Avstandskriterier for beregning av antall jerveynglinger - en evaluering av avstand mellom yngleobservasjoner uten tilknytting til hiplass

Abstract

Thorsen, N.H., Mattisson, J., Andersen, R., Aronsson, M., Landa, A., May, R., Nordli, K., Persson, J., van Dijk, J., Wabakken, P. 2023. Avstandskriterier for beregning av antall jerveynglinger - en evaluering av avstand mellom yngleobservasjoner uten tilknytting til hiplass. NINA Rapport 2288. Norsk institutt for naturforskning. Bestandsstørrelse og bestandsutvikling hos jerv i Skandinavia overvåkes gjennom registrering av antall ynglinger og ved hjelp av DNA. I overvåkingen av ynglinger er det viktig å kunne vurdere om observasjoner av yngleaktivitet er fra den samme jervetispa eller fra to ulike tisper. I dagens overvåkingsinstruks finnes det ingen avstandskriterier (AK) for å skille mellom to ulike observasjoner av yngleaktivitet der ingen av observasjonene er knyttet til en hiplass, dvs. observasjoner av lakterende tisper, og spor- eller synsobservasjoner av jervevalper. AK på 10 km mellom hiplasser blir derfor brukt. Målet med denne rapporten er å analysere forflytningsmønsteret hos GPS merkete ynglende jervetisper og undersøke sannsynligheten for at to posisjoner tilhører den samme jervetispa vs. sannsynligheten for at de to posisjonene tilhører to forskjellige jervetisper ved forskjellige statiske AK. Vi har all brukt alle tilgjengelige GPS data på jerv fra Skandinavia, både fra barskog og fjellområder. Distansene mellom to daglige posisjoner for den samme tispa (forflyttingsdistanse) varierte ikke mye med antall dager mellom posisjonene (1-150 dager). Når tidsdifferanse ble begrenset til < 15 dager, var distansene større tidlig i februar og sank mot første halvdel av mars, grunnet jervetispas tilknytning til hiet, før de igjen steg utover våren og var stabile utover sommeren. Det var en tydelig sammenheng mellom størrelsen på hjemmeområde og distansen som en tispe beveger seg, men det var ikke noen tydelig relasjon mellom andelen skog eller fjell i hjemmeområdet og størrelsen på hjemmeområdet eller forflyttingsdistansene. Ved dagens AK på 10 km var det 36 % sannsynlighet at to posisjoner kom fra to ulike jervetisper med én dag mellom posisjonene og 46 % med 150 dager mellom posisjonene. Samtidig var 21 % av distansene mellom to daglige posisjoner for samme tispe over 10 km. Når et AK skal fastsettes er det to typer feil vi ønsker å unngå; feilaktig slå sammen to observasjoner av ulike ynglende jervetisper til én yngling (underestimere) og feilaktig splitte to observasjoner av den samme ynglende jervetispa til to ulike observasjoner (overestimere). Intet AK vil være feilfritt og vil kunne inkludere en risiko for overestimering og/eller underestimering. Hvilket AK man velger er avhengig av hvordan risikoen for overestimering og underestimering av antall ynglinger vektlegges. Vår vurdering er at et AK på rundt 15 km mellom to observasjoner som ikke er knyttet til en hiplass vil være et konservativt avstandskriterium som balanserer risikoen for over eller underestimering av antall ynglinger. Sannsynligheten for at to posisjoner fra den samme jervetispa er lenger enn 15 km er liten (0,03) selv om over 80 % av de ynglende jervetispene hadde forflyttingsdistanser som var lengre enn 15 km. Samtidig er det mest sannsynlig at to posisjoner 15 km i fra hverandre tilhører to ulike jervetisper (73-79%). Vi argumenterer for at et AK på 10km har for stor risiko for å overestimere antall ynglinger og at et AK på 20 km har for stor risiko for å underestimere antall ynglinger.

Thorsen, N.H., Mattisson, J., Andersen, R., Aronsson, M., Landa, A., May, R., Nordli, K., Persson, J., van Dijk, J., Wabakken, P. 2023. Distance criteria for classifications of wolverine reproductions – an evaluation of distances between observations not related to den sites. NINA Rapport 2288. Norwegian institute for Nature Research. Monitoring of wolverine population size and trends in Scandinavia is based on both registrations of active reproductive units and through non-invasive DNA-sampling. Monitoring of reproductive units includes registrations of active dens as well as observations of lactating females and ob-servations or tracks from pups. In the classifications of number of reproductive units, it is important to be able to distinguish whether two observations belong to the same female or to different females. In the current monitoring instruction, there is a distance criterion of 10 km to separate between two den sites or a den site and another observation. However, it lacks a set distance criterion between two observations where neither is connected to a known den site, thus 10 km is used also here. In this report, we analyze movement patterns of GPS collared wolverine females with cubs to estimate the probability that two observations belong to the same or to different females at different set distance criteria. We have used all available GPS data from Scandinavia, including wolverines in both the forest and in the mountains. The distances between two daily positions of the same wolverine female with cubs did not exhibit much variation with the number of days between the positions (1-150 days). When the difference in time between two positions was set to a maximum of 14 days, it was evident that the distances were smaller from the second half of February to approximately second half of March, likely due to the female being restricted to areas close to the den. The distances outside this period were quite stable. It was a clear pattern in the distances moved by a female and the size of its home range. We did not find any clear relation between these distances and the proportion of forest or mountain in the home range of the female. The probability that two positions was from two different females when the distance between the positions were 10 km, was 0.36 for positions that were one day apart in time, and 0.46 for positions 150 days apart in time. At the same time, 21 % of all distances between daily positions for the same female were larger than 10 km. When deciding on a distance criterion, there is two biases that we are trying to avoid; pool two observations belonging to different females into one reproductive unit (underestimate) and split two observations belong to the same female into two different reproductive units (overestimate). However, no criteria will be perfect and might include a risk of over- and/or underestimation. Which distance criteria to choose will depend on how these biases are weighed against each other. We recommend a distance criterion of 15 km, which we believe balance the risk of over and under estimating. The probability for observed distances by the same female to be longer than 15 km is small (0.03) even thus 80% of all marked females had distances longer than 15 km. At the same time, probability that positions > 15km apart belong to two different females are 73-79%. We argue that a distance criterion of 10 km will have too high risk of overestimating the number of reproductive units and that a distance criterion of 20 km will have a too high risk over underestimating the number of reproductive units.