Overvåking av fjellrev i Norge, Sverige og Finland 2022

Abstract

Overvåking av fjellrevbestanden har pågått i Norge, Sverige og Finland i flere tiår. På oppdrag fra Miljødirektoratet i Norge og Naturvårdsverket i Sverige ble pågående overvåking av fjellrev i de to landene samkjørt fra og med 2018. Det ble utarbeidet en felles metodikk og standardiserte retningslinjer for hvordan overvåkingen skal gjennomføres, med mål om å oppnå robuste og entydige bestandsestimater for den grenseoverskridende fjellrevbestanden. Fra og med 2022 inngår også overvåkingsresultatene fra Finland. Overvåkingsprogrammene i de tre landene dokumenterer bestandsutviklingen over tid, og er det viktigste grunnlaget for å evaluere bevaringstiltakene som gjennomføres for å redde arten i Fennoskandia. I 2022 ble det dokumentert 164 kull av fjellrev i Fennoskandia, av disse var 72 i Norge, 91 i Sverige og ett i Finland. Kullene var spredt over 18 fjellområder fra Varangerhalvøya i nord, til Hardangervidda i Sør-Norge. Av disse var hele 124 av kullene i grenseoverskridende fjellområder. Beregningen basert på bestandsmodellen viser at fjellrevbestanden nå teller 559 voksne individer (412 til 706, 95 % konfidensintervall) siste tre-årsperiode (2020-2022). Antall fjellrevkull og kullstørrelse hos fjellrev er kjent for å følge svingningene i smågnagerbestandene; få og små kull i bunnår, mens det er mange og store kull i år med mye smågnagere. Den geografiske fordelingen av fjellrevynglingene sommeren 2022 speiler også forekomsten av smågnagere, men det er litt overraskende at det slår til med rekordmange fjellrevynglinger fra Nordland/Västerbotten og nordover allerede i år, da smågnagere og lemen beskrives som bare å være i oppgangsfase. I Helags-Kjølifjellet/Sylan var det et yrende toppår for lemen, mens tettheten av smågnagere sør i Norge var på vei ned. Vinteren 2022 ble det satt ut 25 fjellrever fra Avlsprogrammet i Nord-Troms, i grensetraktene mot Finland og Sverige for å forsterke den nordligste regionen. Dette ser ut til å ha bidratt til økt aktivitet, særlig på finsk side, men også i IndreTroms/Råsto. Bestandsutviklingen for fjellrev i Fennoskandia har som helhet vært svært positiv, fra å være bare 40 - 60 individer rundt år 2000, til et anslag på 559 voksne individer i 2022. Det er tydelig fremgang i de fleste delbestandene som har intensive tiltak for å bevare arten. Overvåkingsprogrammene har de seneste årene dokumentert ny-etablering i flere fjellområder. Dette innebærer at avstanden mellom delbestandene reduseres, og vi observerer nå oftere at rever flytter mellom delbestandene. Alle delbestandene i Fennoskandia er imidlertid fortsatt å anse som for små til å være levedyktige på lang sikt, og som det framkommer av rapporten er det mest kritisk for fjellreven i nord. Det er lang avstand mellom Saltfjellet-Junkeren/Vindelfjällen-Arjeplog og Varangerhalvøya, og de seks delbestandene som kunne knyttet disse tettere sammen er alle svært små. Det er viktig å opprettholde intensiviteten i tiltakene i hele utbredelsen i Fennoskandia og kanskje også vurdere å styrke tiltakene der en ser at bestandsutviklingen går sakte.

Monitoring of the Arctic fox population has been ongoing in Norway, Sweden and Finland for decades. On behalf of the Norwegian Environment Agency in Norway and the Swedish Environmental Protection Agency, ongoing monitoring of Arctic foxes in the two countries was coordinated from 2018 onwards. A joint instruction was developed for monitoring Arctic foxes in Norway and Sweden. The objective of harmonizing the monitoring was primarily to establish unambiguous methods that could provide a basis for robust population estimates of the trans-boundary Arctic fox population. From 2022, the monitoring results from Finland are also included. The monitoring programmes in the three countries document population trends over time and are the most important basis for evaluating the conservation measures implemented to save the species in Fennoscandia. In 2022, 164 litters of Arctic foxes were documented in Fennoscandia, of which 72 were in Norway, 91 in Sweden and one in Finland. The litters were spread over 18 mountain areas from the Varanger peninsula in the north of Norway, to Hardangervidda in southern Norway. Of these, as many as 124 of the litters were in boarder areas. The calculation based on the population model reveals that the Arctic fox population now counts 559 adult individuals (412 to 706, 95 % confidence interval) in the last three-year period (2020-2022). The number of Arctic fox litters and their litter sizes are known to follow the fluctuations in small rodent populations; few and small litters in bottom years, while there are many and large litters in rodent peak years. The geographical distribution of arctic fox breedings during the summer of 2022 also reflects the occurrence of small rodents, but it is somewhat surprising that so many arctic fox litters were documented from Nordland/Västerbotten and northwards, as voles and lemmings are described as being in the increase phase. In Helags-Kjølifjellet/Sylan it was relatively high densities of lemmings, while the density of small rodents in the south of Norway was on the decline. This winter, 25 arctic foxes born in 2021 were released in Norway from the Captive Breeding Programme close to border areas with Finland and Sweden to reinforce the northernmost region. This seems to have contributed to increased activity, especially on the Finnish side, but also in Indre Troms/Råsto. The population development for Arctic foxes in Fennoscandia has been very positive, from being only 40 - 60 individuals around the year 2000, to an estimate of 559 adult individuals in 2022. Most subpopulations that have intensive conservation measures are increasing. In recent years, the monitoring programmes have documented new establishments in several mountain-ous areas. By this, distances between the sub-populations are shortened, and we now observe more often that foxes move between sub-populations. However, all sub-populations in Fennoscandia are still considered too small to be viable in the long term, and as the report shows, it is most critical for arctic foxes in the far north. The distance between Saltfjellet-Jun-keren/Vindelfjällen-Arjeplog and Varangerhalvøya is long, and the six sub-populations that could tie these closer together are all very small. It is important to maintain the intensity of the conservation actions throughout Fennoscandia and perhaps also consider strengthening the measures where it is observed that population development is slow.