| dc.description.abstract | Solem, Ø., Bjørnås, K.L., Jensås, J.G., Ulvan, E.M., Havn, T.B., Museth, J., Bergan, M.A., Tonstad, A.M., Almås, P. & Granmo, G.M. 2023. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. Årsrapport 2022. NINA Rapport 2252. Norsk institutt for naturforskning.
I perioden 2013-2022 har status hos bestandene av sjøvandrende laksefisk i Gaulavassdraget blitt overvåket gjennom ungfiskundersøkelser i hovedstrengen av Gaula og i noen utvalgte sidevassdrag. I 2022 ble det gjennomført strandnært elektrisk fiske på 27 stasjoner; 22 stasjoner i hovedstrengen av Gaula og fem stasjoner i sidevassdraget Sokna. I tillegg ble det høsten 2022 foretatt etterundersøkelser på to pilotområder for habitattiltak i nedre deler av elva med elektrisk båtfiske.
Forekomsten av ungfisk av laks i hovedstrengen av Gaula varierte, men det ble fanget både årsyngel og parr av laks på alle de 22 undersøkte stasjonene. Tettheten av lakseparr var samlet sett for Gaula i 2022 noe av det høyeste som er registrert i perioden 2013-2022 med 70,1 individer per 100 m2. I områdene rundt Støren var det i 2022 forholdsvis gode tettheter av parr (62,1 individer per 100 m2), men likevel et stykke unna tetthetene som ble funnet her i toppåret 2020 (114,1 individer per 100 m2). Tettheten av årsyngel av laks i elva var også forholdsvis høy i 2022, med 91,6 individer per 100 m2. Blant de ti undersøkelsesårene var årsyngeltettheten av laks kun høyere i 2015 og 2019. Det er derfor grunn til å anta at tettheten av lakseparr samlet sett vil holde seg stabilt eller øke noe i 2023.
De lave tetthetene av lakseparr som er registrert i de nedre delene av Gaula i løpet av undersøkelsesperioden, tyder på at det i enkelte år er lav produksjon av laksesmolt i denne delen av Gaulavassdraget. Dette skyldes trolig flere faktorer som mangel på gytefisk, begrenset skjultilgang og redusert habitatkvalitet for ungfisk. Denne om lag tre mil lange elvestrekningen utgjør en vesentlig del av Gaulas produksjonsareal, og det er derfor viktig å få et best mulig grunnlag for å vurdere produksjonsevnen i dette området. For å øke kunnskapsgrunnlaget, foreslås det å supplere strandnært elektrisk fiske med elektrisk båtfiske i nedre del av Gaula. Dette er en god måte å få samlet inn data og informasjon om dypere elveområder som det ikke er mulig å undersøke i strandnært elektrisk fiske.
Tidligere år har tetthet av lakseparr i Gaulavassdraget stort sett vært høyest i Sokna, men i 2022 ble de høyeste tetthetene av lakseparr funnet i Gaula og på elvestrekningene fra Støren og opp til Hyttfossen. For 2022 var tetthet av lakseparr i Sokna den tredje laveste som er registrert i perioden med 33,9 individer per 100 m2. Tettheten av lakseyngel i Sokna var betydelig høyere enn i 2021, og etter rekordåret 2019 de nest høyeste tetthetene som er registrert i undersøkelsesperioden (2013-2022) med 205,8 individer per 100 m2. Tetthet av lakseparr i 2022 og av årsyngel i 2021 viser som tidligere år at det med noen unntak er god sammenheng mellom registrert tetthet av årsyngel ett år og registrert tetthet av parr året etter. Den høye tettheten av årsyngel av laks i 2022 indikerer at tetthetene av lakseparr i 2023 vil øke i Sokna.
