| dc.description.abstract | Svenning, M-A., Domaas, S., Johansen, N.S. & Borgstrøm, R. 2023. Alders- og størrelsesfordeling, vekst, dødelighet og diett hos gjedde og ørret i Tanavassdraget basert på fiske i 2021. NINA Rapport 2298. Norsk institutt for naturforskning. Hovedmålsettingen med dette prosjektet er å undersøke alders- og lengdefordeling, vekst, dødelighet og diett hos gjedde og ørret i Tanavassdraget, basert på fiske etter andre arter enn laks og sjørøye som Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF) initierte i 2021. Fisket foregikk i all hovedsak i Anárjohka, Kárášjohka, Iešjohka, Váljohka, samt i hovedelva (Tanaelva). Det ble inngått avtale med 110 fiskere som fikk tildelt to småmaska garn (29-45 mm) hver av TF. Fiskeområdene ble inndelt i soner og fiskerne plukket selv ut fiskeplasser innenfor hver sone. Fisket foregikk i to hovedperioder, fra 15. mai til 30. juni (uke 21-26) og fra 1. juli til 31. august (uke 27-35), men det ble kun fisket i begge periodene i Anárjohka og Tanaelva. Totalt 51 fiskere leverte inn prøver (hode og mager) fra 1562 gjedder og 373 ørret, hvorav de fleste gjeddene ble fanget i Anárjohka (857; 55 %) og de fleste ørretene i Tanaelva (273; 73 %). Størrelse, alder og vekst Gjennomsnittslengde og -vekt hos gjeddene var henholdsvis 52 cm (16-110 cm) og 1.1 kg (40 g-8.9 kg). Gjennomsnittsalderen var 7 år (2-23 år). Gjeddene i Tanavassdraget vokser relativt godt. Toårige gjedder var 26 cm i gjennomsnitt, mens 6- og 8-åringene var gjennomsnittlig rundt henholdsvis 50 og 60 cm. De største 8-åringene var imidlertid opp mot 80 cm og veide fra 2.5 til 3.7 kg. Vi fant en tendens til høyere veksthastighet hos gjedder fanget i Kárášjohka, Iešjohka og Váljohka enn hos gjedder fanget i de andre elvestrekningene (Anárjohka og Tanaelva).Ørretene var fra 22 til 76 cm, veide fra 110 g til 6 kg, mens gjennomsnittslengde/-vekt var henholdsvis 47 cm og 1.4 kg. Yngste og eldste ørret var henholdsvis 5 og 16 år. Ørreten fanget i Tanavassdraget ser ut til å vokse relativt godt, selv om det var nokså stor variasjon i lengde ved alder. Alle 5-åringene ble fanget i hovedelva/Tanaelva. Disse var gjennomsnittlig i overkant av 32 cm og veide litt over 400 g, mens gjennomsnittlig lengde hos 8-åringene (fanget i både Ta-naelva, Kárášjohka og Anárjohka) varierte fra 51 til 60 cm. Den relativt store variasjonen i lengde ved alder hos ørretene kan også skyldes at fiskerne i en del tilfeller bare har oppgitt omtrentlige fiskestørrelser. Alle 4-, 5- og 6-årige ørreter ble fanget i hovedelva (Tanaelva), mens fangstene i de store side-elvene var dominert av eldre og trolig gytemodne fisk. Det ble også fanget vesentlig flere fisk i Tanaelva, og de fleste langt ned i hovedelva, mens de største og eldste ørretene ble fanget i øvre deler av vassdraget (Anárjohka, Kárášjohka). Dette tyder på at de fleste ørretene som ble fanget er anadrome (sjøørret). Selv om ørreten også gyter i sideelver i nedre deler av Tana er de viktigste gyteområdene trolig langt opp i vassdraget. Vi antar at de fleste ørretene som ble fanget i de ulike områdene i 2021 i stor grad tilhører en mer eller mindre felles sjøørretbestand. Dødelighet Årlig dødelighet var i underkant av 25 % hos gjeddebestanden i Iešjohka, i størrelsesorden 25-30 % i Kárášjohka og nærmere 30 % i Tanaelva. Årlig dødelighet er en kombinasjon av naturlig dødelighet og beskatning. Basert på estimatene konkluderer vi med at både naturlig dødelighet og beskatning er relativt lav i alle disse tre gjeddebestandene. I Anárjohka varierer årsklassestyrken en del mellom de ulike fangstområdene. I tre av fangstområdene dominerte 5-åringene, mens 8-åringene dominerte i de tre andre områdene. Videre var også 3-årsklassen relativ sterk i flere av områdene, noe som også medvirker til at estimatene av årlig dødelighet blir noe usikre. Den store variasjonen i aldersstrukturen, spesielt de sterke årsklassene av 3-, 5- og 8-årige gjedder i Anárjohka, kan indikere at det har skjedd en mellomårlig stor variasjon i rekruttering til bestanden. Etter intervju med noen av fiskerne virker det også som at det har blitt fisket i ulike type habitater (fra stille til strømrike partier), noe som dermed kan ha påvirket størrelse- og aldersstrukturen i fangstene mellom de ulike områdene. Estimatene av årlig dødelighet varierte mellom 30-60 %, og selv tatt i betraktning de sterke årsklassene av relativt yngre gjedder (f.eks. 3- og 5-åringer), mener vi at den årlige dødeligheten, og også be-skatningen, er noe høyere i Anárjohka enn i Iešjohka og Karasjohka.
