Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBergan, Morten André
dc.date.accessioned2023-02-14T13:06:20Z
dc.date.available2023-02-14T13:06:20Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.isbn978-82-426-5036-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3050743
dc.description.abstractBergan, M. A. 2023. Tiltaksrettet problemkartlegging, oppfølging av gjennomførte tiltak og ungfisktellinger i små sjøørretvassdrag til Gaula. Undersøkelser i 2022. NINA Rapport 2240. Norsk institutt for naturforskning Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellinger, problemkartlegging og tiltaksoppfølging i tilløpsbekker til Gaula på strekningen Gaulosen – Midtre Gauldal i perioden august - oktober 2022. Arbeidet omfattet 40 stasjoner (avgrensede bekkeområder) i 17 forskjellige navngitte bekker og små vassdragssystemer med avrenning til Gaula. Samtidig ble også bekkestrekninger utover stasjonene undersøkt kvalitativt, problemkartlagt og/eller befart for å avdekke inngrep og belastninger som gir risiko for vannmiljøet og fisk, eller årsaker til mangel på ungfisk av laks/ørret. De beregnede ungfisktetthetene er benyttet til å gjøre en stasjonsbasert økologisk tilstandsvurdering med laksefisk som kvalitetselement i vassdragene. Samlet sett dominerer (sjø-)ørret foran laks i de undersøkte vassdragene i 2022, noe som skyldes at fokuset er rettet mot små, typiske sjøørretbekker i Gaula. Enkelte vassdrag og/eller bekkestrekninger i vassdrag er enten fisketomme eller mangler forventede aldersgrupper av enten laks- og/eller ørretunger. Årsaken kan knyttes til enten gamle eller nye inngrep og endringer i bekken eller bekkeløpet, og/eller, vannkjemisk påvirkning. Andre vassdrag har tilfredsstillende ungfisktetthet, der vannøkologisk tilstand synes god, hvilket betyr at vannkvaliteten er god nok, habitatkvaliteten mindre endret fra naturtilstand og vandringsveiene mellom Gaula og undersøkelsesområdet i bekken fungerer. Dette kommer godt fram i bekker og bekkestrekninger med god vannkvalitet, uten inngrep, endringer eller andre fysisk/tekniske belastninger. Videre kommer dette også klart fram i vassdrag der vellykkede tiltak nylig er gjennomført, der man har fått tilbake eller nærmer seg en mer naturlig, opprinnelig produksjonsevne og ungfisktetthet etter tiltak/restaurering. For 2022 trekkes først og fremst Sandbekken, Havsbakkbekken, Enganbekken, Ørbekken og Møsta fram som eksempler på vassdrag med svært positiv utvikling i ungfiskbestandene. Dette skjer etter tiltak i nedbørfeltet (Sandbekken), utbedring av vandringsveiene (Havsbakkbekken og Ørbekken), gytesubstratutlegging og habitatforbedringer (Enganbekken) eller fullrestaurering med beste praksis tilnærming (Møsta). Som i tidligere år avdekkes og registreres nye, gamle, små og store inngrep og belastninger i mange viktige sjøørretvassdrag langs Gaula. I 2022 foregikk utstrakte inngrep i anadrom strekning av to vassdrag, hhv. Varmbubekken og Kvennbekken. Begge vassdrag har kollaps i sjøørretbestandene som resultat. Videre bidro uhellsutslipp av diesel/olje til potensiell fiskedød og negative effekter for ungfisk av laks, sjøørret og ål i Søra. Noen vassdrag har store negative effekter i ungfiskbestanden av laks og ørret som trolig kan knyttes til ekstremvær i løpet av året 2022. Vinteren 2022 herjet Gyda i Trøndelagsregionen, og vassdragene Loa og Kaldvella ble kraftig påvirket av skadeflom og utspyling av elvemasser, etterfulgt av ras og utglidninger. Menneskeskapte inngrep og endringer i bekkeløpene (Kaldvella) og manipulert vannføring (Loa) har forsterket de negative vannøkologisk negative effektene i vassdragene ved slike ekstremværepisoder. Ungfisktellingene og problemkartleggingen i sidebekker til Gaula synliggjør helt konkrete behov for både små (utlegging av gytesubstrat) og mer omfattende tiltak (fullstendig restaurering, gjenåpning og/eller etablering av frie vandringsveier) i mange vassdrag i årene fremover. Mange vassdrag har dårlig habitatkvalitet etter svært gamle inngrep (utrettinger, kanaliseringer og grøftinger), og produksjonsevnen for sjøørret er derfor vesentlig redusert i dag. Den opprinnelige habitatkvaliteten i bekkene kan kun hentes tilbake gjennom bekkerestaureringer etter