| dc.description.abstract | Saksgård, R., Løkeberg, G., Robertsen, G. og Solberg, I. 2023. Fiskebiologiske undersøkelser i Dalsvatnet, Ångårdsvatnet og Tovatna i Trollheimen, 2022. NINA Rapport 2305.
Denne rapporten gir en statusoppdatering av fiskebestandene i fem innsjøer i Storlidalen og følger opp forrige undersøkelse som ble gjort i 2014 (Hesthagen mfl. 2015). Undersøkelsen omfatter innsjøene; Dalsvatnet, Ångardsvatnet og Østre, Midtre og Vestre Tovatnet. Alle innsjøene er lokalisert i Oppdal kommune, Sør-Trøndelag, bortsett fra en mindre del av Vestre Tovatnet som ligger i Surnadal kommune, Møre og Romsdal. Alle disse innsjøene ble regulert i forbindelse med Drivautbyggingen.
Aure var eneste fiskeart i de fem innsjøene fram til omkring 1970. Det ble da innført ørekyt til Dalsvatnet og Ångardsvatnet. Denne karpefisken ble trolig først innført til Ångardsvatnet, der de første stimene ble observert i 1979. Ørekyta kom sannsynligvis til Ångardsvatnet ved at fritidsfiskere tok den med som agn. På slutten av 1980-tallet ble også røye fra Gjevilvatnet introdusert til Ångardsvatnet. Røyebestanden økte raskt, og allerede i 1991 ble den vurdert som relativt tett. I Dalsvatnet blir det fanget et fåtall røyer hvert år. Krepsdyrene Mysis relicta og firetornet istidskreps (Pallaseopsis quadrispinosa) har også spredt seg til Ångardsvatnet og Dalsvatnet etter at de ble satt ut i Gjevilvatnet i 1973.
For å kompensere for tapt naturlig rekruttering ble det fastsatt årlige utsettingspålegg for de fem innsjøene. Pålegget som kom i 1973 var på 12 000 én-somrig settefisk i Ångardsvatnet og 4 000 i Dalsvatnet. I Dalsvatnet og Ångardsvatnet har det siden år 2000 fram til og med 2016 i hovedsak vært satt ut henholdsvis 2 000 og 6 000 to-somrig settefisk hvert år. I Tovatna har det vært satt ut én-somrig settefisk siden 1970-tallet, totalt omkring 2 800 individer pr. år fram til og med 2016. Fisken ble produsert ved Settefiskanlegget Lundamo i Sør-Trøndelag til og med 2017. Fra og med 2018 har fisken som settes ut i Dalsvatnet blitt produsert i Eikesdalen. Den utsatte fisken blir merket ved å fjerne fettfinnen.
Prøvefisket med garn ble gjennomført i slutten av juni og august/september 2022. På grunn av sen snø- og issmelting ble det ikke foretatt prøvefiske i de tre Tovatna i juni. Prøvefisket ble foretatt med Nordiske oversiktsgarn og Jensen serier, samt en serie med flytegarn. Fangstutbyttet blir uttrykt som antall individer pr. 100 m2 garnareal (Cpue). De Nordiske oversiktsgarna ble satt på standard dyp; 0-3, 3-6, 6-12, 12-20 og 20-35 m for å undersøke fiskens dybdefordeling. Det ble elfisket i tilløpsbekker til hver innsjø for å vurdere den naturlige rekrutteringen. Tilgjengelig gyte- og oppvekstareal i disse bekkene ble målt opp ved en undersøkelse gjennomført i 2014 (Hesthagen mfl. 2015). I den forbindelse ble det beregnet en oppvekstratio (OR), som er forholdet mellom tilgjengelig gyte- og oppvekstareal målt i m2 og innsjøens overflateareal målt i hektar. For å vurdere om den aktuelle bestanden er rekrutteringsbegrenset blir oppvekstratio sammenholdt med fangstutbyttet av naturlig rekruttert fisk i den enkelte innsjø.
