Ranid herpesvirus 3 påvist på buttsnutefrosk. Ny amfibiesykdom konstantert på seks populasjoner av buttsnutefrosk, Rana temporaria, i Norge

Abstract

Taugbøl, A., van der Kooij, J & Origgi, F. 2023. Ranid herpesvirus 3 påvist på buttsnutefrosk- Ny amfibiesykdom konstantert på seks populasjoner av buttsnutefrosk, Rana temporaria, i Norge. NINA Rapport 2247. Norsk institutt for naturforskning. Det har lenge vært kjent at herpesvirus infiserer frosk og padde, men i hvilken grad og hvilken effekt infeksjonen har på bestandene er i stor grad ukjent. Frosk og padde infisert med Ranid herpesvirus er som regel assosiert med synlige utvendige gelelignende utvekster, men dette trenger ikke nødvendigvis alltid å være tilfelle (ulike sykdomstegn for de tre ulike kjente Ranid herpesvirusene som kan infisere amfibier). Det ble svabret 10 frosk fra Sørlie i 2021, der hele seks av ti prøver ble bekreftet positive, også fra frosk som ikke hadde synlige blemmer. En utvidet kartlegging av frosk og juvenile i 2022 påviste viruset i alle de fire geografiske områdene der det ble samlet inn frosk; Lille-hammer, Sørli, Skytta og Gjelleråsen. I tillegg ble det for første gang bekreftet positive funn fra juvenile frosk (rompetroll)- noe som indikerer at adulte frosk smitter eggene i vannet; kunnskap som kan brukes for å begrense smitteomfanget i allerede infiserte dammer. Vi har per i dag undersøkt et meget begrenset geografisk område i Norge for smitte, og det er meget begrenset kunnskap i litteraturen om konsekvenser av smitte av Ranid herpesvirus for frosk. Videre er det per i dag svært få amfibiepopulasjoner som overvåkes i Norge, så det vil være vanskelig å fange opp eventuell økt dødelighet direkte fra viruset og ikke f.eks. lav naturlig overlevelse av andre årsaker. Buttsnutefrosk er fortsatt vanlig i Norge, men bør allikevel inn i et overvåkningsprogram over populasjonstrender sammen med andre amfibier, da amfibier har blitt en svært sårbar gruppe på kort tid. En metode som kan vurderes er overvåkning av antall dyr ved standardisert innfangning og/eller telling av eggklaser, samt for eksempel genotyping av immungener (MHC-loci) for å følge opp genetisk diversitet innen populasjoner og områder.