| dc.description.abstract | Bergan, M.A. 2023. Bunndyrovervåking av små vassdrag i Trondheim kommune i 2022. NINA Rapport 2256. Norsk institutt for naturforskning.
På oppdrag fra Trondheim kommune har NINA foretatt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i vassdrag i kommunen i 2022. I løpet av oktober og november dette året ble 27 bunndyrprøver samlet inn fra stasjonsområder i vassdrag av typen bekker eller små elver i kommunen. Hensik-ten var å klassifisere økologisk tilstand med bunndyr som kvalitetselement, vurdere vann-forekomstenes vann- og miljøkvalitet, og angi risikofaktorer for at miljømål ikke oppnås eller opp-rettholdes. Økologisk tilstand ble klassifisert ved bruk av forurensningsindeksen ASPT, samtidig som EPT-indeks, BMWP-indeks og dominansforhold av bunndyr også er anvendt i en samlet miljøbedømming av bunndyrfaunaen.
Av totalt 27 undersøkte stasjoner oppnådde kun en stasjon «Svært god» økologisk tilstand (Na-turtilstand) ved bruk av ASPT-indeks som klassifiseringsmetode. Videre oppnådde 16 stasjoner miljømålet om «God» økologisk tilstand. Tre stasjoner hadde noe avvik fra dette miljømålet, og ble klassifisert til «Moderat» økologisk tilstand. Sju stasjoner ble klassifisert å ha betydelige avvik fra forventet miljømål, med store vannkjemiske og/eller hydromorfologiske utfordringer, og ble klassifisert til enten «Dårlig» eller «Svært dårlig» økologisk tilstand. Flere av disse stasjonene har vannkjemisk ulevelige forhold for en rentvannskrevende, mangfoldig bunndyrfauna.
De tre mest forurensede vassdragene i Trondheim kommune i 2022 er nedre del av Søra ned-strøms Klett, nedre del av Steindalsbekken ved Bratsberg/Øvre Leirfoss og Heimdalsbekken. I Søra skyldes den svært dårlige tilstanden et uhellsutslipp av diesel og samlet belastning fra nedbørfeltet. I Heimdalsbekken er det en kombinasjon av stadige kloakkutslipp/-lekkasjer fra avløp og partikkelbelastning fra anleggsarbeid, mens for Steindalsbekken er årsaken utslipp av husdyrgjødsel til bekken.
Årlig overvåking de siste 10-15 årene viser at det kan være store årlige variasjoner i bunndyr-samfunnet i kommunens bekker, der den økologiske tilstanden varierer mellom år i mange vass-drag. Negative effekter og variasjoner i tilstand kan skyldes kjente eller ukjente utslipp siste år, lekkasjer av miljøfarlig stoff, gjødselutslipp, uregelmessig tilførsel av kloakk/sanitært avløpsvann eller anleggs-/gravearbeid nært vassdragene. Ofte er det flere faktorer i kombinasjon, såkalt samlet belastning, for mange bekker med stor menneskelig aktivitet i nedbørfeltet. Et underdi-mensjonert og utdatert avløpsnett nær mange bekker gir høy tilførsel av kloakk, spesielt i forbin-delse med overløp ved store nedbørsmengder. Med de klimaendringer vi står overfor, med mer ekstremvær, kan dette gi en forverring av miljøtilstanden i de mest utsatte bekkene i kommunen. Andre variasjoner styres av mer eller mindre naturlige forhold. Positive trender over flere år kan skyldes at tiltak for å bedre vannkvaliteten er gjennomført, og at dette har hatt gunstig for vann-miljøet.
Flere av bekkene i kommunen befinner seg i intensivt drevet landbrukslandskap. Dette gjelder spesielt bekker som drenerer til fjorden på Byneset, i Gaulosen og tidligere Klæbu, men også enkeltbekker øst for Trondheim (Ranheimsområdet). Høstpløying ser ut til å være normalt fore-kommende i de landbrukspregede områdene i kommunen, og kantvegetasjonen er ofte borte, mangelfull eller aktivt holdt nede. Drensgrøfter og rør ledes gjerne rett i bekkene. Samlet sett gir dette økt partikkelforurensning og avrenning av næringssalter gjennom store deler av året til bekkene, noe som er forsterket av milde vintre med regn og avrenning fra barmark. I 2022 av-dekkes i tillegg dårlig gjødselhåndtering og negative vannmiljøeffekter etter nydyrking. Dette gir store negative vannøkologiske effekter som nedslamming og økt begroing, som bidrar til redu-sert vannmiljøtilstand. I vassdragene vil dette påvirke biologisk mangfold av bunndyr, og gir dår-ligere gyte- og oppvekstmuligheter for laksefisk som ørret.
Med økt innslag av ekstremnedbør, styrtregn og mildere vintre i klimaprognosene, blir landbruks-tiltak mot avrenning og utbedring av vann/avløpssystemet for boligområder to viktige satsnings-områder for å bedre vannkvalitet i vann og vassdrag i Trondheim.
Det observeres for tiden stort og økende press i såvel landbruksbekker som urbane bekker i Trondheim kommune. Samtidig synes vern og ivaretakelse av vassdragsnatur å måtte vike for bl.a. lokalisering av deponier, etablering av industri-/næringsvirksomhet og vei-/byggevirksom-het. Samlet sett kan det derfor bli utfordrende å ivareta et oppfylt miljømål om minimum «God» økologisk tilstand i mange bynære vassdrag i årene som kommer. | en_US |