Vannkvaliteten i alle de undersøkte innsjøene er god med pH 6,1-7,1 og 40-210 μekv/L i alkalitet. Innsjøene er imidlertid svært næringsfattige. Dette gjelder spesielt i Tovatna som har et kalsium-innhold på 0,37 mg/L og en ledningsevne på 0,6 mS/m. Utløpet av Dalsvatnet og Ångardsvatnet hadde høyere verdier med henholdsvis 1,4-3,2 mg/L og 1-2 mS/m. Alle verdier var høyere i august enn i juni. Innholdet av nitrogen var lavt, med henholdsvis 20-34 μg N/L og og 31-76 μg N/L i Tovatna og i Dalsvatnet og Ångardsvatnet. Verdiene av total fosfor var i hovedsak < 2 μg/l.
Dalsvatnet har i dag en moderat tett bestand av naturlig rekruttert aure, med Cpue på Jensen serier i juni og august på henholdsvis 3,6 og 10,4 individer. Til sammenligning, var fangstene av utsatt fisk lavere både i juni og august, med Cpue på henholdsvis 0,2 og 1,8 individer. Fiske med flytegarn i august gav et utbytte på 1,2 individer. Fangstene av aure på Nordiske oversiktgarn var moderate, og økte med økende dyp i juni, mens det i august ble fanget flest nær overflata. I Dalsvatnet var forholdet mellom naturlig rekruttert og utsatt aure 89:11 i 2022 mot 35:65 i 2014. Den utsatte fisken var i hovedsak mellom 3 og 6 år, mens naturlig rekruttert aure i hovedsak var mellom 1 og 3 år. Kondisjonsfaktoren var middels god for fisk i begge gruppene. Størrelsen på kjønnsmodne hunner ligger på grensen til storvokst (Ugedal mfl. 2005). Fangstutbyttet er i betrakning av at det her er en tett bestand av ørekyt relativt god. Samlet sett ut fra fangstutbyttet og størrelsen på kjønnsmodne hunner vurderes derfor den ville aurebestanden i Dalsvatnet å ha en reltivt god tilstand.
Ved elfiske i bekker rundt Dalsvatnet ble det funnet aureyngel i Dalsbekken, Kvennbekken og Bjørnabekken. Det var stor variasjon i tetthet, fra 0 på en stasjon i Bjørnabekken til over 200 individer i Dalsbekken. Arealmessig er ikke disse bekkene store nok til å fullrekruttere Dalsvatnet, selv om det i 2022 var et bra fangstutbytte i forhold til oppvekstareal. Dalsvatnet er fortsatt et relativt produktivt fiskevann, og fisken har forholdsvis god tilvekst og kondisjon. I 2015 ble det konkludert med at det fortsatt var behov for forsterkningsutsettinger, men det ble foreslått å redusere antallet til 1 000 toårig individer per år. Halvering av antall utsatt aure kan se ut til å ha gitt bedre oppvekstvilkår for den naturlig rekrutterte auren grunnet lavere konkurranse for 1-2 årig aure fra de større utsatte aurene. Andelen naturlig rekruttert aure ≤15cm, samlet for juni og august var i 2022 på 37 %, mot 22 % i 2014. I en naturlig vill aurebestand vil det være svingninger i rekruttering fra år til år, og dermed også i årsklassestyrke. Hvis utsettingene opphører i Dalsvatnet vil det trolig gi færre aure i bestanden. Hvor stor nedgang i bestandsstørrelse en kan forvente vil avhenge av om hvor mye rekrutteringen av vill aure påvirkes av settefisken. En noe tynnere bestand trenger nødvendigvis ikke å gjøre fisket mindre attraktivt fordi dette kan gi større sannsynlighet for å fange stor aure. Vi anbefaler en stopp i utsettingene av aure i Dalsvatnet, men dette bør evalueres om noen få år ut fra både et fiskebiologisk og et forvaltningsmessig hensyn.