beste praksis. Problemkartleggingen de siste årene viser at det generelle inngreps- og forurensningsomfanget øker i Gaulavassdraget, og det er nå et voldsomt økende press på Gaulas nedbørfelt og sidevassdrag. Den relative betydningen av nye belastninger i dag er mye større nå enn for 50-100 år siden. Arealbehovet for en rekke ulike menneskelige aktiviteter og samfunnsinteresser ser ut til å overskride hensynet til bevaring og/eller styrking av vannmiljøtilstanden. Sikringsarbeider, bygging av ny vei (E6) langs Gaula, nydyrking av tidligere urørte nedbørfelt, økende virksomhet innen hogst og skogsarbeid og etablering av massedeponier i nær tilknytning til viktige sjøørret-bekker, utgjør i sum en stor og voksende risiko for irreversibel degradering og tap av areal knyttet til sjøørret og biologisk mangfold i sidebekkene. Samtidig som data- og kunnskapsgrunnlaget i Norge og verden øker for hvordan man på mest miljøvennlig og skånsom måte gjennomfører ulike samfunnsviktige aktiviteter og oppgaver knyt-tet til små og store vassdrag, ser vi altfor ofte at lite eller ingen av den kunnskapen anvendes i praksis i nedbørfeltet til Gaula. Det planlegges anleggsarbeid og graving midt i gytetiden for sjøørret og laks, bekker utformes som grøfter og kanaler etter (mer eller mindre) nødvendige sikringstiltak, det prosjekteres vandringshindrende kulverter med underdimensjonert vannkapasitet, og det foretas en rekke vannmiljø-ødeleggende aktiviteter med avrenning direkte i vass-dragene, ofte i de mest ugunstige periodene på året. Det er i 2022, som året før, klare positive effekter av ulike rettede tiltak i flere vassdrag. Det må være en prioritert oppgave å få satt i gang flere slike tiltak i en rekke sidevassdrag og bekker, for enten å bedre oppgangsforhold, styrke gytemuligheter og/eller gi bedre oppvekstsvilkår for sjøørret. Like viktig blir vern av mindre berørte vassdragstrekninger og nedbørfelt mot ytterligere inngrep, endringer og belastning. I perioden 2013-2022 er det avdekket et stort forbedringspotensial i dialogen mellom ulike myndigheter og sektorer knyttet til areal- og vannforvaltning i og langs Gaula, ikke minst med tanke på å innhente faglig relevant informasjon om vassdrag som berøres av planer, slik at viktige natur- og vassdragsverdier om mulig kan hensyntas. Med vannforskrift og internasjonale forpliktelser knyttet til ny internasjonal naturavtale, synes ansvaret hos norsk forvaltning av vann- og naturressurser å være kraftig skjerpet. Utbedring av menneskeskapte vandringshindre og -barrierer, tiltak mot forurensning, partikkelpåvirkning og nedslamming, og ulike naturhermende, habitatforsterkende restaureringstiltak, er viktige virkemidler for å styrke sjøørretbestanden i Gaulavassdraget. Slike tiltak vil bli helt avgjørende dersom det skal være muligheter for å nærme seg vannforskriftens miljømål for vannforekomster knyttet til vassdraget og dets nedbørfelt. Det må samtidig rettes et enda større fokus enn tidligere på vern av vassdrag og nedbørfelt dersom det skal være realistiske forventninger om å nærme seg fastsatte miljømål etter vannforskriften. Dersom det skal være mulighet til å bygge opp igjen en livskraftig og høstbar sjøørretbestand i Gaulavassdraget, så starter dette arbeidet i de mange tilløpsbekkene, som i dag pekes ut som nøkkelområder for sjøørreten. Dette arbeidet fortsetter videre med god forvaltning av sjøørreten i sjøen, supplert med treffende tiltak og begrensninger under sportsfiskesesongen i elva og fiske etter sjøørret indre del av Trondheimsfjorden.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.subjectsjøørreten_US
dc.subjectbekkeren_US
dc.subjectovervåkingen_US
dc.subjectproblemkartleggingen_US
dc.subjecttiltak og tiltaksoppfølgingen_US
dc.subjectvannforskriftenen_US
dc.subjectstreamsen_US
dc.subjectseatrouten_US
dc.subjectimpactsen_US
dc.subjectproblem-mappingen_US
dc.subjectmonitoringen_US
dc.subjectmitigating measuresen_US
dc.titleTiltaksrettet problemkartlegging, oppfølging av gjennomførte tiltak og ungfisktellinger i små sjøørretvassdrag til Gaulaen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber86en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2316]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel