| dc.description.abstract | Bremset, G., Holthe, E., Kanstad-Hanssen, Ø., Lo, H., Jensås, J.G., Karlsson, S., Museth, J., Tønder, T.S. & Ulvan, E.M. 2022. Fiskebiologiske undersøkelser i Røssågavassdraget. Årsrapport for 2021. NINA Rapport 2036. Norsk institutt for naturforskning.
Norsk institutt for naturforskning (NINA), Skandinavisk Naturovervåking (SNA) og Veterinærinstituttet (VI) har fått i oppdrag å gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser i Røssågavassdraget i perioden 2021-2025. Undersøkelsesprogrammet omfatter blant annet kartlegging av fysiske forhold i et område med habitattiltak, ungfiskundersøkelser med elektrisk fiske, merkestudier for å kartlegge vandring hos ungfisk, otolittanalyser og genetiske analyser for å evaluere tilslag på utsettinger, samt gytefiskundersøkelser og skjellanalyser av voksenfisk. Årsrapporten omfatter resultater fra alle feltbaserte undersøkelser som er gjennomført i Røssåga og Leirelva i løpet av 2021.
Det er gjort skjulmålinger innenfor tiltaksområdet fire ganger i løpet av perioden 2016-2021. Det har vært en nedgang i skjulkapasitet i løpet av perioden. I 2016 var det i gjennomsnitt 15,7 skjulenheter per arealenhet, noe som tilsier høy skjulkapasitet og et område svært godt egnet som oppvekstområde for eldre ungfisk. Skjulkapasiteten avtok til 9,7 skjulenheter i 2018 og har ligget i området åtte-ni skjulenheter per arealenhet i 2020 og 2021. Dette nivået tilsier middels høy skjulkapasitet for eldre ungfisk. Mellom 2016 og 2018 var nedgangen i skjul spesielt synlig på den nederste halvdelen av elvestrekningen, mens mellom 2018 og 2021 har nedgangen vært størst i de øvre deler av tiltaksområdet. Basert på inventeringene i 2021 estimeres det teoretiske produksjonspotensialet i tiltaksområdet å være i størrelsesorden 1 400-2 100 smolt, med en middelverdi på om lag 1 800 individer.
Under elektrisk båtfiske på 22 stasjoner fordelt over hele lakseførende strekning i Røssåga, ble det i august 2021 fanget til sammen 1 768 individer av fire arter. Dette er de klart høyeste fangstene siden elektrisk båtfiske første gang ble gjennomført i 2016. Laks og aure var de klart dominerende artene i fangstene i 2021, og det var bare på to stasjoner at det ikke ble fanget ungfisk av laks eller aure. Ut fra fangst per innsatsenhet var forekomsten av både laksunger og aureunger høyere enn i undersøkelsesperioden 2016-2020. Laksungene fordelte seg i lengdespennet 32-175 millimeter, hvorav den høyeste andelen (48 %) var i lengdespennet 56-85 millimeter. Lengdefordelingen av aureunger fulgte et vanlig mønster med avtakende mengde ungfisk med økende alder.
I august 2021 ble det gjennomført strandnært elektrisk fiske på sju stasjoner i Sjøforsløpet i Røssåga. De samme stasjonene ble undersøkt i perioden 2018-2020. Det var en stor nedgang i samlet fangst fra 2020 til 2021, fra 459 laksunger og 113 aureunger i 2020 til 45 laksunger og fem aureunger i 2021. Estimert tetthet av henholdsvis årsyngel av laks og eldre laksunger i 2021 var på 4,2 og 7,1 individer per 100 m2. Hos aureunger var estimert tetthet av årsyngel 1,2 individer, mens gjennomsnittlig tetthet av eldre aureunger var 0,3 individer per 100 m2. Selv om ungfisktetthetene var lave i 2021, var tetthetene av laksunger de nest høyeste som er funnet i Sjøforsløpet siden undersøkelsene startet.
Tetthetene av laksyngel i Leirelva var noe lavere i 2021 enn i de to foregående årene. I 2021 var gjennomsnittlig tetthet av laksyngel 32 individer per 100 m2. Tetthetene av eldre laksunger har vært forholdsvis stabile i senere år, med en gjennomsnittlig tetthet på 3,5 individer per 100 m2 i 2021. Tetthetene av aureyngel har økt jevnt og trutt siden undersøkelsene startet i 2017. Med unntak av en liten økning i 2021, har tetthetene av eldre aureunger vært forholdsvis stabile i undersøkelsesperioden. Tetthetene av årsyngel av aure var 89 individer per 100 m2 i 2021, noe som er den høyeste tettheten som er registrert så langt i undersøkelsesperioden. Tetthetene av eldre aureunger var 11 individer per 100 m2. Dette er noe høyere enn i de foregående årene, og samsvarer godt med høye tettheter av årsyngel i 2020.
Grunnet mangelfull merking ble det nødvendig å kombinere flere metoder for å identifisere utsatt fisk. I tillegg til identifisering av otolittmerkete og fettfinnemerkete laksunger, ble det gjennomført genetiske analyser for å identifisere umerkete helsøsken eller halvsøsken av utsatt fisk. Det ble analysert otolitter fra 248 laksunger fanget i Røssåga i 2021. Samlet andel utsatte laksunger var 28,2 %. Av fisk som kunne aldersbestemmes var det høyest innslag av utsatte individer blant årsyngel (30,6 %). Hos ettåringer og toåringer ble det funnet 14 individer som var finneklipt med ikke otolittmerket. Tilsvarende ble det funnet sju laksunger med ukjent alder som var fettfinneklipt og ikke otolittmerket. Under elektrisk båtfiske ble det registrert til sammen 94 laksunger (lengder fra 97 til 168 mm) som var merket med fettfinneklipping. Aldersanalyser viste at gruppa besto av ettåringer, det vil si laksunger som klekket våren 2020 og satt ut i 2021. Innslaget av utsatte laksunger i Røssåga i 2021 er det høyeste som er funnet siden undersøkelsene startet i 2016. Dette kan muligens tilskrives endring i utsettingsstrategi fra ufôret til startfôret årsyngel i 2019.
Høsten 2021 ble det registrert 173 gytelakser og 246 antatt gytemodne sjøaurer i Røssåga, på den om lag 4,7 kilometer lange elvestrekningen mellom Sjøforsen og Leirelva. Mellomlaks (3-7 kg) var den dominerende størrelsesgruppen, med et innslag på om lag 45 % blant registrerte gytefisk. Dette er på samme nivå som har vært vanlig for hele perioden 2008-2021, der gjennomsnittlig innslag av mellomlaks har vært i underkant av 44 %. Generelt sett ble det registrert mer gytelaks i perioden 2008-2013 enn i perioden 2016-2021. Når det gjelder sjøaure har ikke resultatene vært like entydige, siden det har vært store mellomårsvariasjoner i løpet av undersøkelsesperioden. I de fleste årene har registreringene ligget i området 200-400 sjøaurer, med unntak av to år da nivået har ligget på over 600 individer. Av 73 voksne lakser som kunne bestemmes til opphav ut fra skjell og otolitter, var det 42 naturlig produserte (58 %), 14 utsatte (19 %) og 12 usikre utsatte eller ville individer (16 %). I tillegg ble fire individer karakterisert som rømt oppdrettsfisk (6 %).
For å kunne gjennomføre habitatkartlegging og strandnært elektrisk fiske i tiltaksområdet, må driftsvannføringen i kraftverket være på et minimumsnivå når feltarbeidet gjennomføres. En uheldig og utilsiktet effekt av dette er tørrlegging av tidligere vanndekte arealer. Omfanget av tørrlegging er spesielt stort i strandnære områder på venstre side i de nedre delene av Sjøforsløpet. I disse områdene ble det under feltarbeidet i august 2021 observert en god del stranding av laksunger. Det er viktig å høste erfaringer i løpet av undersøkelsesperioden, for å kunne minimalisere utilsiktet dødelighet på ungfisk som følge av undersøkelsene. Omfanget av stranding og potensialet for strandingsrelatert dødelighet kan trolig reduseres betydelig dersom nedkjøringen av kraftverket skjer over lengre tid. Tilsvarende vil strandingspotensialet bli mindre om den reduserte driftsvannføringen er i en gunstig periode av tidevannssyklus. | en_US |