Ångardsvatnet hadde i 2022 en noe større tetthet av naturlig rekruttert aure enn Dalsvatnet, med Cpue på Jensen serier i juni og august på henholdsvis 4,7 og 10,9 individer. Det ble fortsatt fanget noe utsatt fisk, men kun henholdsvis 0,2 og 0,1 individer i juni og august. På flytegarn ble det ikke fanget aure hverken i juni eller i august. Fangstene av aure på Nordiske oversiktgarn var lavere enn på Jensen serier, og avtok med økende dyp. I samlet fangst for juni og august var forholdet mellom naturlig rekruttert og utsatt fisk omtrent 97:3. Den utsatte fisken var mellom 4 og 10 år. Naturlig rekruttert fisk har en relativt stabil tilvekst med økende alder, og en middels god kondisjonsfaktor. Gjennomsnittlig lengde på kjønnsmodne hunner av naturlig rekrutert aure i Ångardsvatnet var 39,9 cm (35-55 cm, n=7). Ut fra fangstutbytte og størrelsen på kjønnsmodne hunner har Ångardsvatnet en middels til storvokst bestand av aure (Ugedal 2005). Det ble påvist høye tettheter av aureyngel både i nedre deler av Sandåa og i innløpselva, og arealene vurderes som tilstrekkelige til å fullrekruttere innsjøen. Aurebestanden vurderes som god, basert på fangst, aldersfordeling/rekruttering og vekst. For Ångardsvatnet vurderer vi at den naturlige rekrutteringen fortsatt er tilstrekkelig til å opprettholde en god aurebestand i fangbare størrelse. Vi anbefaler derfor at det fortsatt ikke settes ut aure i Ångardsvatnet.
Fangstutbyttet ved prøvefiske tyder på at røyebestanden i Ångardsvatnet er relativt liten, men større enn fangstene ved forrige undersøkelse i 2014. Totalfangsten i juni og august var på 57 individer, mot 22 i 2014. Resultater fra uttynningsfiske av røye med garn som har foregått årlig siden 2004 tyder på at bestanden har blitt betydelig redusert. Bestanden kan imidlertid raskt ta seg opp igjen hvis dette tynningsfiske avsluttes. Tettheten av ørekyt i Ångardsvatnet er betydelig lavere enn i Dalsvatnet.
I Tovatna varierte Cpue på Jensen seriene i september mellom 7,1-7,7 individer. Ut fra disse fangstene vurderes bestandene som middels tett. Det ble ikke fanget fisk på flytegarn. Fangstene av aure på de Nordiske oversiktgarna var lave, og avtok med økende dyp, unntatt i det vestre vatnet. Det ble ikke fanget noen utsatt aure i Tovatna. Auren i Tovatna har middels god vekst og kondisjon. Tilveksten hos aure avtar mer i Tovatna med økende alder enn hos naturlig rekruttert aure i Dalsvatnet og Ångardsvatnet. Det ble påvist naturlig rekruttering i flere tilløpsbekker. Det kartlagte gyte- og oppvekstarealet er noe i underkant av det som forventes for å full-rekruttere innsjøene. Men i tillegg foregår det gyting på strekningen mellom det midtre og østre vatnet, og ovenfor tunnelinntaket ved det østre vatnet. Tovatna er næringsfattige og har en relativt kort vekstsesong. Dette gir klare begrensninger for fiskeproduksjonen. Med dagens beskatninsnivå er det er imidlertid ikke nødvendig å sette ut fisk for å opprettholde bestandsstørrelsen.
I Dalsvatnet og Ångardsvatnet bør en unngå å beskatte aurebestandene med garn som har større maskevidder enn 22 omfar (29 mm), siden det vil kunne gi større bestander av storvokste individer som kan beite på ørekyta, og regulere bestanden av røye (Ångardsvatnet). Garn bør ikke settes ut nær de viktigste gytebekkene i gytetiden på høsten. | |