Antall fanga og aldersbestemte gjedder i Váljohka er noe sparsomt (n=83). Estimert årlig dødelighet er relativt høy, dvs. i overkant av 50 %. Den antatt høye dødeligheten er også i samsvar med få gjedder eldre enn 8 år i fangstene. Alternativt kan imidlertid 8-åringene representere en spesielt sterk årsklasse, noe som kan gi en overestimering av dødeligheten. Vi antar likevel at beskatningen på gjeddebestanden i Váljohka er relativt høy.
Vi har også estimert årlig dødelighet for gjeddebestanden i hele Tanavassdraget basert på samlet fangst i årene 2018, 2019 og 2021, noe som inkluderer 1 756 aldersbestemte gjedder. Ut fra de tre metodene vi har brukt for å estimere dødelighet, fant vi at årlig dødelighet er i underkant av 30 %. Siden årlig dødelighet er en kombinasjon av naturlig dødelighet og beskatning, innebærer dette at den samlede beskatningen på gjedder i Tanavassdraget trolig er lav.
Vi antar at ørretene som ble fanget i de ulike områdene i 2021 tilhører en felles sjøørretbestand, og vi har derfor beregnet årlig dødelighet hos ørretbestanden med utgangspunkt i fangstene fra hele Tanavassdraget. Estimert årlig dødelighet var i overkant av 40-45 %. Ved også å inkludere fangstene av ørret fra 2018 og 2019, fant vi at årlig dødelighet var 45-50 %. Vi konkluderer derfor med at årlig dødelighet på ørretbestanden i Tanavassdraget er relativt høy (tett opp mot 50 %), noe som også er i samsvar med at det ble fanget relativt få gamle ørreter. Dødeligheten på sjøørretbestanden skyldes i hovedsak en kombinasjon av 1) dødelighet under sjøoppholdet, 2) naturlig dødelighet i elva og 3) beskatning i selve Tanavassdraget (inklusive estuariet). Under sjøoppholdet er andelen ørret som dør, høyest for førstegangsvandrerne. Dette er stort sett ørret med smoltalder på 5-6 år (gjennomsnittlig 5.4 år) og med snittlengde på ca. 20-25 cm. Denne alders-/størrelsesgruppen beskattes lite gjennom fiske, og det er heller ikke tillatt å beskatte ørret under 30 cm. Siden det ble fanget flest 7-åringer under fisket i 2021, har vi antatt at årsklassene av ørret fra 7 år og eldre var fullt ut fangbare. Disse aldersgruppene har trolig vært minst 2-3 ganger (somre) i sjøen. Sjøoverlevelsen for såpass gamle sjøørret er relativt høy, dvs. at en betydelig del av den årlige dødeligheten trolig skyldes fiske (elva og estuariet).
Diett
Laksunger/smolt ble funnet i en stor andel av gjeddemagene i den første fangstperioden, dvs. fra 15. mai til 30. juni (uke 21-26). I ukene 23-24 hadde nærmere 40 % av gjeddene spist laksunger/smolt. I den andre fangstperioden, fra 1. juli til 31. august (uke 27-35) var laksunger/smolt nærmest fraværende. Andelen gjedder som hadde spist laksunger/smolt var relativt høy i alle elvesegmentene i den første fangstperioden, spesielt i Váljohka, der 60-80 % av magene inne-holdt laksunger/smolt. Mer enn 90 % av laksungene var større enn 13 cm, noe som indikerer at hovedmengden av laksungene var utvandrende smolt. Den høye andelen med smolt (og store laksunger) i dietten hos gjedde i den første fangstperioden er også i samsvar med antatt utvandringsperiode for smolt i Tanavassdraget, basert på videoovervåkingen i Utsjoki.
