Sjøoverlevelse for laks fra Vigda. Rapport for 2016-2022

Abstract

Ulvan, E.M., Solem. Ø., Bentsen, H.H., Jensås, J.G., Berg, M. & Fiske, P. 2023. Sjøoverlevelse for laks fra Vigda. Rapport for 2016-2022. NINA Rapport 2285. Norsk institutt for naturforskning. I Vigda i Skaun kommune, Trøndelag, ble det høsten 2016 montert to rekker med PIT-antenner for å overvåke sjøoverlevelse til laks. Antennesystemet er plassert omtrent 350 meter opp i vassdraget. Avstanden mellom rekkene er om lag fem meter, og muliggjør retningsbestemmelse hos PIT-merkede individer. Denne rapporten omhandler i all hovedsak laks, men den gir også data for fangst og merking av ørret. Det har blitt benyttet flere forskjellige metoder for innsamling av smolt til merking i Vigda. I 2016 ble strandnært elfiske og elveruse brukt som fangstmetoder, i 2017 og 2018 ble strandnært elfiske og smolthjul benyttet, og fra og med 2019 til og med 2022 har kun smolthjul blitt benyttet. I 2016 ble laksesmolt ≥ 11 cm og ørretsmolt ≥ 14 cm merket. I perioden 2017-2022 ble laksesmolt ≥ 10 cm og ørretsmolt ≥ 12 cm merket. I undersøkelsesperioden har det totalt blitt PIT-merket og satt ut 8146 laksesmolt (minimum 765, maksimum 1818, gjennomsnitt: 1164) og 2074 ørretsmolt (minimum 80, maksimum 431, gjennomsnitt: 296). Utvandringstidspunktet for den PIT-merkede laksesmolten har variert fra 2017 til 2022 (2016 er ikke inkludert på grunn av at antennesystemet ble montert etter smoltutvandringen dette året). Det var tidligst utvandring i 2018, hvor halvparten av smolten ble registrert utvandret per 17. mai, mens 2020 hadde senest utvandring, hvor halvparten av smolten ble registrert utvandret per 6. juni. Av laksesmolten som ble merket i perioden 2017-2022 ble 61-90 % registrert ved utvandring på PIT-antennene samme år som de ble merket. En noe høyere andel av laksesmolten fanget i smolthjulet ble registrert som utvandrende på PIT-antennene samme år (72 % i 2017 og 94 % i 2018) sammenlignet med smolten som ble samlet inn med elektrisk fiskeapparat (68 % i 2017 og 80 % i 2018). Lengden til laksesmolten ser ut til å ha hatt en svak effekt på utvandringstidspunktet ved at de lengste smoltene vandret først. Kondisjonsfaktoren (k-faktor) til laksesmolten hadde motsatt effekt av kroppslengden, hvor de med høy k-faktor vandret ut senere enn de med lavere k-faktor. Tilbakevandringstidspunktet for den PIT-merkede laksen har variert mellom år. Det var tidligst tilbakevandring i 2022, hvor halvparten av laksen ble registrert tilbakevandret per 14. juli, og senest tilbakevandring i 2018, hvor halvparten var registrert per 24. september. Andelen PIT-merket laks som returnerte som énsjøvinter laks varierte mellom år fra toppnoteringen på 13,8 % i 2016 (merket i 2016, returnerte i 2017) til bunnoteringen 3,2 % i 2017 (merket i 2017, returnerte i 2018). Andelen som returnerte som førstegangsgytende tosjøvinter og tresjøvinter laks varierte henholdsvis fra 0,6 til 1,1 % og fra 0 til 0,06 %. Det ble også registrert noen få flergangsgytere. Den samlede sjøoverlevelsen for flersjøvinterlaks kan øke noe, da evt. tilbakevandrende tosjøvinterlaks merket i 2021 og tresjøvinterlaks merket i 2020 og 2021 ikke vil vandre opp i elva og bli registrert før sommer og høst 2023 (og er dermed ikke med i datagrunnlaget i denne rapporten). Sannsynligheten for å returnere til elva synes å øke med økende lengde på laksesmolten i undersøkelsesperioden.