| dc.description.abstract | Berg, M. & Bergan, M.A. 2022. Fiskebiologiske undersøkelser i Todalselva – Aure kommune. Ungfiskundersøkelser, bonitering, genetisk integritet og økologisk tilstandsklassifisering. NINA Rapport 2225. Norsk institutt for naturforskning.
Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellingene i Todalselva og Kvistdalselva i 2021, der sammenslått ungfisktetthet av laksefisk er benyttet til å gjøre en økologisk tilstandsvurdering. Innsamlede data fra boniteringen av øvre halvdel av Todalselva opp til anadrom vandringsbarriere høsten 2022, samt tilløpsbekker/elver, er anvendt i en vurdering av vassdragets egnethet (produksjonsevne) for laksefisk. Funn fra feltbefaringen av elveløpet er nedtegnet, og eventuelle uregelmessigheter/interessepunkter i form av menneskeskapte påvirkninger eller andre forhold som kan påvirke fiskebestanden i vassdraget, er registrert.
Genetisk analyser av opphav på laksunger, samlet inn fra hele anadrom del av Todalselva (jfr. Kvalitetsnormen for villaks), vil øke presisjon i vurderingene av kvalitetselementet laksefisk. Disse resultatene presenteres i en separat NINA-rapport, der et stort antall norske laksebestander er undersøkt for genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks.
På de ni el-fiskestasjonene i Todalselva og to el-fiskestasjoner i Kvistdalselva ble det til sammen fanget 212 laksunger (55 %) og 171 ørretunger (45 %). Det ble fanget fiskeunger av begge arter på alle el-fiskestasjonene, med unntak av de tre øverste områdene i Todalselva, der det kun ble registrert ørret. Det generelle bildet er at laksungene noe overraskende domineres av eldre årsklasser (≥ 1+), der kun 28 % av de fangede laksene tilhører alderskategorien 0+. Dette er imid-lertid i samsvar med funn gjort under gytefisktellingene (lysfiske) i 2020, der det ble funnet et svært lavt antall laks (n=14) sammenlignet med ørret (n=161). Tettheten av 0+ laks varierte fra 13 individ til 77 individ per 100 m2, mens eldre årsklasser (≥ 1+) laks hadde tettheter fra 5 individ til 78 individ. Av ørret dominerte årsyngel (0+) på de aller fleste stasjonene. Tetthetene av årsyngel ørret varierte fra 0 til 41 individer per 100 m2, mens eldre årsklasser (≥ 1+) hadde tettheter fra 2 til 52 individer per 100 m2 elveareal.
En samlet økologisk tilstandsvurdering med laksefisk som biologisk kvalitetselement, viser at fem av totalt ni stasjoner i Todalselva oppnår en samlet ungfisktetthet som er høyere enn grenseverdien for «Svært god» økologisk tilstand. To stasjoner oppnår «Moderat» tilstand og to stasjoner oppnår henholdsvis «Dårlig» og «Svært dårlig» tilstand. Økologisk tilstandsvurdering av ungfisktetthetene i Kvistdalselva viste tettheter innenfor henholdsvis «Svært god» og «God» økologisk tilstand. Resultatene fra de tre øverste stasjonene i Todalselva (T7-T9) viser en gradvis reduksjon i ungfisketettheter, og at laksunger er fraværende i fangstene. Samtlige av disse ligger oppstrøms et elveavsnitt der det identifiseres flere naturlige, vannføringsavhengige vandringshindre, som i sum kan påvirke mulighetene for oppvandring av gytefisk betydelig mellom år. Videre var den øverste stasjonen (T9) tørrlagt ved feltbefaring i 2022, og kan forklare de lave tetthetene året før, samt fravær av årsyngel.
Bonitering av øvre halvdel av Todalselva og sideelver opp til den naturlige vandringsbarrieren for sjøvandrende laksefisk viser et uberørt og intakt vassdrag, med tilnærmet lik naturtilstand over det hele. Elveløpet er spesielt variert, med arealer egnet for gyting, oppvekstareal for eldre fiskeunger og standplasser (kulper og dyprområder) i umiddelbar nærhet til hverandre. Rekrutteringsforholdene for laksefisk vurderes samlet sett som svært gode. Gytefisktellinger utført i nedre halvdel av Todalselva høsten 2020 gir det samme bildet av denne strekningen, med na-turlig gode produksjonsbetingelser for laksefisk. Sideelvene Kvistdalselva, Fjellsbekkelva, Sleipåa og Bølielva har viktige funksjoner for fiskesamfunnet i hovedelva. Samtlige vurderes å ha naturtilstand, med naturlige vassdragskvaliteter som på hver sin måte optimaliserer fiskeproduksjon av laksefisk. Våre undersøkelser viser at Todalselva har en anadrom strekning på 7,3 kilometer. Dette er om lag 500 meter lengre enn det som er oppgitt i Lakseregisteret. Sideelvene Bølielva (0,2 km), Sleipåa (1,2 km), Fjellsbekkelva (0,35 km) og Kvistdalselva (0,8 km) bidrar med ytterligere 2,5 kilometer elvestrekning for sjøvandrende laksefisk.
Feltbefaring høsten 2022 avdekker en om lag 200 meter lang sammenhengende strykstrekning, lokalisert 5,3 kilometer opp i Todalselva. Elvepartiet har flere vertikale fall/fosser, som forhindrer laks og sjøørret fra å bruke de øverste delene av vassdraget til gyte – og oppvekstområder. Det anbefales å se på muligheter for å iverksette fysiske tiltak på den angitte elvestrekningen, med det formål at laks og sjøørret skal kunne vandre fritt forbi, slik at oppstrøms elvearealer kan anvendes som utvidede gyte- og oppvekstområder.
Historisk har det foregått en del myrgrøfting med etablering av plantefelt for barskog langs de midtre delene av Todalselva. Videre er et masseuttak ved Todalssetra og ved utløpet av Fjellsbekkelva andre synlige inngrep knyttet til vassdraget (Dolmen 1989). En sumvurdering av inngrepsomfanget tilsier at de har liten innvirkning på det ferskvannsøkologiske miljøet i vassdraget.
De samlede resultatene fra Todalselva med sidevassdrag viser et elvesystem i tilnærmet naturtilstand, med få menneskeskapte påvirkninger. Dette skyldes delvis den geografiske lokaliseringen av vassdraget, men er i stor grad knyttet til at vassdraget ble vernet mot kraftutbygging allerede i 1993. Sistnevnte har vært avgjørende for å begrense nye inngrep, og er et svært godt eksempel på viktigheten av å verne natur. Til tross for dette, finnes trusselfaktorer i fjord - og havområdene for fiskebestandene i vassdraget. Dette er viktige habitater som laks og ørret brukes til sin næringsvandring og øvrig livshistorie, der lakselus og genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks nevnes særskilt. Det vil derfor være svært viktig å verne Todalselva og resten av nedbørfeltet for nye inngrep. Med bakgrunn i resultatene fra undersøkelsene vil en faglig anbefaling være å innlemme Todalselva som referansevassdrag for sjøørret for vannområde Nordre Nordmøre. | en_US |