I tillegg til laksunger/smolt ble det funnet ytterligere 11 fiskearter i gjeddemagene (sik, harr, gjedde, lake, abbor, ørret, røye, stingsild (flest trepigga, men også noen nipigga), ørekyt, pukkellaks og skrubbe), samt insekter, ender, lemen, frosk og store mengder marflo (spesielt i Anárjohka). Laksunger/smolt utgjorde den største diettandelen (%) i den første fangstperioden både i Tanaelva, Kárášjohka, Iešjohka og Váljohka, mens marflo dominerte i Anárjohka. Dominansen av marflo i dietten hos gjedder fanget i Anárjohka (i begge periodene) kan skyldes at en større andel av fangstene er fra lengre stilleflytende strekninger i Anárjohka, uten at dette er i direkte samsvar med responsen fra fiskerne som ble intervjuet. I den andre fangstperioden var laksunger/smolt nærmest fraværende i dietten hos gjeddene, trolig fordi smoltutvandringsperioden allerede var omme i midten av juli.
Tilsvarende som for de tidligere diettundersøkelsene i Tanavassdraget i 2018 og 2019, fant vi i 2021 at de ‘mellomstore’ gjeddene er de viktigste predatorene på laksunger/smolt. Hos de fiskeetende gjeddene større enn 65 cm hadde bare 18 % laksunger/smolt i magene, mens de øvrige 82 % av disse ‘store’ gjeddene kun hadde spist store individer av fiskearter som sik, gjedde, harr, abbor etc. Tilsvarende hadde bare 11 % av ‘små’ gjedder (< 40 cm) spist laksunger/smolt, og dietten var totalt dominert av bunndyr, insekter, stingsild og ørekyt. Dette skyldes trolig at de minste gjeddene, med fare for å bli spist av sine større artsfrender, holder seg unna de områdene der de store gjeddene samler seg for å ta laksesmolt. De mellomstore gjeddene fra ca. 40 til opp mot 65-70 cm ser ut til å spesialisere seg på laksunger/-smolt, eller i alle fall spiser mye laksunger/-smolt, mens de etter hvert som de vokser, slår mer og mer over på større byttefisk som sik, harr, gjedde osv. Dette er også i samsvar med de tidligere undersøkelsene (2018 og 2019) i Tanavassdraget. Store gjedder har også smågjedder i sin diett, og en økt beskatning på større gjedder kan derfor føre til at det overlever flere smågjedder, som resulterer i økt rekruttering av mellomstore gjedder. Det kan med andre ord føre til at en større andel små og mellomstore gjedder vil oppsøke områdene med utvandrende smolt og dermed øke predasjonen på lakse-smolt ytterligere. Et uttak av store gjedder i Tana kan derfor i verste fall føre til en motsatt ønsket effekt, ved at predasjonen på laksesmolt øker ytterligere.
Mageinnholdet kunne identifiseres i bare 92 ørretmager (flere enn 200 mager var tomme). I den første fangstperioden hadde en svært stor andel av ørretene spist laksunger/smolt, og i f.eks. ukene 23-26 hadde 60-80 % av ørretene spist laksunger/smolt. I den andre fangstperioden ble ørret med identifiserbart mageinnhold kun fanget i Tanaelva. Ingen av disse ørretene hadde spist laksunger/smolt, og dietten var nærmest totalt dominert av russeflue, samt at noen av ørretene som ble fanget nær estuariet (trolig på oppvandring) hadde spist sil. Den viktigste predasjonen fra ørret mot laksunger/smolt skjer trolig fra de store gytemodne ørretene som oppholder seg i øvre deler av vassdraget i sommerhalvåret, og som gyter senere på høsten. Disse kjønnsmodne ørretene utgjør likevel en liten andel av en relativt høyt beskattet sjøørretbestand. Totalt sett antar vi derfor at predasjonen fra gjedde i Tanavassdraget har en vesentlig større negativ effekt på utvandrende laksesmolt sammenlignet med ørret. | en_US |
