of Indigenous leadership and Indigenous rights is a major premise for implementation of meaningful participation and increased sustainability in salmon governance systems.

Battland, C. & Rybråten, S. (eds.) 2023. Álgoálbmoga jođiheapmái luossahálddašeamis? Rapporta 2022 Indigenous Salmon Peoples Gathering. NINA Rapporta 2365. Norgga Luonddu Dutkama Instituhtta. Mii lea mihtilmas dan ektui mo álgoálbmogat leat hálddašan luosa ja mo álgoálbmogat leat searvan stáhta jođihuvvon hálddašanvuogádagaide? Dát raporta čoahkkáigeassá daid ovdanbuktimiid ja digaštallamiid dáid guovddáš gažaldagaid birra riikkaidgaskasaš álgoálbmotčoahkkimis luosa birra, mii lei Vancouveris jagi 2022. Doppe deaivvadedje álgoálbmogat čázádagaid ja vuonaid mielde sihke atlánttalaš luosain ja Jaskesábi luosain juogadit máhtu ja vásáhusaid iešguđet dási iešmearrideamis ja ovttasbargoproseassain luosa hálddašeami oktavuođas sin guovlluin. Oasáhusaid bokte čoakkáldagas Vancouveris ja girjjálašvuođa geahčadettiin daid dutkamušaid mat gieđahallet álgoálbmogiid oassálastima luosaid hálddašeapmái davviguovlluin, čájeha raporta ovdamearkkaid álgoálbmogiid jođihuvvon luossahálddašeapmái ja deattuha man deaŧalaš lea ahte álgoálbmogiid máhtolašvuohta ja suodjalanstrategiijat dohkkehuvvojit ja deattuhuvvojit maiddái dain guovlluin gos álgoálbmogiid oassálastin ja máhtolašvuođa oassálastin dán rádjai ii gávdno. Raportta vuosttaš oassi guorahallá girjjálašvuođa geahčadeami ja addá iešguđetlágan ovdamearkkaid movt báikkálaš- ja eamiálbmogat leat searvvahuvvon máhtolašvuođa buvttadeapmái ja luossahálddašeapmái dutkamušain main lea fokus Davvi-Amerihkkii ja Sápmai. Dan ektui go davvi-amerihkálaš girjjálašvuohta buori muddui deattuha álgoálbmogiid jođi-han luossahálddašanproseassaid ja "Two-Eyed Seeing" mearkkašumi, mas álgoálbmotmáhttu ja oarjemáilmmi dieđa leat dievaslaš máhtolašvuođaásahusat, de gidde Fennoskándalaš girjjálašvuohta eanet fuomášumi váilevaš báikkálaš ja sámi oassálastimii go luossahálddašeami máhttovuođu ráhkadeapmi lea vuođđuduvvon luossahálddašeapmái ja go mearrádusat dahk-kojuvvojit luondduluosa suodjaleami Raportta čuovvovaš oassi lea biddjojuvvon vuđolaš cealkámušaide Dorothee Schreiber ja Tero Mustonen bokte. Vuođđun luossahálddašeami vásáhusaide ja johkaovddeštanprošeavttaide Davvi-Amerihkás ja Sámis smihttet čállit vásáhusaid mat sáhttet leat sirdinárvvut maiddái sámi guovlluide Norggas. Sámediggepresideantta Silje Karine Mouka sárdni lea vuosttaš dán raportta oasis mas geardduhuvvojit ovdanbuktimat maid Norgga ja Suoma ovddasteaddjit dolle álgoálbmotčoahk-kimis Vancouveris. Dát ovdanbuktimat leat transkriberejuvvon ja geardduhuvvojit ollislaččat dás. Eamiálbmotčoakkáldaga ollislaš ovdanbuktimat leat gávdnamis the Indigenous Salmon Peoples network neahttasiiddus: www.iispg.com Dáinna raporttain mii háliidit čalmmustahttit man deaŧalaš eamiálbmogiid máhttu ja searvan lea olahan dihtii eanet ollislaš ja ceavzilis hálddašanvuogádagaid vádjolusluosaid suodjaleapmái. Mii sávvat maiddái ahte raporta sáhttá leat movttiidahttin dakkár álgagiidda go the Indigenous Salmon Peoples Gathering boahtteáiggis.

Brattland, C. & Rybråten, S. (eds.) 2023. Towards Indigenous Leadership in Salmon Governance? Report from the 2022 Indigenous Salmon Peoples Gathering. NINA Report 2365. Norwegian Institute for Nature Research. Hva kjennetegner urfolksledet forvaltning av villaks og urfolks deltakelse i statlig ledede forvaltningssystemer? Denne rapporten oppsummerer presentasjonene og diskusjonene rundt disse sentrale spørsmålene under den internasjonale urfolkssamlingen om laks som fant sted i Vancouver i 2022. Her møttes urfolk som har laks som en viktig del av sin kultur fra vassdrag og fjorder med både atlantisk laks og stillehavslaks for å dele kunnskap og erfaringer med ulik grad av selvråderett og samarbeidsprosesser knyttet til forvaltning av villaks i sine områder. Gjennom bidrag fra samlingen i Vancouver og en litteraturgjennomgang av studier som omhandler urfolks deltakelse i villaksforvaltning i nordområdene, viser rapporten eksempler på urfolksledet villaks-forvaltning og understreker betydningen av at urfolks kunnskap og bevaringsstrategier anerkjennes og tillegges vekt også i områder der urfolks deltakelse og kunnskapsbidrag foreløpig, og i stor grad, er fraværende. Rapportens første del tar for seg litteraturgjennomgangen og gir ulike eksempler på involvering av lokal- og urbefolkning i kunnskapsproduksjon og lakseforvaltning fra studier med fokus på Nord-Amerika og Fennoskandia. Mens den Nord-Amerikanske litteraturen i stor grad vektlegger betydningen av urfolksledede lakseforvaltningsprosesser og «Two-Eyed Seeing» der urfolkskunnskap og vestlig vitenskap utgjør utfyllende kunnskapsbidrag, retter den Fennoskandiske litteraturen i større grad oppmerksomheten mot manglende lokal og samisk deltakelse i utarbeidelsen av kunnskapsgrunnlaget lakseforvaltningen baserer seg på og i beslutningene som fattes for å bevare villaksen. Rapportens neste del er viet utdypende bidrag fra Dorothee Schreiber og Tero Mustonen. Med utgangspunkt i erfaringer med villaksforvaltning og elverestaureringsprosjekter i Nord-Amerika og Sápmi reflekterer forfatterne over erfaringer som kan vise seg å ha overføringsverdi også til samiske områder i Norge. Sametingspresident Silje Karine Muotkas tale er først ut i den delen av rapporten som gjengir presentasjonene som ble holdt av Norge og Finlands representanter under urfolkssamlingen i Vancouver. Urfolkssamlingens presentasjoner i sin helhet er tilgjengelige på nettsiden til the Indigenous Salmon Peoples network: www.iispg.com Med denne rapporten ønsker vi å skape oppmerksomhet rundt betydningen av urfolks kunnskap og deltakelse for å oppnå mer helhetlige og bærekraftige forvaltningssystemer for bevaring av villaksen. Vi håper også at rapporten kan være en inspirasjon for lignende initiativ som the Indigenous Salmon Peoples Gathering i tiden som kommer.