Undersøkelsene i 2022 viste i likhet med foregående år betydelig lavere forekomst av aure enn laks i Gaulavassdraget. Aureunger ble fanget på 19 av de 22 undersøkte stasjonene i Gaula, og på alle de fem undersøkte stasjonene i Sokna. For vassdraget sett under ett var tetthetene av aureunger svært lave, og for Gaula sin del noe av det laveste som er registrert i perioden 2013-2022. Ungfiskundersøkelsene viser dermed ingen positive tendenser for sjøaure i løpet av de siste årene. Situasjonen for sjøaurebestanden i Gaulavassdraget er bekymringsverdig. Gjennomsnittlig tetthet av aureunger var vesentlig lavere enn det som i senere år er funnet i andre større anadrome vassdrag som for eksempel Driva, Eira og Orkla. Fortsatt er det svært mange sidebekker som av ulike årsaker ikke produserer fisk, for eksempel som følge av oppgangsproblemer, forurensing, fysiske inngrep og andre menneskeskapte påvirkninger. For å gjenoppbygge og styrke sjøaurebestandene, må det gjennomføres tiltak i sidevassdrag, tilløpsbekker, kroksjøer og sideløp i Gaula. Tiltak for å bedre oppgangsforhold, gytemuligheter og oppvekstsvilkår for sjøaurebestandene blir viktig for å få tilbake produktivt areal som i dag er tapt. Samtidig bør overvåkingsaktivitetene fortsette for å sikre et godt forvaltningsgrunnlag for sjøaure i Gaula, og gode data for å kvalitetssikre effekten av tiltak må innhentes og følges opp.
Den 26. september 2022 ble det gjennomført elektrisk båtfiske ved Nedre Leberg og Hofstadmoen i Gaula. Dette er områder hvor det ble gjennomført fysiske habitattiltak vinteren 2022. Det ble ved hvert område fisket to stasjoner oppstrøms tiltaksområdet, to stasjoner i tiltaksområdet og én stasjon nedstrøms tiltaksområdet. Generelt var fangstene relativt lave på begge tiltaksområdene i 2022 sammenlignet med tidligere undersøkelser. I og med at tiltakene ble gjennomført i februar 2022 kan vi ikke utelukke midlertidige negative effekter av selve anleggsarbeidet. Det kan forventes at positive effekter av tiltakene vil være mer synlige i årene som kommer. Ved tiltaksområdet på Nedre Leberg ble det fanget 0,4 aure og 1,2 laks per minutt båtfiske, og ved Hofstadmoen ble det fanget 2,2 aure og 1,8 laks per minutt båtfiske Området ved Hofstadmoen ble også undersøkt i 2021 og da var fangstene betydelig høyere (2,9 aure og 5,9 laks per minutt båtfiske). Årsaken til lavere fangster i 2022 sammenlignet med 2021 kan trolig delvis forklares med svært vanskelige observasjonsforhold i 2022 (> dobbelt så høy vannføring sammenlignet med 2021, sterk vind og dårlige siktforhold).
Øvre halvdel av Gaula er svært viktige områder for å opprettholde den totale produksjonen av laks i vassdraget. Kildeområdene av Gaula skal blant annet danne grunnlaget for god bunndyrproduksjon og dermed byttedyrtilgang for ungfisk nedover vassdraget. For høy beskatning av gytefisk enkelte år, økt avrenning fra nedlagt gruvevirksomhet, og fraføring av vann fra øvre deler av nedbørsfeltet kan være tre mulige årsaker til de lave ungfisktetthetene som enkelte år har blitt registrert i denne delen av vassdraget.
Kraftutbygging i midtre og øvre deler av Gaulavassdraget har gitt fraføring av vann på strekningen fra Holta og ned til Lundesokna. I tillegg vil hurtig nedkjøring av Lundesokna, og da spesielt på vinteren og natt, kunne ha negative effekter nedstrøms samløpet med Gaula. Tidligere fiskebiologiske vurderinger har funnet at det er et smolttap i Gaula som følge av vassdragsregulering. Det anbefales derfor at det gjennomføres ytterligere og mer spesifikke undersøkelser rettet mot å tallfeste reguleringspåvirkningen på ungfisk i Gaulavassdraget.
Kjøli og Killingdal gruver i Holtålen ble nedlagt for mange tiår siden, og det er i nyere tid gjort tiltak for å hindre avrenning av tungmetaller til Gaula. Stikkprøver av vannkjemi antyder at avrenningen fortsatt ikke er under kontroll. Det er et stort behov for et mer helhetlig undersøkelsesprogram for å ta rede på forurensningssituasjonen over tid. En slik undersøkelse bør i tillegg til fisk- og vannkjemiske undersøkelser også inkludere miljøDNA og bunndyrundersøkelser. Biologiske undersøkelser gir et bedre grunnlag for å trekke konklusjoner enn det øyeblikksbildet som isolerte stikkprøver av vannkvalitet gir. Samtidig vil man også få data knyttet til næringstilbudet for ungfisk i enkelte deler av elva, og informasjon om byttedyrtilbudet gjennom året er tilstrekkelig for å opprettholde en tallrik ungfiskbestand i utvalgte områder av elva. | en_US |
